SEISMIKKSKYTINGER RASERER KYSTEN I NORD

Av Bjørnar Nicolaisen, kystfisker

Den 22. oktober 2012 fikk oljeminister Ola Borten Moe presentert en rapport som dokumenterer at seismikkskytinger på – og i nærheten av fiskefelter påfører fiskerier og havmiljøer store skadevirkninger. Han svarte med å starte årets runde med seismikkskytinger allerede i mars måned kystnært utenfor Troms mens skreien var i gytinga og larvestrømmen mot Barentshavet var igang. Intet annet enn et massedrap på neste generasjoner av livsgrunnlag for hele norskekysten.

Fisken skremmes bort

Under møtet med ministeren fortalte en seinotskipper at i 2012 rømte seien fra Øst-Finnmarka når det ble skutt utenfor kysten i øst, og tilbake igjen når det ble skutt utenfor Vest-Finnmarka. I vill flukt hele sommeren. Samme skipper refererte til Nordsjøfiskere som hevder at fiskefelter som det har vært skutt seismikk på ikke er noenlunde restituert før det har gått 10 år. Erfarne folk som har jobbet i kystverket hevder at det tar 40 år etter sprengninger før fisken er tilbake. Seismikkskytinger er som kjent sprengninger med luftkanoner i vannmassene. Da skytingene utenfor Troms og Vest-Finnmark startet opp i mars 2013 forsvant skreien fra eggakanten utenfor Andøya og sesongen var i praksis over for den minste delen av kystflåten.

Seifisket

Fire år etter at siste skyting i LoVeSe var over (2009) hadde juksafisket etter sei endelig begynt å ta seg litt opp igjen i mai 2013. Vi fikk noen brukbare fangster helt til skytingene utenfor Troms og Vest-Finnmark startet opp igjen i juni. Omtrent samtidig startet nye skytinger på det såkalte Aasta Hansteen-feltet utenfor Lofoten, og den 20. juni forsvant plutselig all storseien fra «Tinnan» på nytt. Vi hadde da ventet siden 2007 på brukbart seifiske igjen, men Ola Moe knuste også den drømmen.
Men vi har jo selvsagt kvalsafari for turistene her ute i havgapet.

Kval drepes

Det har i 2013 foregått på den måten at man har fraktet turistene ut for å se på en enkel spermkval i straumskillet ytterst i Andfjorden. Tidligere var det mange spermkvaler utenfor eggakanten i LoVeSe. De har kommet rekende døde og havnet i fjæra gjennom en årrekke. Den sist dokumenterte påtraff jeg torsdag 06.06.2013. Og når «eksperter» skal fastslå dødsårsak så er det hakk i plata: Alderdoms svakhet. Ifølge en kollega av meg er det nå observert spermkval i Vestfjorden hvor den ifølge han «ikke skal være». Allerede i 2003 observerte hvalsafaribåten på Andenes på 2-3 dager oppimot 15 døde spermhvaler som kom rekende mot nordøst forbi Andøya samtidig som det ble skutt seismikk utenfor Helgeland og Lofoten (ref. Andøyposten).

Sjøfugl utryddes

Ornitologer og andre forskere river seg i håret fordi de ikke skjønner hvorfor sjøfuglbestander er i ferd med å bli utryddet. Det har vært diverse oppslag og reportasjer de senere årene om mislykkede hekkesesonger for sjøfugl og at bestander er utrydningstruet, men ingen forskningsmiljøer tør å koble katastrofen til seismikkskytinger utenfor kysten og mulighetene for at trykklufteksplosjonene har drept ned maten til sjøfuglene og ungene deres.

Universitet skal skyte seismikk.

På toppen av det hele planlegger nå UIB (Universitetet i Bergen) seismikkskytinger i Andfjorden og på fiskefeltene nord av Andenes i høst. Nå er det altså blitt så ille at myndighetene til og med tar i bruk utdanningsinstitusjoner for å utrydde fugl, sjøpattedyr og norsk fiskerinæring.

Varsling

Myndighetene holder akkurat nå på å avlive kysten i nord og forsøker samtidig etter beste evne å ignorere ropet fra havet. Et av resultatene kan meget godt bli at skreien ikke kommer inn til kysten vår for å gyte. Det har skjedd før (1988, 1989), og det fikk dramatiske følger for kysten i nord og for norsk fiskerinæring. Når vi kystfiskere denne gangen opptrer som varslere fortjener vi å bli tatt på alvor. Vi tar en god del risiko og belastninger når vi rykker ut i mediene for å fortelle om – og dokumentere for politikere, forskere og folk flest katastrofen som akkurat nå skjer langs kysten vår.

Framtiden i våre hender

Når nå fire borgerlige partier har besluttet at «Lofoten» skal fredes i nye fire år så viser dette at oljevirksomheter i nordområdene er en stor og tverrpolitisk sak. Venstre og KrF har selvsagt kjempet en hard og kompromissløs kamp for klima og miljø og mot seismikkskytinger og andre oljevirksomheter, men valgvinnerne Høyre og FrP har ikke firet uten motforestillinger mot åpning av «Lofoten» i egne rekker. Det gir håp for alle oss som daglig kjemper for livsgrunnlaget til kommende generasjoner og tro på at det nytter å kjempe. Og vi bør jo nå vite at fremtiden ikke ligger i noen annens hender enn våre egne.