Either you repeat the same conventional doctrines everybody is saying, or else you say something true, and it will sound like it’s from Neptune. / Noam Chomsky
”Bølgen vokser”, skrev forfatteren og aktivisten Mette Newth på vår nettside nylig. Hun hadde deltatt på klimamarsjen i New York sammen med Besteforeldreaksjonen. Miljøorganisasjonenes medlemstall øker, leser jeg et annet sted, og klimastoffet i media er hyppigere å observere. Men de menneskelige sidene, og sivilsamfunnets verdighet, kommer sjelden til syne i skriveriene.
2/ Det må nevnes i stadig nye kontekster: De enorme faktamengder vitenskap og forskning utruster oss med i klimasaken omdannes på løpebånd til argumenter politikere og byråkrater skal lytte til. Hva blir det for slags argumentasjon? Er denne retoriske strategien så dominerende at mange av miljøbevegelsens aktører ikke ser skogen for bare CO2-ekvivalenter? Det blir i alle fall aktivisme for aktivister.
Ildsjelene har ennå ikke fått til å vise hvordan miljøkrisene angår fattige menneskers enorme ekstrabyrde, barna og de gamle, våre hverdager og måltider, vannet vi skal drikke, rettferd. Kort sagt, den virkeligheten som litteraturen, filosofien og våre dypeste samtaler grunner over. Klimasakens troverdighet angår dermed også hvilket formspråk vi fremfører vårt anliggende med. Det er dessverre ingen sivilpolitisk gåte at det ennå ikke finnes en stor folkelig bevegelse mot ødeleggelsene som vil ramme oss alle.
3/ Mitt bestemte inntrykk er at miljøbevegelsen er sosialt handlingslammet fordi de enkelte organisasjonene er hemmet av individualisme på organisasjonsnivå. Det vrimler av saksorienterte karrierister med svanemerke i panna som sjelden evner å skape rettferdens glød. Velgerengstelige politikere ynder på sin side å forsikre om at det fornybare samfunnet ikke vil kreve ofre, men tilbyr oss heller høyere levestandard og mer velstand. Velgerne behandles som forbrukere og blir deretter. / Vend blikket:
II
Litteraturen og samtalene våre vil ofte interessere seg for moralsk gjensidighet, som er rettferdens brennpunkt i sivilsamfunnet, alt mens avstanden mellom vanlige folk og elitene øker på. Sivilsamfunnets stemmer er henvist til blogger, tidsskrifter og leserbrevspalter.
Dra te paddegokk! Orda dere smører oss inn med er så bedrittne at dei kunne vært tappa fra eiga rashøl
4/ Politiske debatter = repetisjonsøvelser. De samme deltakerne fremfører velkjente argumentasjonsrekker for å oppnå den tekniske seierens indre dopaminshots. ”Folkemøter” på tv fremstår som politiske avfolkningsforsøk. På samme måte handler miljøpolitiske diskusjoner ofte om spillfekteri og tiltaksspråk.
Denne mediemishandlingen av språket skaper en passiviserende og farlig dobbeltkommunikasjon som signaliserer at samfunnet har all verdens tid og at det haster. Dette tapper folks sosiale energi og endringskraften holdes på lavbluss. Farlig fordi sivilsamfunnets engasjement er demokratiets hjerteslag.
5/ Klimasaken handler om rettferd og ikke om rettigheter! Det er grovt urettferdig at verdens griske finansakrobater og konkurransemennesker gir blaffen i våre naturomgivelser og beskytter sine særinteresser, beskyttet av politikerne. NB Velferdsstatens sosialpolitiske handlinger inngår i naturomgivelser. Når velferdsordninger og arbeidstidsordninger raseres blir folk derfor angrepet både fra «indre» og «ytre» natur. Sosial diskriminering er naturfiendtlig fordi den splitter mennesket fra sin naturlige verdighet. /// Hvis sivilsamfunnets organisasjoner kan enes om hvem som er fienden – oljeselskapene og spekulantene – vil det utløse kraft til en kommende folkebevegelse.
