Av Erlend O. Nødtvedt / Foto: Oddleiv Apneseth

Vi så det i hodelyktens lys. Trærne lå veltet over høyspentledningen, mot mastene, grantrær dritings lent mot linjen, en krone av bjørk i masten, innviklet, hvitruglet svartruglet staur i granhåret, bjørk kastet fra skansen i fjellsiden, en bygdeborgs desperate forsvar mot i natt er alt fiende, et satans kråkereir i mastens gitter, porselenskroner og gnist eller rett og slett lyn og et virkelig faens regnvær, en forbanna storm. En elv nei kun grusom decibel i mørket. Vrengt autovern i det frådende ut.

            Vi så det i billyset fra en Camry. Et lys først av bensin før Yngve tenker på beholdningen i pumpene på Gjerde, før Yngve tenker på Clas Ohlson-bilbatteriet før vi kun ser det i hodelyktens lys, helvete på ekte, vi må komme oss inn i bilen igjen, Yngve roper kom igjen! Mer! Kom igjen! Eneste holdning. Vi klatrer over de første kampesteinene, jeg sverger på at de gløder, lover deg, de varmer hendene, det lukter svidd, men støvet slukner, ikke et hiss i styrtregnet. Det tredje raset virker som det smaleste, det er det øverste. Yngve elsker det, Yngve begynner å bli like redd som meg. Det er kanskje fem hundre meter mellom de to øverste rasene, så knappe femti til det nederste, tre ras over den eneste veien inn i dalen, eller heller ut fra dalen.

Barsel og kjønn og død, det kommer nok ikke helikopter i kveld, men mobildekning, nei. Har vi sirener, har vi tilfluktsrom, har vi hermetikk, finnes det et sivilforsvar i Sogndal, en brakke med kjeledresser og refleksvester, sandsekker. Vi har vann. Uha, neimen nødnettet, nei, smiler Yngve. Dette var uheldig.

Jeg tror jeg ser en hjort i et lynglimt i ingenmannslandet mellom rasene, jeg tror den steiler, vann spruter fra geviret. Skrekkelig: det er noe nytt her. Det er jo det samma gamle, dette har vi alltid hatt, uværet, likevel ikke, men, uha, smilet i stormen har blitt mindre nøytralt, det er merkbart, selv for to idiotiske poeter. Spesielt Yngves glis øker i infamitet, jeg er redd, det er forferdelig at det i det hele tatt er et smil i stormen, det er noe bakenfor som hvisker nå, en ny demon. En dyrere utgave, et nytt system født eller vekket til live. Galnemåndagen! roper Yngve fra toppen av en stein som inntil for en halvtime siden lå tre hundre meter over oss, som siden siste istid hadde planlagt spranget mot veien, stormen Galnemåndagen i 1822, 300 liv langs hele Vestlandskysten, kirkeboksider, kirkeboksider, kirkeboksider. En landsens kirkegård. Men likevel samma gamle galne, variasjoner, gjentakelser over uvær. Dette er nytt. Gåddæm crazy tuesday, rett og slett då, et skrik fra Yngve, han steiler, han står midt i raset og det bekymrer meg seriøst at han går ned på kne og snører lissene i de øverste hempene i fjellskoene, han har aldri gjort det før, brukt de øverste hempene, jeg blir redd fornærmet og kutter en grimase i et vått tryne, eplekjekker frem et hva gjør vi nå, ”pappa”, ser en hodelykt snu seg først til fjellsiden til over veien så til fråd til decibel langs veien og mastene på andre siden av elven, lyset fra lykten følger autovernet, langs veien, til der autovernet er avkappet, der autovernet tar en sving i det frådende ut, et villedende vern ut i elven, nok et vern tapt.

Under lyden av elven og stormen hører vi en brummende mumling fra fjellsiden, Yngve, vi må komme oss vekk, nå. Det er nok å ta av. Det kommer mer. Han skjuler bekymring i gliset, bilen er nesten vindtett, ly er alltid midlertidig, ly er nok nå, skurring på alle radiofrekvenser, det kan komme en stein, en jerve, det kan alltid komme et ras.

//

Skriftaksjonen «På vei til Paris» er en serie med artikler, essays og dikt som Forfatternes klimaaksjon gjennomfører med støtte fra Fritt Ord. Vi har i invitasjonen bedt forfattere og journalister om å reflektere over FNs klimarapporter, direkte eller indirekte. Dagens tekst kommer også på trykk i Klassekampen. Aksjonen skal pågå frem til september og avrundes med et stort arrangement den 22. oktober på Litteraturhuset i Oslo. Red.

///

onsdag 30. september arrangeres det viktige seminaret om Grunnloven og Arktis i Universitetets Gamle Festsal, og tirsdag 13. oktober gjester verdens ledende klimaforsker James Hansen Oslo for å fortelle om sin kamp for miljøet. Les mer under Arrangementer!