Soebye-EspenAv Espen Søbye / Foto: Torunn Nilsen

 

“Nå vil CEO gi CAGR for ROACE etter KGE i DPN.” Slik kan det komme til å lyde fra dirigentbordet på Statoils generalforsamling 20. mai når monsteret i norsk næringsliv skal banke gjennom årsberetningen.

Det var i slutten av mars Statoil la frem sin årsberetning for regnskapsåret 2013, som består av styrets beretning på 20 sider, konsernregnskapet på fem, deretter 51 sider med noter til regnskapet. Så følger selskapsregnskap for Statoil ASA på fire sider, etterfulgt av 27 sider med fotnoter. Til slutt kommer revisjonsrapporten og innstillingen fra bedriftsforsamlingen.

Den som skal lese årsberetninger må først og fremst studere fotnoter, 78 av 116 sider. Å sette seg inn i en årsberetning er derfor som å lese tidsskriftfilosofi fra 1970-årene, og det kan med full rett hevdes at kompetanse i å forstå fotnoteoverfylte artikler er en solid forutsetning for å skjønne årsberetninger.

 

Statoil er Norges største selskap,med 25 535 ansatte, virksomhet i 33 land, salgsinntekter på 619,4 milliarder kroner, og et resultat etter skatt og netto finansposter på 39,2 milliarder kroner. Det gir en skatteprosent på 16 prosent av salgsinntektene. Den norske staten eier to-tredjedeler av aksjene, den nest største aksjeeieren sitter på drøye tre prosent (Deutsche Bank Trusts Co. Americas).

Statoils driftsinntekter var like store som summen av driftsinntektene til selskapene fra og med nummer to til og med nummer 13 på listen over Norges største selskaper (driftsinntektene for de andre selskapene er fra 2012). Driftsinntektene til Statoil ble fra 2012 til 2013 redusert med 85 milliarder kroner. Størrelsen på nedgangen tilsvarer driftsinntektene til Yara (i 2012), selskapet som er nummer tre på listen.

 

«Olje- og gassindustrien står overfor krevende utfordringer i tiden som kommer,» begynner styrets årsberetning. Det er en lovende start for et selskap som har hatt en så kraftig nedgang i driftsinntektene, høstet så mye kritikk for oljesandvirksomheten i Canada, for sin aktive, men hittil resultatløse lobbyvirksomhet for boring i Lofoten, og for sine engasjement i noen av verdens fattige land, Nigeria og Angola. Nå var det ikke noe av dette eller klimaspørsmålet som styret hadde i tankene, for i neste setning beroliges aksjonærene med forsikringer om en sterk finansiell posisjon, en konkurransedyktig ressursbase, og en dyktig organisasjon som var, som er i stand til å møte utfordringene.

Nedgangen i inntektene resulterte i et fall i driftsresultatet på 25 prosent og kom av redusert produksjon og lavere priser. Flere nyheter: Den rentebærende gjelden har økt med 63 milliarder kroner, altså med driftsinntektene til Hydro aluminium (2012), anleggsmidlene (i noe som har gitt mindre produksjon til lavere pris) har økt med 45 milliarder kroner. Beløpet tilsvarer driftsinntektene til selskap nummer 12 på listen over Norges største selskaper, Aker. I norsk sammenheng er Statoil et monster.

 

En utenforstående kunne fristes til å tro at lavere produksjon, dårligere priser, større gjeld og mer anleggsmidler bundet i slik produksjon, ikke var så veldig bra. Ifølge styrets beretning er det er ingen grunn til å bekymre seg. De går da også inn for å øke utbyttet fra 6,75 til 7,00 kroner per aksje, totalt fra 21,5 til 22,3 milliarder kroner fra 2012 til 2013. Tallet svarer til driftsinntektene til Nordea Bank AS, selskapet som er nummer 20 på listen over Norges største selskaper.