Konkurransemennesket voldtok naturomgivelsene, og avarten endte som en blodtørstig herskerklasse. Det er disse folka som i et par årtier har kastet bort dyrebar tid for å sikre hverandres posisjoner og fortjenester. Tida er kommet for å begrave konkurransemennesket, skyfle det ut i svære jordras og la det bli til god jord.
Mor hadde en dans rundt livet og en storm av tanker gjennom hendene sine. Hun kunne dreie oss rundt sin egen midje og på en ømbølge slynge oss ut i verden. Vi som er søsken lytter til våre mødres hender.
6/ Menneskenaturens kriser hypper fram en ny mennesketype; hjertene hvisker om en klokere mentalitet.
Er det like før en historisk diskusjon om menneskelig fornyelse bryter løs? Fornyelsen skjer allerede i sivilsamfunnet. Mange strever for å leve sunnere, gi rom for stillhet og bygge fellesskap der personlige feil blir læringsveien til et bedre liv. Fremveksten av kontemplative retninger, ”mindfulness”, stillhetsamlinger og kontemplativ aksjonisme gir signal om en uventet form for sosial motstand og oppvåkning, noe som er avgjørende for å oppfatte det som skjer i våre naturomgivelser. Nyere hjerneforskning bekrefter linken mellom kontemplasjon og våkenhet. Kanskje får hjernene mer bærekraftige ideer hvis vi finner rom for stillhet? Da blir også ordene våre skærpere og handlingene mer resolutte? / Verdens fattige er våre læremestre, de fattige skal arve jorden.
Slike setninger er vel like besværlig ”å forstå” som naturomveltningene er det, men kjenn på at våre etterkommere skal leve i en ganske annen og ukjent verden enn oss! Dei må ty til andre erfaringar og tenke vekst som noe kvalitativt annerledes enn teknologisk og økonomisk vekst. Hva for slags folkebevegelse kan det da bli snakk om? Både praktisk, økonomisk og sosialt finnes det et stort oppbud av nytenkning og løsninger, men oppfinnsomheten har ennå ikke nådd den glassaktige overflaten vi kaller ”offentligheten”, og ingen har evnet å samle den folkelige skaperkraften. Musikere, kunstnere og forfattere står i alle fall klare til å bidra med radikale ideer og erfaringer, slike som oppstår i stille rom.
III
Tenk om miljøpolitikk i Paris 2015 blir produsert med begrepene, beregningene og tenkemåtene som skapte klimakrisen? Hvorfor er det så lite snakk om sosial forandring i miljøbevegelsen når så mange vet at de nye naturhistoriske betingelsene ikke bare gir ukjente materielle levekår, men også endrer betingelsene for det å være menneske. Det skjer allerede. Den økende og hemmeligholdte svakhetsforakten blant friske og funksjonsdyktige forvandles til toleranse overfor overklassen og deres privilegier. Svakhetsforakt degenererer til toleranse overfor urett så lenge den er uerkjent, og fascistoid svakhetsforakt er uerkjent så lenge de færreste snakker, påviser og vil lese om det.
7/ Det er denne mentale underordningen blant individene som når som helst stimler sammen massenes behov for vold og blind styrke. Denne oppblåste underordningen i massene (og smertefulle mangel på selvinnsikt hos individene) skjenker de privilegerte frie hender, alle rettigheter og fritt leide ut av ethvert mislykket finanseventyr. Statsapparatet applauderer sine muldvarper og bygger dem eksklusive reservater og gunstige skatteregler. Men snart er eventyret slutt. Dyr, planter, geologi og klima valser opp med en grundig historisk leksjon om hvordan mennesket er betinget av sine omgivelser, hvordan vi er avhengige av hverandre.
