Av Øyvind Rimbereid
Ikke om det gamle regnet.
Ikke om regnet som falt framfor hulen
hvor en hest og ei rød hånd fortsatt hilser.
Ikke om regnet som falt skrått over myrene
og som dypt der nede omfavner en savnet sau.
Ikke om regnet som faller som yr i april
for å vise at ”det grønne begynner i morgen ettermiddag”.
Ikke om regnet som faller mørkeblått i filmen
med vindusviskere som slår og slår deg inn i drømmen.
Ikke om regnet ei frossen jente løper hjem i
men så finnes kvelden og et teppe.
Ikke om regnet som faller over gravsteinen til en sønn
slik noen tenker som en siste trøst.
Ikke om regnet som falt for seint
og som en liten avling nådde.
Men heller om regnet som skal falle nytt
og som vil være litt ødelagt om det faller ifra øst
og som vil falle som en daglig undersøkelse ifra vest
og som bare sjelden skal falle som sludd ifra nord
og som et sjokk om det faller ifra sør.
Men som likevel
vil være regn
og være det regnet
som vil falle.
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 
Leave a Reply