FORSKERNE VURDERER KLIMAMANIPULERING

Av Per-Ivar Nikolaisen, Teknisk Ukeblad – Publisert 10. oktober 2013

Alle CO2-utslipp må kuttes innen 20 år. Hvis ikke må teknologene løse problemet med klimamanipulering.

Dette er sannsynligvis eneste mulighet til å nå målet Barack Obama, Jens Stoltenberg og de andre politiske lederne signerte på i den omdiskuterte København-erklæringen i de-sember 2009. Togradersmålet er brukt som en slags usynlig grenselinje for hva verden kan takle av klimaendringer, men er nærmest umulig å klare, viste den første delen av den nye hovedrapporten fra FNs klimapanel som ble lagt frem forrige fredag.

– Rapporten sier hvor ekstremt vanskelig det er å nå dette, sier hovedforfatter og kli-maforsker Gunnar Myhre ved Cicero Senter for klimaforskning.
Forskerne har fire ulike utslippsbaner. To¬gradersmålet krever sannsynligvis en fremtid med raskt fallende oljeforbruk, en befolkning som ikke når mer enn ni milliarder og lavere energiintensitet. CO2-utslippene må ligge på dagens nivå frem til 2020, deretter gå ned, for så å bli negative i 2100 – i en såkalt lav¬utslippsbane.

CO2-SLUTT PÅ 20 ÅR?

Problemet er at verden nå har kurs mot det motsatte, et sted midt mellom den nestverste og verste utslippsbanen, der vi er tungt avhen¬gige av fossilt brensel om mange tiår.
– Skal vi klare lavutslippsbanen, må det skje noe helt dramatisk innen få år. Hvis utviklin¬gen fortsetter som nå, snakker vi om en opp¬varming på rundt fire grader, sier Myhre.
– Må vi i løpet av få år finne opp en teknologi der vi trekker CO2 ut av atmosfæren, hvis vi skal nå togradersmålet?
– Ja, eller for å si det på en annen måte: Med dagens utvikling har vi bare rundt 20 år på oss, så må det være helt slutt På CO2-utslipp, sier klimaforsker Myhre.

LUNKEN TIL MANIPULERING

Rapporten vitner ikke om noen stor begeist¬ring for «geoengineering», eller «klimamanipu¬lering» som man gjerne sier på norsk. Bevisene for at det vil fungere, er fortsatt ikke gode nok.
Det krever ikke bare én, men en serie «må¬nelandinger» for å trekke CO2 ut av den glo-bale atmosfæren ved hjelp av kjemien. Når verden fortsatt er i den spede begynnelse med karbonfangst og lagring lokalt, skal du være ihuga teknologioptimistisk for å tro at dette vil skje i tide og til en kostnad som gjør at det lønner seg i forhold til andre ut¬slippstiltak.
Et annet omdiskutert forslag er å sende små partikler som demper solinnstrålingen opp i stratosfæren. Men datamodeller har vist at bruk av dette i arktiske strøk kan ramme det liv¬givende monsunregnet i Sør-Asia – med store følger for matproduksjonen i et av verdens mest folkerike områder. Ifølge FN-rapporten er det sannsynlig at temperaturen vil øke raskt igjen dersom et slikt tiltak for å hindre solinn¬stråling av en eller annen grunn skulle bli av¬sluttet.
– Rent teoretisk vil noen av forslagene gi en nedkjøling. Men utilsiktede virkninger gjør det vanskelig å vite hvordan dette vil slå ut, sier hovedforfatter og klimaprofessor Eystein Jansen i Bjerknes-senteret for klimaforskning.
Det er også liten tvil om at det politisk vil være svært vanskelig å komme frem til en glo-bal avtale som regulerer klimamanipulering – med potensielle vinnere og tapere. Sannsyn¬ligvis langt vanskeligere enn å få en effektiv og bindende avtale om kutt i klimautslippene.

REGNET INN KARBONFANGST

Lokal karbonfangst og lagring av typen må¬nelandingen på Mongstad er tatt med som en forutsetning i alle de fire fremtidsvyene for år 2100. Selv i den mest klimavennlige utslippsbanen vil det være betydelige utslipp av klimagas¬ser om 87 år. Likevel skal CO2-utslippene være «negative» totalt sett. Det fordrer en eller annen form for klimamanipulering.
– Utslippsbanene forutsetter at man finner på noe, uten å vite helt hva det er. Man tror at det kan være forskjellige metoder. Tilvekst av skog kan være en mulighet, dette sammen med typer teknologi, sier klimaprofessor Jansen. Han peker også på mer naturlige tiltak som for eksempel det Bellona-initierte Sahara Forest Project, der en kombinasjon av salt-vannsdrivhus, konsentrert solkraft og solcel¬ler, fordampningshekker for utendørs beplant¬ning, algedyrkingsenhet og salttørkingsanlegg fanger opp CO2 fra atmosfæren.

RUSSLAND PRESSER PÅ

Mye tyder på at enkelte land presser på for å få klimamanipulering inn som et sentralt kli¬matiltak fremfor krevende utslippskutt. Noen mener at det allerede nå kan brukes i over¬gangsfasen til en verden basert på fornybar energi. I en artikkel i den britiske avisen The Guardian går det frem at olje- og gassnasjonen Russland har presset på for å få såkalt «planet hacking» inn i FNs klimarapport – noe som har fått motstanderne av klimamanipulering til å protestere. De mener at dette kan føre til en normalisering av noe flertallet tidligere har sett på som hårreisende, og at ideen om at kli¬maet kan manipuleres med teknologien kan fungere som et påskudd for å fortsette som før.
– Hjernekraft og penger må brukes til avkar¬bonisering av energisystemene gjennom effek¬tive fornybare løsninger. Klimamanipulering gjør ting verre og kan føre til stor skade, mener klimaforsker Christoph Heinte ved Bjerknes-senteret for klimaforskning.

(Publisert med tillatelse fra artikkelforfatteren og Teknisk Ukeblad)