Oslo / Western Cape 2018 // Line Madsen Simenstad

 

1

 

Hans første sommer blir den sommeren alt kornet dør. Han er melkebarn og tannløs. Jeg: et tjukt, melete hjerte. Dyrene slaktes i juli. Sola ligger i harde, rettvinkla felt gjennom gatene, tar seg inn gjennom vinduene og gror fast i leiligheten. Vi finner skyggene, og der beveger vi oss, sakte. Til Bunnpris, til Tøyen, til Kampen Park. Og så visner gresset i Kampen Park. Asfalten damper og skogene brenner. Bærene råtner på kjøkkenbenken. Bakgårdsgresset dør, og vi får ikke lov til å vanne. Kanskje skal han aldri kjenne til noe annet. Men blomkålen trives, og vepsen. Manetene trives. Han krabber i parkene, røsker ut det brunsvidde gresset for å smake, studere. For å legge det under seg.

Les mer «Oslo / Western Cape 2018 // Line Madsen Simenstad»

Opprørserklæring

Vi støtter skolestreiken

En forbrytelse mot livet på jorden er i ferd med å finne sted. Den sjette masseutryddelsen av arter pågår, det globale økosystemet går mot et sammenbrudd om vi ikke handler omgående. Millioner av mennesker, dyr og økosystemer er allerede berørt. Livsgrunnlaget på planeten Jorden er truet.

I dag streiker skoleelever over hele Europa og i verden ellers for å kreve politisk handling mot klimaendringene som truer deres fremtid. De ber de voksne ta ansvar. Vi kan ikke la dem kjempe alene. I solidaritet med skolestreiken stiller vi oss bak det globale klimaopprøret og tilslutter oss opprørserklæringen til Extinction Rebellion Norge.

Les mer «Opprørserklæring»

Jægeren og de som jages / Susanne Christensen

/ Johannes Fijt «Still Life With Hare and Game-Birds / Wikimedia C

Det er ham med geværet, som braser gennem underskoven. Han er ikke til at tage fejl af, han er jægeren.

At posere stolt med sit bytte på sociale medier vækker en bølge af harme, og det er forståeligt nok, men det er muligvis urimeligt at hævde at jægeren per definition er en fjende af naturen. Ofte forstår han naturen bedre – men måske på en mere nøgtern måde – end de følelsesstærke masser. Han vil argumentere for at han jager til naturens bedste. I den såkaldte byjungle mener vi også, at det er tydeligt, hvem som gør skade på planeten. Det er the 1%, som stadig insisterer på, at vi skal løse alle kriser ved at skrue tempoet op og producere mere. Det er the 1%, som har låst kontrolpanelerne fast mod en abstrakt forestilling om endeløs økonomisk vækst. Vi peger på the 1% og siger «Der er han, det er ham!» Han nikker og smiler et ræveagtigt smil og siger «Ja, det er mig, jeg har magt!», og vi råber «Af med hovedet, ned med ham!»

Les mer «Jægeren og de som jages / Susanne Christensen»

Climate change: narrate a history beyond the ‘triumph of humanity’ to find imaginative solutions

File 20190221 195870 tsck6r.jpg?ixlib=rb 1.1
‘American Progress’ by John Gast.
Wikipedia

 

Amanda Power, University of Oxford

One reason why people find it difficult to think about climate change and the future may be their understanding of human history. The present day is believed to be the product of centuries of development. These developments have led to a globalised world of complex states, in which daily life for most people is highly urbanised, consumerist and competitive.

By this account, humanity has triumphed over the dangers and uncertainties of the natural world, and this triumph will continue to unfold in the future. Anything else would seem to be going “backwards”, in a world where “backwardness” is pitied or despised.

But it is now clear that we haven’t triumphed. The future has become very uncertain and our way of thinking needs to change. Could new historical narratives help? How might they look?

Les mer

Fattig eller rik – hvem er renest? / Ellen Foros

Hva er de langsiktige og globale konsekvensene av vår livsstil? Hvem sliter mest på livsgrunnlaget – den fattige eller den rike? Mye miljøvennlig livsstil er dyrere enn miljøfiendtlig forbruk. I våre visuelle forestillinger om renhet, bytter fattig og rik på plassen. Hvem av dem belaster natur og miljø minst?

