Lover kniven på strupen. Uten ultimatum. / Bjørnar Moxnes

AV SELMA STORMYREN LARSEN

– Under mandagens partilederdebatt sa du at Rødt vil halvere oljenæringa innen 2030. Hvor mye skal dere kutte i klimagassutslipp, sett at dere får det som dere vil?

– Vi ønsker å øke klimamålene. Det vi går inn for, er 70% kutt innen 2030. De store kuttene må skje i tre sektorer: olje og gass, transport og innenlandsindustrien gjennom elektrifisering. 

– Når du snakker om en rettferdig klimapolitikk, hvem omfattes av dette rettferdighetsbegrepet? Er det nordmenn i vår tid vi snakker om? Hele verdens befolkning?

– Klimarabatten handler om det vi tar inn fra folk i Norge, så den vil jo betales tilbake til de som bor her. Men når vi sier at vi ønsker å stanse oljeleiting og trekke tilbake 23., 24. og 25. konsesjonsrunde, handler det om å bidra til globale klimakutt. Det er jo et av de store paradoksene i norsk miljøpolitikk: De fleste andre partier vil bruke 40–50 milliarder kroner på å grønnvaske olje- og gassnæringa med elektrifisering fra land. Men det vil ha marginal effekt på de globale utslippene, for da eksporterer vi bare mer av gassen. Vi mener internasjonal solidaritet går hånd i hånd med en rettferdig klimapolitikk. 

– Mange av velgerne deres, ikke minst Rød Ungdom, ble skuffa da dere kvitta dere med sluttdatoen for stans i norsk oljeproduksjon i vår. Sett at dere havner over sperregrensa: Er det noen områder av klimapolitikken dere ikke vil gi dere på?

– Vi ønsker å stanse all oljeleiting. Det er viktig, men det vil ha null effekt før utpå 2030-tallet – og vi skal kutte 70%. Så det er en rekke andre krav som er viktige for å få gjort noe . Vi vil ha elektrifisering av fastlandsindustrien, nullutslipp innenfor transport, samferdsel, fornye hele fergeflåta vår, sørge for tilstrekkelig ladeinfrastruktur, tilrettelegge for overgang til utslippsfri transport, satsting på solenergi, satsing på å ruste opp vannkrafta vår og geotermisk energi. 

– Men det er vel liten tvil om at klimapolitikk ikke er først i rekka av ting dere skal få gjennom – det kommer etter profittfri velferd, høyere skatter til de rikeste? 

– Det er helt utenkelig at Rødt vil støtte en regjering som ikke får ned utslippene raskt nok og kraftig nok. Helt utenkelig. Klima er skyhøyt på lista vår. Jeg kunne tenkt meg å stille ultimatum på veldig mange saker, jeg: fattigdom, velferd, sikre at de som har blitt svikta av skiftende regjeringer, får anstendige livsvilkår. Det mener jeg går hånd i hånd med å sloss for en rettferdig miljøpolitikk. I valgkamp driver vi ikke med å stille ultimatumer, men med en rekordsterk Rødt-gruppe på Stortinget, vil det bli en helt ny kraft inn i kampen for rettferdighet og utslippskutt. 

OLJELOBBYEN ER BREMSEKLOSSEN

– Nå har dere nettopp kommet med et utspill om at dere vil ha en folkeavstemning om klimapolitikk. Vil ikke det låse dere til en avtale og ta fra dere virkemidlene til forhandling dere har på Stortinget?

– Tvert imot. Problemet i dag er heller at partiene lover og lover – og vedtar masse planer, og så følges det ikke opp. Det er det vi risikerer: stillstand og fortsatt stø kurs mot klimakatastrofe. Hvis vi mener at noen saker er så viktige at folk må få si sin mening om det og legge press inn mot ny regjering, ja, så er klima en sånn sak. Vi tror ikke det er folk flest som er bremseklossen – vi tror det er oljelobbyen som er bremseklossen. 

– Du har tro på en folkeavstemning lagt fram av regjeringen til tross for at det mest sannsynlige ser ut til å bli en Arbeiderparti- og Senterparti-dominert regjering? 

– Ja, for de må jo forankre det i stortinget før det går videre til folkeavstemning. Da må de faktisk sørge for kraftfulle nok utslippskutt og en rettferdig nok politikk til at vi blir med på det. 

– Et viktig poeng for mange av dem som mener diskusjonen om en sluttdato for norsk oljeproduksjon er fånyttes, er at markedskreftene uansett vil gjøre olje ulønnsomt. Men Rødt stoler vel ikke på markedskreftene?

– Nei, og det er derfor en avgjørende del av vår miljøpolitikk er at staten må gå foran med investeringer for å bygge opp nye næringer. Vi kan få titusenvis av jobber innen karbonfangst og -lagring, hydrogen og batteriproduksjon, men det kommer ikke ved å sitte stille og vente på markedet. Det har vi ikke tid til. Og jeg tror heller ikke vi får med oss folk hvis vi sier til de 200 000 som i dag får sitt levebrød fra olje og gass at «vår plan er å sende dere på Nav og håpe at markedet fikser nye jobber». Det trengs en styrt og planmessig nedbygging av olje- og gassnæringa, samtidig som vi får en planmessig og styrt oppbygging av grønne jobber. 

TYDELIG NOK I KOMMUNIKASJONEN?

– Den planmessige oppbyggingen av grønn industri innebærer for dere et absolutt nei til all vindkraft, også til havs. Er det forenlig?

– Ja, det har vi vist i planen vi har lagt fram på Stortinget. Vårt nei til havvind er begrunna i et føre-var-prinsipp, hvor vi har merka oss Fiskarlagets kraftige advarsler om at det kan gå utover hele fiskeindustrien, som også er en evig fornybar ressurs. Men når havvind først bygges ut, har vi kasta oss inn i kampen på Stortinget om hvordan det skal skje. Vi har et standpunkt mot det, men også en politikk på at når dette skjer, er det viktig å sikre at oppdragene går til norske verft, at vi sikrer fellesskapets interesser. 

– Er det også en innstilling du har til andre klimatiltak dere lover, at dere kan forhandle om dere ikke får viljen deres? Er dere villige til å fire på andre krav?

– Vi vil alltid prøve å komme så langt vi kan, og så vil styrken vi får i valget avgjøre hvor langt vi kommer. Helst ønsker vi inn i en avtale med en ny regjering, sånn som de har i Danmark, som jo har bundet opp den danske regjeringa for å kutte utslipp, få ned ulikhetene og sikre velferden. 

– Mener du selv at du er tydelig nok i kommunikasjonen om hvor alvorlige klimaendringene er, også etter det vi har fått fastslått fra den ferske IPCC-rapporten? Hvilke strenger vil du spille på: drømmen om bedre verden, frykta for krise og kollaps, eller solidaritet?

– Vi må ta innover oss at rapporten viser at det blinker kode rød for menneskeheten, og at vi må lykkes med det som er den vanskeligste oppgaven i vår tid. Og så har jeg veldig tro på at rettferdighet er avgjørende for å få med oss folk, og at fellesskapet tar ansvar for ny industri og nye miljøvennlige jobber. Uten det lykkes vi ikke.  

/ Selma Stormyren Larsen jobber som kulturjournalist i Klassekampen og har bakgrunn fra litteraturvitenskap og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo – og har et hjerte som banker vel så hardt for klimakamp.

 

// Med støtte fra Fritt Ord vil Forfatternes klimaaksjon bringe en rekke intervjuer med ledende norske politikere før Stortingsvalget. Vi takker!

Comments are closed.

Powered by WordPress.com.

Up ↑