Nåverdi av pensjonsforpliktelser for åtte personer i Statoil-ledelsen økte fra 182 til 243 millioner kroner fra i forfjor til ifjor. Pensjonsforpliktelsen til sjefen økte med nær 9 millioner kroner. I forbindelse med at Helge Lund, konsernsjefen, fikk en økning i lønn pluss bonus på 13,5 prosent i 2013 (økningen i pensjonsforpliktelsen ikke medregnet), rykket lederen av Statoils styre ut med en erklæring vedlagt årsberetningen. Her heter det blant annet: «Statoils belønningspolitikk og betingelser er tett forankret i selskapets verdigrunnlag, personalpolitikk og prestasjonsorienterte rammeverk.»

Hvis en økning på 13,5 prosent er «tett forankret i selskapets verdigrunnlag» og «prestasjonsorienterte rammeverk» i et år med en resultatnedgang på 25 prosent, må en nedgang på 50 prosent innebære en 27 prosent stigning i utbetalingen til sjefen. Men hva om selskapet får en økning i resultatet fra 2013 til 2014? Skal Lund da gå ned i lønn? I så fall, hvorfor ikke? Hva betyr «tett forankret»? Bekymrer ikke Svein Rennemo seg for de 10 000 aksjene han eier i selskapet? For deltakelse på 14 møter har Statoils styreleder ifølge årsberetningen en godtgjørelse på 759 000 kroner.

 

Slik er altså næringslivet. Ingenting av dette er overraskede. Årsberetningene skrives etter like faste formelle krav som sonetten, også kravene til saksbehandlingen og framføringen av den er strengt regulert. Den skal godkjennes av styret, konsernsjef Helge Lund, og konserndirektøren for økonomi og finans, Torgrim Reitan. Dette skjedde 14. mars 2014. Styret ledes av Svein Rennemo, Grace Reksten Skaugen er nestleder.

Revisjonsberetningen er skrevet av Arne Frogner og Egbert Eeftink i KPMG AS. Firmaet har det stolte motto «cutting through complexity» (skjære gjennom flokene), og har funnet at alt er i samsvar med lov og god regnskapsskikk. 20. mars ble årsrapporten godkjent av bedriftsforsamlingen som ledes av Olaug Svara. Den siste instansen som skal godkjenne årsberetningen er generalforsamlingen som skal holdes i Stavanger 14. mai. Det går sikkert bra.

 

De fleste vet at oljeselskaper er en døende næring, slik kullgruvene i Europa var det for 50 år siden. Årsberetningen for 2013 bekrefter dette. En 20 år gammel årsberetning for Statoil oser ennå av stolthet over tekniske løsninger og avansert naturbeherskelse. Slikt fins ikke lenger. Nå handler årsberetningen om estimering av reelle verdier av finansielle derivater, og om rettsaker: Årsberetningen opplyser om flere uavklarte tvister, blant annet i Nigeria der utfallet skal være usikkert. Et mulig tap på 4,3 milliarder kroner er allerede avsatt. Terrorangrepet på anlegget for flytende naturgass i In Amenas, Algerie, vies stor plass.

Statoil ødelegger miljø, plyndrer fattige og raner nasjoner som ikke har olje og gass selv. Mange er klar over at ledelsen i slike selskaper beriker seg selv. Dette er det liten grunn til å hisse seg opp over. Det mest interessante spørsmålet er når den norske staten bør selge aksjeposten sin. Statoil drives som et privat selskap, og da bør også private bære risikoen og kostnadene.

 

Hele den destruktive kraften som ligger i oljebransjen, evnen og viljen til å skitne til alt hvor den kommer til, er med denne årsberetningen overført til et nytt område, det norske språket. Statsoljeselskapet har langt på vei lyktes med å ødelegge skriftspråket. Det skjer blant annet gjennom akronymer. (Se fotnote for forkortelser, som alle ble notert under gjennomlesningen. NOK, USD, EUR, USA, EU, EFTA, SO2, NOx og andre innarbeidede akronymer er ikke notert.)