Fillete gestalter i hopetall, med hår i klaser og en finger i nesa. Vi kjenner den skitne fattigdommen fra Dickens og musikalenes univers. Klisjeene har sin rot i virkeligheten, tydeligst om vi beveger oss i tid og rom, til kvartaler og grender hvor folk ikke har tilgang til verken personlige remedier eller offentlige sanitære systemer som gjør det lett å holde legemet fritt for stank og møkk.

Tenk overfylte gater i tidlige industribyer som Newcastle og Liverpool, tenk malingflassende sykehus og barn vandrende på søppelberg i strukturtilpassede økonomier,  tenk italienske adelsmenns rapporter fra norske husmannsgrender – ikke noe klart skille mellom inne og ute, steppe, gate og gulv. Inne sover ti mennesker og et par dyr i hulter til bulter, ute flyter avfall og kloakk.

Les mer «Fattig eller rik – hvem er renest? / Ellen Foros»

Tre dikt / Andreas Vermehren Holm

Foto: Tomas Espedal

 

(livsformer)

 

I tanken om livsformene, enhver livsform

ligger et skapende element, et bilde av liv

med enhver handling å strebe etter

direkte kontakt med sollyset

som plantene å utsette seg selv

med enhver handling, enhver bevegelse

formes et ukjent, noe større

som andre må ta imot

 

Les mer «Tre dikt / Andreas Vermehren Holm»

Sikt, sjikt, dikt av Randi Nygård

Om ein ser på orda kostyme og nasjonal geografi i ordboka, så tyder kostyme drakt og geografi vitskapen om jordoverflata og forholda der. Og drakt har med kor mykje ein kan bæra å gjera. Kor mykje kan vi og jordoverflata bæra?

På tysk liknar orda for ansikt, historie og dikt på kvarandre, Gesicht, Geschichte, Gedicht. Om ein tek vekk forstavinga ‘ge-‘ så står ein igjen med sicht, schichte, dicht, altså sikt, sjikt og tett. Ordet dikt har med fortetting å gjera. Den tyske filosofen Husserl skriv at augeblinken vi menneskjer oppfattar er ei slik fortetting av inntrykk. Det varer lenge nok til at ting heng saman for oss og kort nok til at vi får kontakt med det som skjer framfor oss. Vi ser rørsler som kontinuerlege og ikkje oppdelte, sjølv om vi blinkar. Vi har innebygde tempo som er knytt til korleis vi opplever omverda. Ein trur at dyr kan oppfatta augeblinken som både mykje raskare og saktare enn oss.

(For English, please scroll down)

Les mer «Sikt, sjikt, dikt av Randi Nygård»

Den sjette massedød / Søren Toft Høyner

Foto: Claus Høyner

 

Turistbådene er væk, ingen råb, ingen trafiklarm

Kun havfuglenes skrig og havet

der pjasker mod kajen

 

Jeg hviler mig på en sten og ser en cetacea

springe ud af vandet

en mørk bue mod det sølvfarvede hav

Måske en delfin

hvidnæse eller hvidskævning

Les mer «Den sjette massedød / Søren Toft Høyner»

Rasende forbi Kyoto / Mats A. Nielsen

Mølen, april 2013 / Foto: Mats A. Nielsen

 

Smarttelefoner, Facebook-profiler og Google-søk er blitt selvskrevne deler av vårt informasjonssamfunn. Likevel er hvordan informasjonsteknologi former vår erfaring av det naturlige et underbelyst tema. Legger vi egentlig merke til naturens og livets forringelse når vi lever i skyggen av våre nettprofiler og etter tempoet til varslene fra våre applikasjoner? Google, Facebook og Amazon vil ikke lede oss ut av klimakrisen. Innvevde i deres vidstrakte nett vil disse selskapene og deres plattformer kanskje snarere lede oss inn i fristelsen til å ignorere den.

“…the cars and the buses, from the northbound number 3 to the number 32 up to the number 38, inexorably creep along on the steaming asphalt roads built parallel on both embankments, then the rapidly propelled bicycles below the breakwaters, the men and women strolling next to the river along the paths that were built or inscribed in the dust, and the blocking stones, too, set down artificially and asymmetrically underneath the mass of gliding water; everything is at play or alive, so that things happen, move on, dash along, proceed forward, sink down, rise up, disappear, emerge again, run and flow and rush somewhere, only it, the Ooshirosagi, does not move at all…”
László Krasznahorkai, Seiobo There Below (2013: 3-4).

