Neste stopp Strasbourg / Simon Balsnes, Natur og Ungdom

Ett år er gått siden Høyesterett ga grønt lys for mer oljeleting. Klimasøksmålet var et nederlag for fremtidige generasjoners rettigheter, men tap skal snus til seier når vi klager Norge inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Gjennom fire år tråklet flere generasjoner av klimaaktivister fra Natur og Ungdom klimasøksmålet gjennom det norske rettsvesenet. Tusenvis av timer med frivillig arbeid er lagt ned for å skape oppmerksomhet, nå ut i pressen, organisere markeringer over hele landet og samle inn penger. Hvorfor? Fordi vi håpet at rettssystemet skulle beskytte oss mot en fremtid vi frykter. Vi håpet at §112, Grunnlovens miljøparagraf, skulle verne mot kortsiktig og oljekåt politikk.

I løpet av prosessen har klimaspørsmålet fått mer oppmerksomhet i den norske debatten.  I 2019 streiket titusenvis av norske ungdommer i protest mot at politikerne fortsatt styrer oss på en kurs som setter fremtiden vår i fare. Jeg tror også flere har tatt alvoret i klimakrisen inn over seg. Vi merker at klimaet er i forandring, og ekstremvær som tørkesommeren i 2018 setter en støkk i folk.

Vi mener fortsatt at oljeleting bryter med våre fundamentale rettigheter.

Pynteparagraf

Derfor var det utrolig skuffende når Høyesterett for ett år siden så til de grader strippet §112 for innhold. Høyesterett kom frem til at paragrafen først og fremst inneholder en plikt for politikerne, ikke en individuell rettighet, og at det derfor først og fremst er opp til staten å vurdere hvordan man skal forholde seg til §112. Dommen anerkjente riktignok at miljøparagrafen kan fungere som en sikkerhetsventil mot klima- og miljøfiendtlig politikk, men for at det skal være brudd på bestemmelsen må Stortinget «grovt ha tilsidesatt sine plikter». Terskelen er satt så høyt at paragrafen i praksis kun er til pynt. Sånn sett er dommen i tråd med mye av Norges klimapolitikk ellers: mange flotte ord, lite handling i praksis.

Vi mener fortsatt at oljeleting bryter med våre fundamentale rettigheter. Vi vet at vi må trappe ned produksjonen av fossile brensler og la mesteparten av fossilressursene som allerede er funnet bli værende i bakken om vi skal ha noe håp om å nå 1,5-gradersgrensen og dermed begrense de verste konsekvensene av klimaendringene. Vi er ennå langt fra å løse opp denne gordiske knuten. «The Production Gap Report 2021» slår fast at verden i 2030 planlegger å produsere mer enn dobbelt så mye kull, olje og gass enn det som er i tråd med 1,5-gradersgrensen. Å lete etter enda mer olje og gass reduserer sjansene for å løse klimakrisen og setter vår fremtid i fare.

Norges oljepolitikk bidrar til å sette min og kommende generasjoner i fare for blant annet tørke, flom, ras, redusert matsikkerhet og internasjonal ustabilitet. For den samiske befolkningen i Norge er klimaendingene en av de største truslene mot deres mulighet til å utøve sin kultur gjennom reindrift og fiske. For mange ungdommer er klimaendringer og handlingslammede politikere en stor kilde til angst og depresjon.

Veiskille i Strasbourg?

Vi slår oss ikke til ro med å ha tapt i Høyesterett og klager Norge inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for brudd på retten til et sunt miljø og et livsgrunnlag som ikke blir ødelagt. Nå løfter vi blikket til det internasjonale menneskerettssystemet. og vi har stor tro på at EMD er bedre rustet enn den norske Høyesterett til å se at norsk oljeleting i Arktis er et brudd på vår rett til et levelig miljø.

Bare det at saken blir tatt inn til behandling vil være en seier som vil sette søkelys på Norges hyklerske oljepolitikk internasjonalt.

Domstolen er ikke et overnasjonalt organ, og kan ikke gjøre om på Høyesteretts dom. Men EMD kan slå fast at Norges oljepolitikk er i strid med menneskerettighetene og pålegge Norge å gjøre endringer eller bøte på skadene. For eksempel kan EMD pålegge Norge å gjøre grundigere vurderinger av klimakonsekvensene når man skal lete etter mer olje og gass eller bygge ut nye felt. Bare det at saken blir tatt inn til behandling vil være en seier som vil sette søkelys på Norges hyklerske oljepolitikk internasjonalt. EMD har aldri behandlet en klimasak før, men klima er for full fart inn som et stadig viktigere tema i både domstoler og menneskerettighetsspørsmål. EMD har allerede tatt inn en sveitsisk og en portugisisk klimasak til behandling, og sammen har vi en historisk og unik mulighet til å utvikle internasjonal juss i klimaspørsmål. Domstolen har gitt de to andre sakene hastebehandling, og vi håper det betyr at EMD også selv er klar for å ta stilling til sammenhengen mellom klimaendringer og menneskerettigheter.

En dom i vår favør fra EMD kan bli et veiskille for norsk klimapolitikk, men også et stort steg på veien mot å se sammehengen mellom klimaendringer og produksjon av fossil energi. Det er helt nødvendig for at verden skal lykkes i å beskytte menneskeheten mot katastrofale klimaendringer.

/

Simon Balsnes har jobbet tett med klimasøksmålet for Natur og Ungdom, både som frivillig under behandlingen i lagmannsretten, og som sentralstyremedlem under behandlingen i Høyesterett. Siden våren 2021 har han ledet faggruppen som har ansvar for omstillingspolitikk og klimasøksmålet. Teksten er skrevet på vegne av Natur og Ungdom og de seks klimaaktivistene bak klimaklagen.

Foto: NU / Jørgen Næss Karlsen

//

2021 var ikke bare året der ekstremværet for alvor traff Europa, men også året der miljøbevegelsen vant banebrytende seire gjennom klimasøksmål i ulike land. Dette står i kontrast til det norske klimasøksmålet fra desember 2020, der Høyesterett frifant staten. Norge er nå klaget inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, der også andre tilsvarende saker er på trappene. Gjennom artikkelserien «Det store gjennombruddet?» tar Forfatternes klimaaksjon pulsen på rettsutviklingen som skjer internasjonalt, og undersøker hvilken rolle domstolene kan spille i å bidra til politisk endring både her hjemme og i andre land.

Tidligere artikler:

Marius Gulbranson Nordby: Saken som tok livet av Grunnlovens miljøbestemmelse

Esmeralda Colombo: Snapshots fra fremtiden

Kommentarer er stengt.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