8/ Sivilsamfunnet skal ikke bare gi støtet til ny energipolitikk, men utløse ny sosial energi. Oppfinnsomme folk fra fagbevegelsen, kulturliv, underholdning og næringsliv må slippe mer til i miljøbevegelsen, som bør forvandles til en slagkraftig kulturbevegelse. Den norske Klimafestivalen ved nyttår kan bli en begynnelse.
Den store målet er på disse premisser et nytt folkelig fellesskap, for landet må bygges på nytt etter nye standarder; dernest kravet om at 2/3 av de fossile reservene må bli liggende urørt. En tverrkulturell folkebevegelse er nødvendig i seg selv, fordi klimakrisen forplanter seg i mellommenneskelige utvekslinger. Men bevegelsen oppstår altså ikke før vi får kjempet fram at miljøsak handler om rettferd, og rettferd innebærer både omsorg og solidaritet. Natur og menneskenatur er samme sak. Per esempio: Uføretrygdede skal ikke straffes med brutale kutt fordi stat og næringsliv ikke klarer å skape et differensiert arbeidsliv. Utenriks: Høflig tilbud om assistanse til Bangladesh med deres forsvinnende kystlinje, for at de økonomisk rike kan lære i tide av de kulturelt enestående.
Ved kjøkkenbordet snakker vi sammen med en stemme som tilhører alle, en litt søvnig stemme, ullen selv når den skingrer, myk også når den krangler med ei lillesøster, som om vi uten ord bekjenner at vi er umistelige for hverandre.
9/ Kan den norske oljeformuen brukes til å kjøpe opp og båndlegge fossile funnområder? Hvilken rolle kunne FN spille gjennom båndlegging av naturskadelig virksomhet, siden kampen om naturressursene er en av de farligste konfliktområdene i dagens verden? Staten, Statoil og Stortinget bør utsettes for et massivt press, og Grunnlovens § 112 er som skapt for å bli folkets våpen og redskap.
”Kommentariatet” kunne for sin del ta pulsen på noe mer enn en døende samfunnsorden. Norske media blir stadig snevrere i sitt stoffutvalg, selv om ”klimastoff” nå er på vei inn. Ytringsmangfold skrenkes inn til meningsulikhet. Dermed skades ”den kommunikative diskurs” (Rune Slagstad: ”De nasjonale strateger”) som er sivilsamfunnets kontinuerlige gjenoppliving av demokratiet. Det siste året har jeg flere ganger opplevd at debattredaktører ringer for å drøfte synspunktene i artiklene jeg leverer. Sensur ved uenighet.
IV
Noe av det viktigste som har skjedd i norsk samfunnsliv siden Erik Damman grunnla Framtiden i våre hender, er etter mitt skjønn alliansen Broen til fremtiden. Miksen av studenter, fagforeningsfolk, kirkesamfunn, kunstnere, miljøorganisasjoner og unge politikere kan få utviklingen av det nyskapende mennesket i det fornybare samfunnet på dagsorden. Boken og prosjektet ”100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå!” viser både visjonen og realitetsorienteringen. // Naomi Klein foreslår 3-dagers-uke. Selv har jeg skrevet om arbeidskvoter pr. husstand, for å dele på retten til arbeid når (klima)flyktningene kommer.
10/ Kan vi virkelig fatte det, at overopphetingen av kloden allerede har skjedd, og at skadene på våre slektninger atmosfæren og naturmiljøene vil akselerere i årtier fremover selv om vi øyeblikkelig begrenset alle CO2-utslipp til et minimum?
Det er når mor og mine brødre må løpe ut av huset, som skjener av gårde lik en barka tømmerstokk i elvestryket, for så å oppdage at middagsmaten, kjøkkenbordet, brødet og vinen, det rene vannet, dyna di og bøkene
11/ Sivilsamfunnets mennesker må redde de redde politikerne fra unnfallenhet og naturmisbruk. Jeg skriver ”sivilsamfunnets” fordi jeg har kommet til at enkeltmennesker ikke finnes, det finnes bare fellesskapsmennesker. Ikke som sosiologisk fenomen eller flokkdannelse, men som fykisk[i] realitet; den enkelte i fellesskapet, fellesskapet i den enkelte. Individualistenes heroiske besvergelse er ikke sann, at ”vi fødes alene og dør alene”; vi lever og dør som del av dem som fødte oss, som del av dem som kommer etter oss, som del av jorda og elvene og skyene og himmelen.
