Oljeminister Tord Lien har åpnet for oljeboring i våre mest sårbare og verdifulle havområder i Arktis. Regjeringa viser fingeren til dagens unge og fremtidige generasjoner og bryter med grunnloven dagen etter 17. mai. Skal vi løse klimakrisa, må olja ligge!
Frustrert som oss? Kom på Storaksjon mot oljeboring i Arktis! fredag 20. mai kl. 10.
Les mer her: http://nu.no/…/kroken-pa-dora-for-norsk-miljotroverdighet-a…
/
Kritikk på tomgang
Av Espen D. Stabell
Både på det praktiske og det teoretiske plan synes kritikken av føre-var-prinsippet å gå på tomgang.
Da George W. Bush i 2003 skulle forsvare invasjonen i Irak, benyttet han noe som kunne ligne et føre-var-prinsipp. Han argumenterte med at å handle – det vil si å gå til krig – var nødvendig i møte med usikkerheten rundt Saddam Husseins vilje og evne til å bruke atomvåpen: «If we wait for the threats to fully matarialize, we will have waited too long».
Den amerikanske juristen og politiske tenkeren Cass R. Sunstein hevder i sin bok The laws of fear. Beyond the precautionary principle (2005) at denne måten å tenke på er den samme som miljøaktivister benytter seg av i klimasaken. De som kjemper mot global oppvarming, argumenterer med at handling (utslippsreduksjon og andre reguleringer), heller enn ikke-handling (til fordel for «status quo»), er den riktige fremgangsmåten i tvilstilfeller – slik Bush-administrasjonen argumenterte for at terrortrusselens «unknown unknowns» (Donald Rumsfeld) krevde tiltak for å foregripe de ukjente truslenes eventuelle «materialisering».
Dersom føre-var-prinsippet kan brukes til å argumentere for militær intervensjon på så tynt grunnlag som det ble gjort i Irak-krigen, synes Sunstein og andre kritikere å ha rett når de mener prinsippet bør kastes på dynga.
Men står det virkelig så dårlig til med prinsippet? Jeg mener det finnes gode grunner til å si at det ikke gjør det. For å se hvorfor, la oss først se nærmere på hva prinsippet egentlig sier, og hva kritikken går ut på mer spesifikt.



