Fra upublisert manuskript

Av Wera Sæther

 

                           1

Oljeraffinerier leverer natt og dag samme vare. Hveten tåler det ikke, og ikke fisken. Gangotribreen i Himalaya er redusert til en rest.      

 

Småbønder på lavlandet i Bengal venter på riktig regn for å følge risen. Monsanto, patent- og sprøytemiddelgiganten, følger børsen.

 

Blinde leier blinde, regner ut profitter og beregner hvem som må dø i det fjerne for en maksimal oppgang fortest mulig på børsen på steder de foretrekker å sammenligne seg med.

 

En kan, om en vil, se utslippsvolumet av klimagasser i isen et gitt år; hun hadde sett bilder av sotlag i polarisen som smeltet.

 

Det pågikk en effektiv produksjon av reduksjon.

 

                          2

En katt løp forbi skranken for immigrasjon i bengalfukten. Hun stirret på den gule ventestripen i gulvet og husket som et refreng at hun reiste dit hun for lengst hadde reist. Ankomst to timer etter midnatt. Heten hang på alle. Vekten doblet seg. Øyelokkene var ikke skånet.

 

Hun stirret på den gule stripen for å holde seg oppe og husket at denne byen måtte drukne. En katt, to katter; mange katter, hyener, sjakaler.

 

Klimagassutslipp nevnes ikke her. Vi er våtdyr uten skrift. Lukk øynene og se kommende formasjoner: en frosk, mange frosker. Vannbårne sykdommer. Våtdyr som ikke pleide å være der før; salt i grunnvannet.

 

                          3

Øyet lå lavt og det myldret mot øyet.

 

Pilegrimer ofret selve væskebalansen og hev seg på bakken i julihete den lange veien til templet, sytti ganger, hundreogsytti ganger, for å feire gudinnen Siitala på grusen ved ur-Ganga.

 

Små barn deponert på rygger til fastende som lå utstrakt på bakken; med hvilke syner, grunnvannet nært, vinger av møkk.

 

For å feire, for å sone; langt fra tornebusken, bare guds lam var større.

 

Dette har du aldri før sett, så spis det.

 

                            4

Alt kunne drukne. Innsjødammer ble til mens de trasket. Det regnet på dem som trodde på skrift og på dem som sang. Og dyrene. Juten ble gyllen. Og risen, om den ikke mugnet.

 

Flom, og husene bukket under. Ingen kustøvtime, som var skumringen med det lille lyset og den såvidt merkbare kjøligheten, da kyrne trasket i veistøvet som ble virvlet opp og lungene slapp ekstraordinært ettermiddagsskift på grunn av heten.

 

Søle og slam under lange, tunge og uavbrutte regnlinjer fra et forråd uten adresse.

 

Brahmaputra var en milebred elvesjø som hadde pleid å svelle i måneden asharh og minke i måneden magh.

 

Årstidene var ikke som de pleide. Skrekken: én eneste årstid.

 

Tenk på et år. 2025, eller før. Eller senere. Hva vil Bengal da være. Halvt land, halvt vann. Halvt, tredels, firedels, åttedels. Ikke slam mellom elvene lenger, ingen elv med bredd.