Tale av Simon Stranger under lanseringen av FKA

Av Simon Stranger

Drypp, drypp, drypp hvisker isbreene til den som lytter, og forteller sin historie til den som har lært seg å lese, for Antarktis er en bok. Hver geologiske periode er et ark av is, og fortellingen om livet på jorden er sirlig skrevet ned i hver epoke. Bokstaver av luftbobler beskriver livet på jorden for ti tusen, for hundre tusen og åtte hundre tusen år siden. De hvisker sine hemmeligheter om varme, og om luften. Om livet slik det fantes før vår tid, og de viser oss, disse kilometerstore arkene av is, at det aldri før har vært så mye dødt liv i luften over oss. Ikke siden dinosaurene vaklet rundt under mørke skyer av støv og svovel, skrek ut sin fortvilelse med urgamle brøl, og falt om mellom visne trær og sammensunkne busker.

Det var da våre forfedre krabbet ut fra sine skjulesteder, på alle fire, snuste seg rundt, og vokste seg ut av seg selv. Fikk fingre og føtter og hår og ører og øyne som kan ta frem et rør av is fra sydpolen og lese av historien, ark for ark.

Drypp, drypp, drypp fra kranene, fra isbreene, fra Kilimanjaro og Himalaya og Antarktis og fra Grønland, der isen ligger blåhvit  over fjellene og slettene. Når isen over Grønland og Sydpolen smelter, da vil havet flomme inn over havnebyene, endre landskapet. Stimer av fisk vil svømme inn over Manhatten, og forbi butikker og leiligheter under vann. Maneter vil bukte seg stille over asfalten på 5. Avenue, forbi gateskilt og forlatte, gule drosjer. Sjøgress vil vaie i foajeen til den norske operaen, mens  Stillehavsøyene forsvinner under overflaten, blir til sunkne paradisiske riker. Atlantis. Antarktis. Drypp, drypp, drypp, hvisker det siste arket, det øverste arket i den boken Antarktis utgjør. Nå smelter den. Fortellingen om fortiden smelter vekk, like foran oss. Snart er boken borte.