Olje i solnedgang / Lene Westgaard-Halle (H)

AV SELMA STORMYREN LARSEN

– Hva var din reaksjon på IPCC-rapporten? Hva snakket du med dine partikolleger om da?

– Rapporten bekrefter det vi allerede vet, men i enda sterkere grad: at de menneskeskapte klimaendringene er et av de aller største problemene verden står overfor. Vi ser at konsekvensene av dem setter hele livsgrunnlaget vårt på spill. Det handler ikke bare om å være for eller imot tiltakene: Dette kommer til å endre livene våre. Det tror jeg kanskje ikke alle har tatt ordentlig innover seg.

– Hva skal til for at folk tar det innover seg?

– Vi har et veldig godt liv i Norge, vi har et stabilt økonomisk system og et godt styresett uavhengig av hva man stemmer på. For det store flertallet er livet fint. Vi ser kanskje ikke den umiddelbare klimarisikoen – men jeg er bonde, så for meg vil det kunne få ganske alvorlige økonomiske konsekvenser innen kort tid.

– De siste 30 årene har vi hatt en aktiv klimapolitikk, og vi har visst om klimaendringene lenge, uten å kutte mer enn fire prosent. Har politikken løsningene?

– Ja, men ikke aleine. Vi må gjøre det sammen med næringslivet og folk flest, for det hjelper ikke at vi politikere har mange mål hvis ikke noe gjør jobben. Men politikken må gjøre det mer attraktivt å velge grønt. Vi kan skape markedene, gjøre det lønnsomt med karbonfangst og -lagring og hydrogen. Jeg er litt klimahippie og har vært det i Høyre i noen år – og det er ingen hemmelighet at høyre ikke akkurat var det fremste klimapartiet for ti, femten år siden. Det er ikke et ord vi bruker i Høyre veldig ofte, men det har skjedd noe på grensa til en revolusjon: Nå snakker vi om klima i annenhver setning. Det gir meg håp på vegne av politikken.

Du snakker om å gjøre grønne næringer mer attraktive. Er det ikke et poeng også å gjøre sorte næringer, petroleum, mindre attraktive?

– Jo, definitivt. Det er derfor vi har foreslått å tredoble CO2-avgifta. Da bruker du både pisk og gulrot samtidig: Det blir mindre attraktivt å være grå og mer å være grønn. Vi må definitivt tørre å ta avgiftssystemet i bruk. Nå tar vi grep i oljeskatteregimet, som også sikrer oss økonomisk, ved at vi ikke har altfor gunstige ordninger for oljebransjen.

– Du legger vekt på «altfor»: Etter at endringene i oljeskatten ble lagt fram i sin helhet, gikk flere naturvernorganisasjoner ut og sa at den tross alt ikke gjør så stor forskjell for klimaet – også fordi endringene vil gi økte inntekter til oljebransjen på kort sikt?

– Det er ansvarlig økonomisk politikk. Diskusjonene vi har hatt om oljeskatteregimet, bør først og fremst handle om økonomi. Er målet at vi skal slutte å leite etter olje, som noen ønsker, må man politisk vedta det – det skal man ikke gjøre gjennom oljeskatteregimet. Dette handler om økonomien til Norge. Oljeskatteregimet ble laget i en tid da oljesektoren var på vei opp. Nå er oljesektoren på vei ned, vi er inne i solnedgangen. Da må oljeskatteregimet reflektere det, men det er ikke noe virkemiddel for å redde klima.

Mange sier at lille Norge ikke kan redde verden. Helt ærlig syns jeg det er lite ambisiøst, for jo, det kan vi faktisk.

– Har dere noen klimatiltak dere ikke er villig til å legge på forhandlingsbordet, sett at det blir helomvending på målingene og dere skal danne regjering,blant annet med Frp?

– Det jeg tror veldig mange glemmer, er at Frp har ført en mer offensiv klimapolitikk enn de rødgrønne noensinne gjorde i regjering. Jeg tror det er mange der som er opptatt av bærekraft og økonomisk verdiskaping, men det vi nok måtte ha forhandlet om, er at det skal bli dyrere å forurense og billigere å velge grønt. Den grønne transportrevolusjonen vil fortsette å være viktig for oss. I tillegg handler det om å skape markedene: Framtidas klimaløsninger i verden er vi arnestedet for. Mange sier at lille Norge ikke kan redde verden. Helt ærlig syns jeg det er lite ambisiøst, for jo, det kan vi faktisk. Ikke ved å kutte våre norske utslipp, men gjennom å skape markedene.

– Du sier at dere har fått til mye bra med Frp i regjering, men vi har i virkeligheten ikke kuttet mer enn 4 prosent siden 1990-tallet. EU har kuttet 24 prosent. Er vi så flinke som dere sier?

– Jeg er helt enig i at det går for treigt. Det må gå mye fortere enn det har gjort til nå. Men nå tror jeg det politiske Norge og folk flest er mer klare for det. Vi står på kanten av det disruptive – nå skyter det virkelig fart. Samtidig skal vi huske på at vi har vannkraft i Norge. Det er lettere kutte utslipp ved å legge ned kullkraftverk i Europa enn det er for oss, som har rein kraftproduksjon.

