Av Arne Johan Vetlesen
Det kalles produksjon, verdiskaping
det som i virkeligheten er tømming, tapping
Det kalles realisme
det som mest trolig vil innebære kollaps
Når to eller tre generasjoner forbruker – bruker opp –
ressurser som er begrenset – ikke ubegrenset –
mister ordet rettferdighet all mening
Hvis det er moralisme å påpeke
det gale ved å stjele fra de unge
ved å overlate kloden i stadig dårligere forfatning
la oss da bedrive mer moralisme
La oss tillate oss, gamle som unge
å føle akkurat så mye angst, så mye uro for fremtiden
som tømte kilder, forsvunne arter, tinte isbreer tilsier at vi føler
La sorgen over det som alt er tapt
gi næring til kamp, til forsterket innsats
for det som ennå er igjen og kan reddes
Bare det du har et forhold til
kan du redde, søke å beskytte
Ellers kan det gå tapt
uten at du i tide skjønte betydningen av det
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 
Leave a Reply