Kanskje det er da du nærmer deg kjærlighetens frihet, at vi skal slippe å være enkeltvise, men finne visdom i det å høre sammen, i det som hører oss sammen med dyr og trær og fugler. Den som lytter til seg selv og ikke hører omgivelsene, sine kjære, sine venner, eller fellesskapet av feilbarlighet og forsoning, lengter etter kjærlighet!
Kjærligheten forløser gjennom hard livsmotstand, alltid, og bringer oss helskinnet gjennom individualiteten, over i et arketypisk fellesskap der ”slekt skal følge slekters gang”. Det er livsbuens naturbevegelse: En felles kjærlighetserfaring som modner oss og åpenbarer den artsspesifikke fornemmelsen av menneskelig identitet. Denne vage og arkaiske identiteten vil mange av oss kjempe for å beskytte hos hverandre.
V
Språket er skadet og opererer med atskilte begreper for ”natur” og ”menneske”, slik våre handlinger blir splittet mellom teknologiske og menneskelige erfaringer. I dag vet vi at menneskekroppen ned til hver minste celle er en evolusjonær slektskapsrelasjon. / Feil begreper avslører feil virkelighetsforståelse og får mange politikere til å tro at klimaet kan repareres lik et hvilket som helst objekt. Men redningsaksjonen må inkludere menneskelige relasjoner og bygge på sosial forandring. Det kan bare skje gjennom kjærlighet, den som gjør at mennesker vil ofre noe for å gjøre hverandre godt. Sivilsamfunnets reneste energiform heter kjærlighet, i gode og onde dager.
Etter De splittede nasjoners egenmarkeringer i Lima er det opp til oss som ikke eier makt å dyrke rettferdens språk, temaer og temperament! En norsk folkebevegelse mot fossilindustriens naturødeleggelser må være bygget på en følsom og utadvendt solidaritet, for det er verdens fattige land som vil bli rammet hardest for de rike landenes forurensning. Denne listen kan få rettferdsropene til å runge inn i framtiden.
12/ Sivilsamfunnets emosjonelle arbeid er et kulturarbeid, ja basis for litteratur, musikk, kunst. Via mellommenneskelige relasjoner og troskap strever vi hver dag for å endre tenke- og væremåter. De fleste av oss vet at hvis vi lytter litt mer tålmodig til medmennesker, taler med dypere medfølelse, sanser et større slektskap med dyr, planter og mennesker, blir livene våre utvidet og vekstkraftige. Da får språk og tanke ro til å søke grunnlaget for kunnskap, ikke bare kunnskap an sich.
Det fornybare samfunnet vil oppstå av menneskelig fornyelse. Poeten Ralph W. Emersons visste for lenge siden at natur og menneske ikke er atskilte sfærer:
I hid in the solar glory,
I am dumb in the pealing song,
I rest on the pitch of the torrent,
In slumber I am strong.
Det som slumrer er på vei til å våkne med et brøl.
//
[i] Fykisk er et begrep som er dannet av ”fysisk” og ”psykisk”. Det uttrykker enheten av kropp og sinn, tilsvarende det engelske ”mind”, men også bevegelsen.
Bildene i dette essayet er Gustave Dorés Celestial Rose / Dantes Paradiset (1868) / Henri Matisse Dance (1910) // ”Mandala med Buddha Shakyamuni i sentrum, fem Adibuddhaer på topp og de fire store beskytter-guddomer ved siden av Buddha nederst i bildet” (Wikipedia) /// Tyrefekter-freske fra palasset i Knossos ca. 1500 f.Kr..
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 
Leave a Reply