Av Torunn Borge
la de små barna komme til meg
en stall
og hindre dem ikke for slike hører
en stall
himmelrike til
til en stall
kom de for ingen
ville slippe dem inn
til seg
……….
hun måtte reise langt for å føde
gud
så liten gud var ikke større
enn en nyfødt guden som var
barn av et barn maria
kanskje snødde det den natten
fnokket snøen seg eller
falt den til bakken som regn
slik fostervannet sipret
ut av maria før guttebarnet
kom og skrek etter luft
gud har hundre navn
maria har hundre navn
ingen navn er større enn barnet
den som føder og den som blir
født deler et hardt arbeid
vi er i rommet og bøyer oss
ned med josef til duften av blod
jord og honning
det som har skjedd er
ufattelig vi gråter uten
å sense gråte ler tomsete
mot barnet
alt er stille lenge
inntil morgenen og reisen
//
Dette diktet er hentet fra Verbums antologi Bibeldikt.
Leave a Reply