I en av sine senere bøker, Seiobo There Below, velger den ungarske forfatteren László Krasznahorkai å starte sin søken etter glimt av perfeksjon og skjønnhet – etter tegn på mening og transcendens – med en lengre beskrivelse av væremåten til en fugl med navnet Ooshirosagi.

Les mer «Rasende forbi Kyoto / Mats A. Nielsen»

Kaksi Jyrki Kiiskisen runoa // To dikt av Jyrki Kiiskinen

Foto: Heini Lehväslaiho /

 

Kissanhiekka pitää puhdistaa, ennen kuin kissa palaa. Kumoan kaiken jäteastiaan, kuin kaivuri rekkaan, rekka vie pois öljyn, raskasmetallien, supermyrkkyjen saastuttaman maan, tuo puhdasta soraa, jonka päälle rakennetaan merikaupunki, kun säteilevät atollit vajoavat mereen, me haravoimme puhtaanvalkoista hiekkaa, jota pitkin vaeltaa, rantaviivaa tulevissa muistoissa.

/

    Helsingissä keskiviikkona 4. päivänä marraskuuta

Kattesanden må rengjøres før katten kommer tilbake. Jeg heller alt i søppelbøtta, likesom gravemaskinen fyller traileren, traileren kjører bort jord forurenset av olje, tungmetaller og ekstremgifter, kommer med ren grus som en kystby bygges ovenpå, mens de strålende atollene synker i havet raker vi ut den rene hvite sanden, til å vandre på, de kommende minnenes strandlinje.

    Helsingfors onsdag 4. november år 2018

Les mer «Kaksi Jyrki Kiiskisen runoa // To dikt av Jyrki Kiiskinen»

Innsjø / Cathrine Knudsen

Foto: Rune Eraker

 

Hvordan skal hun beskrive den gradvise overgangen som har foregått mens hun har bodd her? Hvordan det har forandret seg, alt, bygda, gården, huset, detaljene som har forskjøvet seg gjennom årene og ført omgivelsene rundt henne over i en annen tilstand. De samme elementene inngår nå i en annen dramaturgi. Hun opplever dette nære så annerledes nå, trærnes tilvekst, høyden de har nådd, gressets beskaffenhet og grønnfarge osv. Alt som kan sies å ha levd samtidig med hennes år her. Overgangen til den mer dyriske tilværelsen hennes.

Les mer «Innsjø / Cathrine Knudsen»

Poesien fra mormor til Norge / Nafissa Osman

 

Jeg er ikke den som vanligvis deler personlige tanker og følelser. Det ligger i min kultur og min natur. Det ligger både i mine norske og somaliske verdier.

Jeg er den sterke, glade, stolte Nafissa, hun gir ikke opp, setter seg ikke ned og griner. Nei, hun tørker tårene og går videre.

Les mer «Poesien fra mormor til Norge / Nafissa Osman»

Kristian Byskov / What world to come back to

Photo: Margarita del Carmen.

Listen to the Danish audio performance of  the text below

Click here for the Danish text

/

Grey hills in the landscape shape themselves like wrinkled skin. A clenched surface, squirming and twisting like a big cloth. Lost to this world it lies desolate – a body dying and full of pain. The birds never really land here – as if something awful is passed on by touch. Here and there lie organs like crystals of memories misplaced in a forgetful mind. 

 

2 - gif kristian byskov

Les mer «Kristian Byskov / What world to come back to»

Om at samle sig og samle sammen / Andreas Eckhardt-Læssøe

Jeg ligger på knæ og høster kartofler. Kartoflerne er små på grund af sommerens tørke. Det minder mere om at luge end om at høste. Mange af kartoflerne er på størrelse med en ært. Jeg stikker en greb i jorden og vender den, samler de største kartofler op, samler en håndfuld jord op i hånden og sier den for de mindste. Jeg kommer til at tænke på Agnes Vardas kartoffelhjerte. Jeg kommer til at tænke på Simone Weil der fastede i vinmarkerne.