– Dere er ett av to partier som fortsatt vil konsekvensutrede havområdene utafor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det mener dere er fornuftig også etter IPCC-rapporten?

– Ja. Det er ikke noen hemmelighet at jeg har gått i bresjen for ikke å konsekvensutrede, men Høyre mener fortsatt det. Det er jo ikke oljeleting eller boring, det er en konsekvensuredning.

– Ja, men med tanke på oljevirksomhet. Tror dere det fremdeles har støtte i befolkningen?

– Foreløpig har det det, men jeg tror vi kommer til å se en dreining. Foreløpig har vi også støtte for å leite etter olje i befolkningen, men jeg tror også vi vil se en endring. Det kommer ikke bare være på grunn av klima, men også natur, som for eksempel i LoVeSe. Jeg tror også det vil skje på grunn av økonomi. Hvis det blir sånn at staten må bære en stor andel av det økonomiske ansvaret, blir nok folk mer skeptiske. 

– Avventer dere rett og slett markedet?

– Nei, at vi avventer markedet er ikke riktig. Akkurat for LoVeSe er vi for en konsekvensutredning, punktum. Personlig vil jeg bli overrasket om det blir noe av oljeleting i de områdene. Men jeg, som er lidenskapelig opptatt av klima, er også lidenskapelig opptatt av god økonomi. Hvis det er etterspørsel etter olje og gass, og noen er villig til å levere det, blir det ikke riktig at Norge kutter leiting. Det betyr bare at vi flytter utslipp.

– Det er det motstridende forskning på?

– Det er jo ikke egentlig det. De eneste som sier at utslippene vil gå ned, er SSB. Det er ikke en rapport en gang, bare en kort tekst. Den er ikke veldig tydelig heller. Men uavhengig av forskningen er det ganske enkel logikk: Er det etterspørsel etter olje og gass, vil noen levere olje og gass.

Med mindre du lever et perfekt grønt liv, har du nærmest ikke rett til uttale deg.

– Man kan innvende at satsingen på grønne næringer krever et sterkt signal om at oljealderen er over?

– Nei, jeg tror det er overvurdert. Det tar oppmerksomhet bort fra den ordentlige politikken, som er alle tiltakene vi må gjøre på etterspørselssida.

Høyre gjentar til stadighet at utslippene er de laveste siden 1993. Det stemmer, men marginene er nokså små. Bare fra 2018 til 2019 gikk utslippene til EU ned med 3,7 prosent, nesten like mye som vi har kuttet siden 1990. Er det en redelig framstilling av status?

– At utslippene går ned, er jo fakta. Sammenliknet med veldig mange andre land, gjør vi det bedre. Nå er problemet med debatten at for mange snakker om at livet skal bli kjipere, at vi må slutte med så mange ting. Det tror jeg ikke noe på. Der legger venstresida ideologi inn i klimapolitikken, uten at det gir den beste klimapolitikken. De sier at vi må kutte ut vekst. Jeg mener at økonomisk vekst er en helt avgjørende forutsetning for å løse klimakrisa. Koronakrisa er det ultimate eksemplet på det: Da hadde vi negativ BNP, men utslippene gikk ikke i nærheten av så mye ned som vi trenger at de skal gjøre. Vi er nødt til å ta markedet i bruk. Den retorikken spesielt MDG har lagt til seg i denne valgkampen, mener jeg er såpass ekstrem at den skremmer helt vanlige folk vekk fra klimapolitikken. Med mindre du lever et perfekt grønt liv, har du nærmest ikke rett til uttale deg.

– Selv hevder MDG at de vil overføre det ansvaret til politikerne, så byrden nettopp ikke legges på enkeltmennesker?

– Ja, men samtidig sier de at du er klimaskeptiker hvis du er for oljeleiting. Hvordan får det oljearbeidere på Vestlandet til å føle seg? Jeg er veldig grønn, men jeg forstår hvorfor folk reagerer på den retorikken. Med mindre du stemmer MDG og spiser bønner til lunsj, er du liksom ikke bra nok. Per Espen Stoknes, MDG-medlem og psykolog, har skrevet om dette: Hvis terskelen blir for høy, blir folk resignert. Det er farlig. Vi er nødt til å vise at det er enkelt å være klimavennlig i hverdagen og at vi vil legge til rette for det, at det kommer til å gå busser oftere og bli billigere med elbil.

– Mener du at ditt eget parti kommuniserer det i tilstrekkelig grad?

– Det er måten vi kommuniserer på: at vi skaper arbeidsplasser, at det blir billigere å velge grønt – samtidig som at det blir dyrere å velge grått. Vi ønsker å gjøre hverdagen enklere for folk flest. Vi snakker om det positive som kan komme ut av det for deg og meg.

/ Foto: Høyre

/ Selma Stormyren Larsen jobber som kulturjournalist i Klassekampen og har bakgrunn fra litteraturvitenskap og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo – og har et hjerte som banker vel så hardt for klimakamp.

// Med støtte fra Fritt Ord vil Forfatternes klimaaksjon bringe en rekke intervjuer med ledende norske politikere før Stortingsvalget. Vi takker!

Comments are closed.

Powered by WordPress.com.

Up ↑