Ny paragraf, nytt navn

Foto: Finn Ståle Felberg

Av Line Baugstø, styreleder i Forfatternes klimaaksjon § 112 – Publisert 23. mai 2014

Tirsdag 13. mai 2014 vedtok Stortinget å forandre Grunnlovens miljøparagraf og gi den et nytt nummer. § 110 b ble brått § 112. Også lovteksten ble forandret og er nå mer forpliktende enn tidligere. For oss i Forfatternes klimaaksjon § 110b fikk det en umiddelbar virkning. Vårt gamle navn var med ett foreldet, og styret vedtok straks å oppdatere navnet i tråd med Stortingets vedtak. Fra nå heter vi Forfatternes Klimaaksjon § 112.

Den nye paragrafen i Grunnloven lyder i sin helhet:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Mye har vært sagt om det nye språket i Grunnloven, men det er verdt å merke seg en vesentlig endring også i innholdet i denne miljøparagrafen. Den viktigste forandringen er å finne i paragrafens tredje ledd (på juristspråk kalles avsnitt i lovbestemmelser for ledd). Tidligere, i § 110b, het det: «Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.» Dette er erstattet med den mer forpliktende formuleringen at «Statens myndigheter skal iverksette tiltak».

Hele paragrafen var tema for konferansen «Grunnlovens Miljøparagraf 110b – Fra ord til handling», som ble arrangert av «Forskergruppen Selskaper, markeder, samfunn og miljø» ved Det juridiske fakultet i Oslo 15. mai i år, blant annet i samarbeid med Forfatternes klimaaksjon § 112. Også denne konferansens navn var brått blitt foreldet, to dager før den gikk av stabelen, men temaet var bare mer aktuelt enn tidligere.

Det var et enstemmig Storting som vedtok § 110b i 1992, men paragrafen har likevel hatt liten virkning. Professor Ole Kristian Fauchald sa i sitt innlegg på konferansen at § 110b har gitt både Stortinget og forvaltningen en stor grad av frihet. Stortinget har glemt bestemmelsen og sviktet sitt ansvar. Nå sier lovteksten rett ut at noe skal gjøres! Stortinget har fått handleplikt og resultatforpliktelse, men det gjenstår å se virkningen av den i praksis.

«Kan vi tenke oss en virkelighet der den som påberoper seg Grunnloven får respekt?» spurte professor Fauchald i avslutningen av sitt innlegg.

Forfatternes Klimaaksjon § 112 skal i hvert fall bidra til å holde paragrafens navn, nummer og intensjon levende. Det er på høy tid at også Stortinget begynner å etterleve den Grunnloven de selv nylig har revidert.