En tekst spekket med forkortelser blir til et uforståelig kaudervelsk. Den som ødelegger språket, mister evnen til å tenke. Har ikke Statoil en kommunikasjonsavdeling? Det er selvsagt ikke meningen at noen skal kunne lese og forstå denne årsberetningen, og kommunikasjonsavdelingen har langt på vei klart det, med alle forkortelsene og uttrykk som «royalty in-kind», «in-kind payments» «successful efforts»-metoden, «farm-in»-avtaler, «carried interests», «farm-out»-avtaler, «take or pay», «entry/exit»-kapasitet, «Rule 4-10 of Regulations S-X», «Cove Point-relaterte pålegg», og selskaper med «investment grade» rating.

For å bli kvitt dette drivhuset for grådighet, denne naturødeleggeren som nå har gått løs på det norske språket, bør hele dette maskineriet for ukultur selges ut av landet mens det ennå er noen som vil kjøpe. Statoil bør finne seg et annet bekvemmelighetsflagg enn det norske.

 

 

1. Statoils endeløse rekke 
akronymer og forkortelser i årsberetningen for 2013:

CAGR, vekstrate
, SIF, frekvens for alvorlige hendelser
, RRR, reserveerstatningsrate
I, OR, tiltak for økt utvinning, 
RoACE, avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital
, STL, ticker-kode Oslo børs
, STO, ticker-kode New York Stock Exchange, 
DPN, utvikling og produksjon Norge, 
DPI, utvikling og produksjon internasjonalt, 
DPNA, utvikling og produksjon Nord-Amerika
, MPR, markedsføring, prosessering og fornybar energi
, SDØE, statens direkte økonomiske engasjement
, EXP, leting, 
TPD, teknologi, prosjekter og boring
, GSB, global strategi og forretningsutvikling
M&A, fisjons- og oppkjøpsaktiviterer
PSA, produksjonsdelingsavtaler
SEC, Securities and Exchange Commission
EMTM, Euro Medium Term Note
, GMI, Global Methane Initiative
, VOC, flyktige organiske forbindelser uten metan
, VPSHR, Voluntary Principles on Security and Human Rights, 
IDD, integritet, 
LEAP, Learn, Engage, Achieve, Perform, 
RDI, Forsknings-, utviklings- og nyskapingsportefølje
I, FRS, regnskapsstandarder
I, SAB, International Accounting Standard Board
I, AS 32, finansielle instrumenter-presentasjon
I, AS 37, avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler, 
IFRIC 21, avgifter
, FRIS 9, finansielle instrumenter
I, FRS 13, måling av virkelig verdi
I, FRS 10, konsernregnskap
I, FRS 11, felleskontrollerte ordninger
I, FRS 12, opplysninger om interesser i andre enheter
IFRS 27, separat finansregnskap
IFRS 28, investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretagender
I, FRS 19, ytelser til ansatte
I, AS 1, presentasjon av finansregnskap,
 IFRS 7, finansielle instrumenter – opplysninger
, PSA, Profit Sharing Agreements, 
FIFO-prinsippet, kostpris beregnes med utgangspunkt i sist innkjøpte mengder, 
KGE, kontantgenererende enheter
, FASB, Financial Accounting Standards Board
FR, Fuel & Retail
SFR, Statoil Fuel & Retail
, CFO, konserndirektør for konsern og finans, 
OTC, over-the-counter
, ICE, InterContinental Exhange, 
CP, Commercial Paper, 
ND, netto justert gjeld
, CE, sysselsatt kapital
, ND/CD, netto sysselsatt lapital
, OMF, rente, obligasjon med fortrinnsrett
, K2013, dødelighetstabell
, KU, tidligere uførhetstabell
, NNPC, Nigerian National Petroleum Corporation
, OML, Oil Mining Lease, 
PSC, produksjonsavtale
, NCS, norsk sokkel
, TOPIC 932, regler for beregning av nåverdi, 
WACC, selskapets gjennomsnittlige kapitalkostnad, 
LTI, langtidsinsentiv-ordning.