Soerheim-Thor_productimageAv Thor Sørheim / Foto: May B. Langhelle

 

Etter at den siste nattsvømmeren hadde sklidd

inn i soloppgangen og den siste torsken hadde bitt

på kroken, kom kulda og hektet den blå isen opp

på svabergene langs fjordarmen, og ingen av oss

kunne vite hva som skjedde der nede i djupet,

   

gikk livet tapt, grodde tangen den andre vegen,

gikk fiskene i dvale som bjørn og kunnskapen

om varme netter, rester av et bål i fjæra,

i morgenlyset kunne jeg se den blå isen

feste grepet på naboøya, og langt der borte,

   

mannen med kjelken som trosset varslene

om usikker is, han var den første som trakk

den eneste fornuftige konklusjonen, isen

kan bære meg over til andre siden før varmen

igjen trekker opp til nakne kropper i buktene

    

og faren for at menneskene igjen vil fylle

grillene med kull, veiene med bensin og lykken

med olje mens kloden hetes opp, det kommer

en tid da isen igjen vil legge et teppe over

alt vi visste om, men ikke over mannen med kjelken.