John-Gustavsen-236x300

AV JOHN GUSTAVSEN

«Lite gass – stor optimisme» varslet NRK/Nordnytt 12/6 etter en dialogkonferanse i Hammerfest. Statoil fulgte 30/6 opp med varsko om at Johan Castberg-feltet inneholder for lite olje til å forsvare ilandføring til Veidnes i Nordkapp.

12. juni 2013 kunne vi på Oljedirektoratets nettside gå gjennom aktivitetene som har funnet sted i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Så langt hadde 524 000 km2 blitt åpnet for olje- og gassvirksomhet. Etter at funnene fra de to førstnevnte havområdene ble tappet, var det viktig å tenne optimismens flammer for Barentshavet.

Fra 1966 til 2013 er det boret 1430 letebrønner utafor kysten. Kostnaden pr. boret brønn ligger på opp mot 500-700 millioner kroner. Årlige letekostnader har vært ca. 30 mrd. kroner. Det største året var 1980 med over 50 boringer.

30. juni kom en ny melding om at oljeeventyret i Barentshavet slett ikke er så oppmuntrende: Statoil finner ikke olje nok i og nær Johan Casberg-feltet som kan forsvare ilandføring til Veidens i Nordkapp. Feltet inneholder 400-600 mill. fat olje.

 

I Barentshavet har det etter 1980 vært boret 100 brønner, 80 såkalte letebrønner. På 33 år er det i snitt gjort ett funn pr. år av betydning. Med funnet av Snøhvit på Tromsøflaket i 1984 ble blikkene rettet mot nord for alvor. Men Snøhvit er det eneste feltet i nord som er satt i produksjon, i 2007. Da Stortinget gikk inn for oppstart ble kostnaden beregnet til ca. 39 mrd. kroner. Denne er nært på blitt fordoblet, hvilket har ført til at større selskaper er tilbakeholdne.

Champagnen fløt i 2000 da Norske Agip gjorde funnet Goliat. Italienske Eni er hovedoperatør. Eni eier 65 pst. av feltet, Statoil øvrige 35 pst. Goliat er beregnet å inneholde 174 mill. fat oljeekvivalenter og er derfor et beskjedent felt, svarer for mindre enn to dagers oljeforbruk i verden.

Enis tekniske direktør Arild Glæserud mente feltet kan gi 450-600 arbeidsplasser da han ble intervjuet av Petro&Industri 3/2009. Da funnet ble gjort, kom det raskt et politisk krav om ilandføring av oljen. Dette har Eni gått bort fra. Huyndai i Ulsan, Sør-Korea, fikk oppdraget med å bygge sylinderen etter Sevan-konseptet, høyde 75 meter. Produksjonsstarten ble satt til 4. kvartal 2013. Men byggingen av Goliat-flyteren har tatt lengre tid enn beregnet. Teknisk Ukeblad 10/2014 rapporterte at flyteren først kan forlate Sør-Korea i 1. kvartal 2015. Produksjonsstarten kan komme andre halvår 2015.

Flyteren fra Sevan Marine skal kobles til åtte brønnrammer på havbunnen. Men kostanden «har også gått i taket» skriver Teknisk Ukeblad. Anslaget er pr. 10. juni 45 mrd. kroner. Men se ikke bort fra ytterligere prisstigning før Goliat er på plass. Analytiker Espen Ellingsen i Rystad Energy har studert prisutviklingen, og sier at Goliat så lengt berges av høy oljepris, 100-110 dollar fatet siste halvår. Ved innlevering av Plan for utbygging og drift (PUD) var balanseprisen 67 dollar pr. fat. I dag har den passert 95 dollar fatet hvilket betyr at prosjektet går underskudd om oljeprisen faller under dette beløp. Eni holder derfor pusten. Forsinkelsen gjør at Eni taper store penger.

