By Jessie Kleemann / Photo: Oslo Poetry Festival
Moving glaciers
mounting the mountains not?
the words of past emissions
songs elavated through dancing lights
jolted molecules of seals whales
my Grandmother’s hair growing
growing from beneath
the dirt of time
elapsed
Running polarbears and shewolfes
my brothers’ games
dog sleds pulling time backwards
melting the hearts of men at war
Worldly pleasures are vertical in line
stopping the gaze cutting the line
within the guns of peacemakers
drowning fishing
fishing off
the waterplants at the foot of
mountains of glory
uranium gold aluminum
beaded diamond collars of PU lammelled couture
designed trains of
excess
my coffin on this earth
am I really yours?
/
Jessie Kleemann, født i 1959 i Upernavik på Nord Grønland, er poet og performancekunstner. Hun er bosatt i København, men er ofte tilbake, og sier at klimaendringene ikke er noe som vi kan få se i framtiden, de hender her og nå på Grønland.
Hun debuterte med diktsamlingen Taallat i 1997. Både i diktene sine og i performancene bruker hun tradisjonelle inuitt-temaer blandet med andre utrykksformer i en herlig furor poeticus (poetisk galskap). Den som har sett en av Jessie Kleemanns ytterst modige performancer glemmer det aldri!
Vi takker for diktet til vår diktspalte! Her er et glimt inn i Kleemanns performancer, Sassuma arnaa (2012):
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 
Leave a Reply