Av Mathias R. Samuelsen / Foto: Sigurd Brørs
Det va sånn æ forstod det:
Du skulla kanskje ikke tro, at vi kun har tiarma akkar her te lands.
Med lette tentakeltak takle akkarn bare året,
et års stim, så ned mot bunnen, halvmetern lang.
For hundre år sia
villa æ fiska med stang
brukt akkar som agn
og vært halvveis
i livet
men i dag e det ikke seint nok for å ta fram lommelyktan,
ikke før den siste dråpen har fylt kjeften, renn det over dørstokken
og inn i gangen. Det første som går på fjorden e skoan, så følge
vinterjakka – etter dunet bli vått, synk dem og bli hjem
for latkrabba på sandbunnen.
Når q-tips trenge gjennom magesekken,
måke og trane bli plastpinnsvin
kanskje kan vi røm te havs, spurt
på overflata
der vannet blanda med polymer
har blitt ikke-newtonisk.
Hold oss gående te Hitra, så læng vi tråkke.
Blekkulf kan fortell oss temperaturen.
Vokt strømmen fra Skottland og lære bort press under bølgan. Du ankertroll
du pil på gammelt, skyt fra yngel i sør og nordover så leng du kan!
Mantra:
Yoginii para gate – para samgate – Naukiilakamh-yoginii.
Leave a Reply