4.7322915f-af89-4433-b12a-31d9f2e2dcaf

Av Ingerid Helsing Almaas

Dette er ikke en anmeldelse, men en oppfordring til å få med seg Nasjonalmuseets utstilling “Alene med naturen”, en samling arbeider av malerne Caspar David Friedrich (1774-1840) og Johan Christian “J.C.” Dahl (1788-1857). Nasjonalmuseets utstilling “Alene med naturen” gir en sjelden anledning til å ta avskjed med en romantisk holdning til naturen som fremdeles dominerer norsk kultur.

The wanderer above the sea of fog, 1818 Caspar David Friedrich

“Alene med naturen” er en viktig utstilling. Ikke bare er den eksepsjonell rent innholdsmessig. Den er et resultat av årelangt institusjonelt samler- og samarbeid, og dessuten omsorgsfullt satt sammen og nydelig laget. I tillegg oppsummerer den en periode, et tankesett, som vi med dette har anledning til å få et skarpt fokus på og som vi dermed endelig kan legge bak oss.

De romantiske landskapsmalerne Friedrich og Dahl arbeidet med forholdet mellom mennesket og naturen. “Det finnes mange aktuelle forbindelser i dag som har sine røtter i romantikken”, sa Nasjonalmuseets avdelingsdirektør for eldre og moderne kunst, Nils Ohlsen i sin introduksjon på pressevisningen, og pekte på både det norske friluftslivet og moderne naturmystikk som deler av et verdensbilde som ble formet som en reaksjon på vitenskapens framvekst på det sene 1700-tallet.

2.Alenemednaturen-5961 foto Annar Bjørgli-NasjonalmuseetI møte med Dahl og Friedrichs bilder blir tilskueren en betrakter av landskapet og dets ofte symboltunge objekter. Grovt sett kan man si at det 18. århundrets vitenskaper har skilt mennesket fra naturen, og romantikkens landskapskunst uttrykker en lengsel tilbake inn i en sammenheng som på mange måter har gått tapt. Naturfenomenene utspiller seg der ute, skyene driver over himmelen, bølgene fråder, vinden river i trærne og sol og måne kaster lys over skiftende landskaper – men betrakteren blir alltid stående stille, atskilt fra det som foregår. Vi er ikke lenger en del av naturen, den er blitt et studieobjekt, for kunsten så vel som for vitenskapen. 

1.Friedrich.Dysse i sn%C3%B8.Dresden

Dette natursynet preger oss fremdeles i dag. “Ut i naturen”, sier vi, som om “naturen” var et sted vi kan gå til. Men det er den jo ikke. Om det er noe dagens vitenskap i økende grad gir oss innsikt i, så er det at naturen ikke er et sted: naturen er noe som skjer. Naturen skjer rundt oss og i oss, “naturen” er alle prosessene som foregår kontinuerlig i jordens biosfære, og som mennesket er en del av. Dette er ikke mystisisme, det er et biologisk faktum. Vi tar del i jordens biologi med hvert åndedrag vi tar, og i hver brødbit vi spiser. Likevel forholder vi oss fremdeles til naturens prosesser som noe eksternt, atskilt fra oss, som vi kan stå og se på, ikke som noe vi deltar i. Statens vegvesens utsiktsplattformer vises fram verden over som et moderne uttrykk for “norsk natursyn”, men det er åpenbart at disse prosjektene er dypt forankret i en banal naturromantikk som ikke har beveget seg stort siden 1700-tallet. 

Nasjonalmuseets utstilling oppsummerer romantikkens natursyn. Og betraktende oppstilt foran Dahls og Friedrichs malerier og tegninger kan man kjenne deres lengsel etter sammenheng, og kanskje kan man endelig si: Der. Nå er det nok. Dette legger vi bak oss, og så går vi videre. Ute tørker åkrene inn, og bosettinger rives bort av flom, i Bangladesh og på Otta i Norge. Dagens utfordringer gjør det åpenbart at jeg er en del av det hele, jeg er dypt involvert i klodens prosesser og har ikke lenger anledning til å begrense meg til rollen som en passiv betrakter, en nyter eller konsument av en ytre “natur”.

Derfor er denne utstillingen så viktig: med dette kan vi endelig bli ferdig med den banale romantikken og gå inn i det 21. århundret som aktive deltakere. 

 /

Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og redaktør av Arkitektur N.

Utstillingen “Alene med naturen. Dahls og Friedrichs landskaper 1810-40” vises på Nasjonalgalleriet fra 10. oktober 2014 til 4. januar 2015.

Se www.nasjonalmuseet.no.

Billedtekster:

  1. Caspar David Friedrich: Dysse i snø, 1807.

Foto: Nasjonalmuseet

  1. “Alene med naturen”. Fra utstillingen.

Foto: Annar Bjørgli/Nasjonalmuseet

  1. Caspar David Friedrich: Vandreren over tåkehavet, 1818.

Foto: Wikipedia

  1. Flom i Gudbrandsdalen 2013. Naturen er ikke et sted – den er noe som skjer.

Foto: Geir Olsen /NTB scanpix

 __________________________________________