 

Les mer «Om at samle sig og samle sammen / Andreas Eckhardt-Læssøe»

Tre dikt / Göran Sonnevi

Fotografi: Rune Eraker

 

Flyktingar

 

I

Du, i stolen mittemot mig

berättar om poliserna

som i ett rutinförhör

hånskrattar åt dig

när du inte kan komma ihåg,

eller inte vet, ditt

födelsedatum, din

frus födelsedatum, eller

din dotters födelsedatum

Och hur din fru

efter utvisningen av den

syrianska kvinnan, med

fem barn, fick kramper

och inte kunde sova på nätterna

Och sedan den ethiopiske pojken

som kastade sig ut från

polishusets fönster, att du

förstod precis varför, vad

som hände med honom

Les mer «Tre dikt / Göran Sonnevi»

Liten diktsamling, 2018 / Audio

Flukten til Egypt \ Rembrandt van Rijn, 1651

Klimaaksjonens litteratursamling er i kontinuerlig sirkulasjon. På få år har nettsidens tekster blitt lest over 100 000 ganger. Forfattere, kunstnere, forskere, journalister og studenter/skolelever fra flere land og språkområder er blant våre lesere.

To år på rad har vi dessuten aksjonert i det sosiale rom sammen med poeter og musikere. Det har skjedd i form av en sirkellesning via tre scener, senest under Norsk Litteraturfestival i sommer. Vi har i dag gleden av å presentere en podcast med diktene som ble fremført under klimaaksjonen. Poetene som leser er Gro Dahle, Erlend O. Nødtvedt, Inger Elisabeth Hansen, Endre Ruset, Aina Villanger, Mathias Samuelsen, Lars Haga Raavand og Freddy Fjellheim. Simen Kyrre Hagen deltok på trompet og Torbjørn Kamfjord Eriksen på trommer.  ///

Her kan du lytte til diktaksjonen under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, 2018:

På neste side kan du lese noen av de nyskrevne diktene:

Les mer «Liten diktsamling, 2018 / Audio»

Å være menneske i økosystemet / Erland Kiøsterud

ESSAY AV ERLAND KIØSTERUD / FOTO: FINN STÅLE FELBERG

Intetanende om at en sulten krokodille lå i mudderet og ventet, kom den kjente australske økologen Val Plumwood en dag padlende i kano ned nasjonalparken Kakadus brede elv. Krokodillen gikk til angrep, veltet kanoen og fikk seg et jafs av henne. Da forsto Plumwood at hun, sett fra krokodillens perspektiv, kun var et stykke kjøtt, ren mat.

Behovene vi har styrer forestillingene våre, også hvordan vi oppfatter vår plassering i økosystemet. Mange av oss lever i den tro at vi befinner oss på toppen av systemet. Det er feil. I et økosystem er alle avhengig av hverandre. Plumwood fikk seg en støkk, men fortsatte å forsvare artsmangfoldet livet ut.

Les mer «Å være menneske i økosystemet / Erland Kiøsterud»

Where I Eat / Claire Scwartz

/ photo: Hannah Cornfield

 

On TV, someone is selling the idea of buying

by way of a happy fa­­mily by way of a cleaning product.

I want—, I say. Then your mouth

on my mouth. Your mouth on my belly­­­. And then.

Les mer «Where I Eat / Claire Scwartz»

Troen på mennesket – Homo Solidaricus

Av Wegard Harsvik og Ingvar Skjerve / Foto: Sissel M. Rasmussen

Menneskeheten har aldri stått overfor en større utfordring enn klimatrusselen. Vår intelligens og våre fantastiske evner til å jobbe sammen har gitt resultater som nå truer planetens tåleevne. Vi har utviklet teknologi som gir oss muligheter for både å skape og ødelegge, langt hinsides det vi kunne drømme om for bare et par generasjoner siden. I mesteparten av vår historie brukte vi enkle redskaper av tre og stein, og høstet det vi trengte fra naturen. Nå har vi forbrenningsmotorer, plastprodukter og industrialisert matproduksjon.

Les mer «Troen på mennesket – Homo Solidaricus»

Vannet / Wera Sæther

/ Foto: Anna Csösz

 

Dette er huset mitt, dette er rommet mitt.

Alt dette er bare en samling feilslåtte ord.

I løpet av et eneste øyeblikk kan alt gå under.

Jeg skal bygge et solid hus av murstein

leve der i stor lykke.› (Det var slik jeg tenkte.)

Glemsomme sjel, for hva er det som skjer

når du blir fraktet til likbrenningsstedet.

Hva skal jeg gjøre, hva er det jeg gjør.

Båten min er lastet med synd.

Bølgen ligger tung foran meg, sier Lalan

                                               Les mer «Vannet / Wera Sæther»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