Til Olemic Thommessen

ØYVIND BERG (f. 1959) er poet, dramatiker, skuespiller og oversetter. Han debuterte med Retninger i 1982, og har gitt ut et titalls diktsamlinger, flere skuespill, en essaysamling og oversettelser av bl.a. Paul Celan. Siste utgivelser er Blindedikt fra 2010 og Tekster for Baktruppen fra 2011.

(Foto: Dina Abazović)

 

Kjære Olemic,

Jeg skriver til deg fordi jeg tenker at du kanskje blir kulturminister etter valget, og som minister for oss som hele tida blir definert ut over sidelinja, vi som er poeter, fremmede fugler og uvante planter, kan du vel også få en viss innflytelse på politikken for resten av naturen, naturen i generisk entall, naturen som aldri får noen til å regne seg ihop og som derfor ikke blir kalkulert inn når budsjettet blir skrevet – hvis ikke regnskapet gjør seg selv en vakker dag. Her et lite dikt om noe som skjer igjen og igjen og som vi snart må få slutt på.

Mvh,

ØB

Vi sov som to jordbær, så slitne vi var.

Etterpå spratt vi rundt som gresshopper på enga.

Så kom skipperen på reptilferja, og ga oss bank.

Han sa: Fy faen, jeg lo hele veien til banken.

Siden ble ingenting som før.

Vi ble stående på sidelinja, jeg og naturen.

Særlig når viktige beslutninger fattes.

Jeg er grønn og hvit og gul og blå og rød

og alle regnbuens farger.

Skipperen på reptilferja er grå.

Reptilferja er bare noe vi sier

fordi vi er i samme båten hele bunten

men skipperen styrer med reptilhjernen.

Det er visst ingenting å gjøre med det, eller?