Utdrag fra «For å la salamanderen synge» – «Pour que chantent la salamandre»

Foto: Evelyn Flores

Av Aurélia Lassaque

 

Sankthans

Natten

 

 

Den skjønne danser alene på veiene

for stjernene og fugleviltet.

Hun henger etter hendene fra himmelen

og er åpen for vinden.

 

Latteren hennes blander seg med de hallusinerende
nattfuglenes sang.

 

 

 

 

*

 

 

 

 

Blusene spjæres av ild.

 

Kropper smelter til en ballett for døde instrumenter.

 

 

 

 

*

 

 

 

 

Ute på jordene pløyes furene opp for å ta imot den
flyktende bølingens galopp.

 

 

 

 

*

 

 

 

 

Hoppene har slått ut sin man av alabast,

de er fabeldyr uten frykt for himmelens blå,

og i flukten tar de med seg

himmelbuen.

 

 

 

 

*

 

 

 

 

Den skjønne ligger på dirrende jord.

Hun sukker

når glatte slanger glir

over den utstrakte kroppen.

 

Underlige skyer hoper seg opp

og forlenger natten

da det mektige stønnet unnslipper munnen hennes

og utløser lyn.

 

 

 

 

*

 

 

 

 

Buskapen er tilbake i tiden da den var ung

og herre over sin egen natur,

tiden da den snakket samme språk som bekken og vinden

og kunne synge trærnes heltesaga

til markblomstenes storøyde forundring.

 

 

 

 

*

 

 

 

 

Torden brumler

som titanens latter,

den som tærer på sjelene,

spjærer stoffene

og befrir kroppene.

 

Det store bålet er forhekset

av sitt eget gjenskinn

i hud som spiller mot hud.

 

Høyt på himmelen hyler månen

og skriket forsvinner i flammenes åpne gap.

 

 

 

//

 

For oksitansk versjon, klikk her. For fransk versjon, klikk her.

 

Vi takker Aurélia Lassaque, gjendikter Tom Lotherington og Forlaget Oktober for tillatelsen til å publisere dette diktet på norsk, oksitansk og fransk. Det er hentet fra den rykende ferske gjendiktingen «for å la salamanderen synge » (Oktober 2015).

 

/