Teori som praksis / Anders Dunker

I lys av nederlaget i klimarettsaken mot den norske staten og regjeringens insistering på fortsatt oljeutvinning i mange tiår framover, synes både rettens og demokratiets veier uegnet til å oppnå en ansvarlig klimapolitikk i Norge. Sivil ulydighet byr seg dermed fram som et viktig alternativ, selv om – eller kanskje nettopp fordi – denne typen opprør blir slått uvanlig hardt ned på i Norge den siste tiden, med bøter som har det uttalte formål å holde folk unna sivile ulydighets-aksjoner. 

Viktige aktører innen de tre statsmaktene – utøvende, lovgivende og dømmende – aksepter riktignok i teorien at klimaendringene er alvorlige og at de må tas på alvor, men i praksis er de politiske arenaene lukket for effektiv klimakamp. Klimaforkjemperne nå er henvist til protest innen den fjerde statsmakten, media – den åpne offentlighetens arena og teater. Målet blir dermed ikke bare å presse på for klimatiltak, men å skape hendelser som avdekker det moralsk uforsvarlige skillet mellom teori og praksis innen statens maktsektorer. Dette har også blitt hovedbudskapet tilde internasjonale gruppene Extinction Rebellion og Youth for Climate og Natur og Ungdom som saksøkte den norske staten. 

Continue reading “Teori som praksis / Anders Dunker”

Kristin Berget / Dikt

Kristin Berget (f. 1975) debuterte i 2007 med diktsamlingen loosing louise. Hun har siden det gitt ut fem diktsamlinger, samt miniatyr-romanen Sonja Sacre Coeur. Kristin Bergets poesi er oversatt til en rekke språk. Hun har vært innstilt til flere litterære priser, bl.a. Brage-prisen i 2017 for samlingen og når det blir lyst blir det helt fantastisk. I 2012 mottok hun Tanums kvinnestipend, og i 2014 ble hun tildelt Stig Sæterbakkens minnepris.

Over kan du høre poeten lese diktene hun har skrevet for Forfatternes klimaaksjon, og på de følgende sidene kan du lese dem. Vi takker Fritt Ord for støtten!

Pages: 1 2 3 4

At hyle af månen for Wittgenstein / Susanne Christensen

Are you ready?

Gitte Sætre og Frans Jacobi

Webserie i 7 episoder

https://www.areyouready.tv

Jeg var overbevist om at det kunne lade sig gøre. Mit kamera er ikke verdens bedste, men heller ikke verdens dårligste. Selv i mørke kan det ofte tage interessante billeder. Selvfølgelig skulle jeg tage billeder af fuldmånen. Omkring halv elleve sejlede den op over horisonten og hang dekorativt omfavnet af de sorte træer. Jeg forsøgte to nætter i træk. Til sidst ville naboens hund ikke finde sig i denne uorden mere og bestemte sig for at vække nabolaget med sine højlydte, kritiske kommentarer. Jeg så skuffet de mange billeder igennem; der var en del interessante fejl og spontan impressionisme, men jeg endte alligevel med at aflyse projektet. Det alternative – og mere interessante – projekt, at gå ind i den mørke skov uden kamera, blev heldigvis også aflyst. 

Continue reading “At hyle af månen for Wittgenstein / Susanne Christensen”

Fable / Canisia Lubrin


Canisia Lubrin is a writer, editor, and teacher. Her work is published widely and has been frequently anthologized, including translations into French, German, Italian and Spanish. Lubrin’s most recent poetry collection, The Dyzgraphxst, was awarded the OCM Bocas Prize for Caribbean Literature, named a finalist for the Derek Walcott Poetry Prize and the Griffin Poetry Prize, and longlisted for the Raymond Souster Award and the Pat Lowther Memorial Award. Her debut poetry collection Voodoo Hypothesis, was named a CBC Best Poetry Book, longlisted for the Gerald Lambert Award, the Pat Lowther Award, and a finalist for the Raymond Souster Award. She was a finalist for the Toronto Book Award for her fiction contribution to The Unpublished City: Vol 1 and twice longlisted for the Journey Prize. In 2019, she was Writer in Residence at Queen’s University, and was named a Writers Trust 2020 Rising Star. In 2021, Lubrin was a recipient of the Windham-Campbell Prize. She holds an MFA in Creative Writing from the University of Guelph. Her fiction debut Code Noir is forthcoming from Knopf Canada.

/

NWCC says thank you for the poem!

Continue reading “Fable / Canisia Lubrin”

More civil disobedience?! / Emmanuel Shokrian

Universal history was born in cities, and it reached maturity with the city’s decisive victory over the country. For Marx, one of the greatest merits of the bourgeoisie as a revolutionary class was the fact that it “subjected the country to the city,” whose “very air is liberating.” But if the history of the city is a history of freedom, it is also a history of tyranny — a history of state administrations controlling not only the countryside but the cities themselves.”

(Guy Debord: The Society of the Spectacle, thesis176)

According to the approach of two scientists, the earth has entered a new epoch: The Anthropocene. What we are facing is not only an environmental crisis but a geological revolution of human origin. A new era in geological history has emerged since two thousand years ago, in which the first activity, humanity has become the most decisive factor in the evolution of the planet Earth. One of the prominent features of this period is the large-scale ecological disruptions caused by human activity. (Bonneuil, Fressoz 2016) Taking advantage of a deeper look, it is obvious that in the social relations of capitalist production, human has caused fundamental changes in nature, not only externally, but also internally. And this approach challenges the theoretical conception of the intrinsic human, the inherent separation of human from nature, human from society, and human beings from the relations of production within which they are formed.