Sørkoreansk verftsindustri kan først og fremst skipsbygging. Avanserte offshoreprosjekter er de ikke så gode på. Hyundai er dessuten overarbeidet, og det har tidligere vært rapportert om «svak produktivitet blant 3000 arbeidere på Goliat-flyteren» (Teknisk Ukeblad). Uroen i Eni har ført til at selskapet har satt hele 374 konsulenter på utbyggingen, og slike jobber ikke for lommerusk. Nå ser Eni fram til at koreanerne gjør seg ferdig slik at tauingen av flyteren mot nord kan komme i gang og milliardene kan renne inn.

 

Oljekonferansene er viktige for å holde temperaturen i petroleumsnæringa oppe. Etter hvert som produksjonen på norsk sokkel synker mot 1,5 millioner fat pr. dag, mot 3,4 mill. i toppåret 2001, skriker norsk oljeindustri etter nye store funn. Med funnet av Johan Sverdrup-feltet 140 km vest om Stavanger i 2010, fikk petroleumsmiljøet et sårt trengt dytt. Feltet fikk en kostnadskalkyle på 110 mrd. kroner, men risikerer å bli dyrere før produksjonen kan starte opp. Feltet er på 1,8-2,9 mrd. fat oljeekvivalenter, den eneste giganten funnet etter 2000.

Funnet på Gohta i nærheten av Goliat i fjor med svenske Lundin som operatør førte til søt musikk i bransjen. Feltet er estimert til 105-235 mill. fat oljeekvivalenter, hvorav oljen utgjør 60-140 mill. fat.

Funnene på norsk sokkel er beskjedne om vi sammenlikner med de virkelige gigantene på kloden. Aller størst er Ghawar i Saudi-Arabia, oppdaget i 1948. Det skal ha 130 mrd. fat olje hvorav 60 mrd. fat er tatt ut. Nr. 2 på lista er Spraberry/Wolfcamp i USA med ca. 50 mrd. fat oljeekvivalenter. Nr. 3 er Greater Burgan i Kuwait (>40 mrd. fat), nr. 4 Carabobo-1 Venezuela (31 mrd. fat) og nr. 5 Khurais, Saudi-Arabia (25 mrd. fat). (Kilde: tu.no/petroleum).

Rystad Energy hevder at den samlede petroleumsmengde i norsk havområde er om lag 100 mrd. fat. 70 mrd. er funnet. Oljedirektoratet opererer med 18,8 mrd. fat oljeekvivalenter (o.e) som ennå ikke er funnet. Funnmengden faller; for 1966-1985: 45 mrd. fat o.e, 1985-2000: 8 mrd. fat o.e. og 2000-2013 7 mrd. fat o.e. (Kilde: Eirik Graue, North Sea, Rocksource, TU 09/2014).

 

En kostnadskilde som sjelden blir referert til handler om plugging av brønner. Bransjeorganisasjonen Norog (Norsk olje og gass) er kommet til at det vil ta 40 år med 15 rigger på heltid å plugge norske oljebrønner med dagens teknologi. Selskapene vil ikke innrømme at det kjedeligste ved utvinning er pluggingen. Selskapene ser ut til å utsette pluggingen lengst mulig. Det ligger en utgift på 429 mrd. kroner som utbyggerne må svare for. Det bores nye brønner som også må tettes og vil koste ytterligere milliarder kroner.

Til tross for at prisen på råolje fra Nordsjøen i skrivende stund er 113 dollar fatet, og takk krisene i Midt-Østen for det, finner ikke Statoil det forsvarlig å føre oljen fra Johan Castberg-området i land i rør til Veidnes i Nordkapp. I følge NRK 30/6 er det lett i fem brønner, med negativt resultat.

– Hvis det ikke blir i landføring, får oljen bare ligge, sier en skuffet leder av Finnmark Ap, Ingalill Olsen fra Måsøy. Men ordfører Kristina Hansen i Nordkapp fra samme parti, er mindre nedstemt. Hun finner det positivt at Statoil vil fortsette letingen. Statoil vil eventuelt gi et bedre svar i 2015 etter at nye undersøkelser er gjennomført. Nye funn i Castberg-området er nødvendig om Nordkapp skal få ta del i oljekappløpet.

________________________________