Continue reading “More civil disobedience?! / Emmanuel Shokrian”

Smelta snø / Kitty Byng

En dag på nyhetene så jeg bilde av et smelta isberg i Arktis. De smelter enda fortere enn antatt, sa skriften som kjørte i bunnen av skjermen. Eller det kan være noen sa det. En mann sto der med mikrofon, mikrofonen hadde vott på seg. Mannen sto uten lue. Det trengtes ikke. Det burde trengs i Arktis, tenker jeg. Men jeg har jo aldri vært der. Kanskje det er overdrevet hvor kaldt det er der.
Pingviner er jo tjukke, det må det være en grunn til. Men hva har det egentlig med saken å gjøre. De bor på Sydpolen. Dit dro en jeg kjente nå nylig. Han skal være på forskningsstasjonen i et år, sånn de gjør. Han er mekaniker. Jeg kjenner ham kanskje ikke som sådan, men jeg møtte noen som fortalte om ham med stolthet. En kompis av meg skal bo et år på Sydpolen. Vi diskuterte hvorvidt han burde passe seg for isbjørner, men vi kom vel frem til at isbjørner er på Nordpolen og pingviner er på Sydpolen.

Continue reading “Smelta snø / Kitty Byng”

Evighetspolitikk i endetiden / Eirik Høyer Leivestad

Vi merker allerede virkningene av miljøkrisen. Vi merker dem ikke bare i form av voldsomme værhendelser og tørke, men også i det vi de siste årene har diskutert under tittelen «demokratiets krise». Ekstremvær og ekstremisme? Polsmelting og polarisering?

Disse fenomenene er såpass ulike hverandre med tanke på plausible årsaksforklaringer at man enkelt kan avfeie hypotesen om sammenheng som i beste fall spuriøs, i verste fall mystisk. Og likevel: Må ikke vår tids gjenoppblomstring av reaksjonære verdensbilder og militante ytterligheter ses i sammenheng med at vi lever i apokalyptiske tider?

Continue reading “Evighetspolitikk i endetiden / Eirik Høyer Leivestad”

Hvordan blive til en lærke? / Susanne Christensen

Der står en voldsom kamp om Lærkesletten i København. Lærkesletten er del af Amager Fælled, et fredet område med et egenartet dyreliv midt i byen. En “fælled” er et gammelt dansk udtryk for et fælles areal, åbent for alle, men nu har Københavns Kommune, som har betalt dyrt for det seneste metroarbejde, besluttet sig for at sælge Lærkesletten til investorer som vil bygge boliger her ved navn Fælledby. Arkitekttegningerne ser selvsagt idylliske ud, men det er ikke til at komme udenom at det drejer sig om et indgreb i flere truede dyrearters habitat. Det drejer sig blandt andet om lærken og vandsalamanderen, sidstnævnte er det tætteste den milde danske natur kommer på en ægte drage. Lærken er en iøjenfaldende fugl i det danske landskab; den hænger næsten stille i luften et stykke fra sin rede nede på marken mens den kvidrer ekstatisk på sin karakteristiske måde. Lærken er stadig en almindelig fugl i Danmark, men er på voldsom tilbagegang. 

Continue reading “Hvordan blive til en lærke? / Susanne Christensen”

BISKOP ANNE LISE ÅDNØY: KAN KIRKEN STØTTE SIVIL ULYDIGHET?

Forfatternes klimaaksjon inviterer til «kunnskapsdugnad» for å bygge en plattform for større mønstringer til støtte for klimasaken. Bør Den norske kirke anbefale demonstrasjoner og sivil ulydighet?

Kjernen i dette forsøket på å gi et svar er at vi skal fortsette å tro på ord. Kraften i ord skal aldri undervurderes.

Klimasituasjonen er en krise. Krise rommer en mulighet for endring. Omvendelse er et gammelt begrep som blir revitalisert av klimakrisen. Vi kan vende om. Kirken står sammen med «alle mennesker av god vilje» (en kirkelig terminologi når vi samarbeider på tvers av tros- og livssyn) for å hindre at krisen eskalerer, og for å snu utviklingen. Siden Den norske kirke er evangelisk-luthersk har vi tradisjon for å vektlegge betydningen av ord. Vi vil påvirke klimasituasjonen og vi vil gjøre det gjennom ord og handling. Vi tror Guds ord gir føringer for all menneskelig aktivitet, og at Ordet også driver fram en frigjøring til beste for mennesker og skaperverk. «Du skal elske din neste og din biosfære som deg selv.» 

Continue reading “BISKOP ANNE LISE ÅDNØY: KAN KIRKEN STØTTE SIVIL ULYDIGHET?”

Bremen → Hamburg / James Byrne

YOU CAN READ THE POEM HERE

/

James Byrne is a poet, editor, translator and visual artist. His most recent poetry collections are The Caprices, a response to Francisco Goya’s ‘Los Caprichos’ (Arc, 2019), Everything Broken Up Dances (Tupelo, US, 2015) and White Coins (Arc Publications, UK, 2015). He was the editor of The Wolf, an influential, internationally-minded literary magazine between 2002 and 2017. In 2012 he co-translated and co-edited Bones Will Crow, the first anthology of contemporary Burmese poetry to be published in English (Arc, 2012, Northern Illinois University Press, 2013) and he co-edited I am a Rohingya, the first book of Rohingya refugee poems in English. He is the co-editor of Atlantic Drift: An Anthology of Poetry and Poetics (Edge Hill University Press/Arc, 2017) and Voice Recognition21 Poets for the 21st Century, published by Bloodaxe in 2009. Byrne received a PhD from Edge Hill University and an MFA in Poetry from New York University, where he was given a Stein Fellowship (‘Extraordinary International Scholar’). He was the Poet in Residence at Clare Hall, University of Cambridge and is currently Reader in Contemporary Literature at Edge Hill University. Byrne has given readings in Libya and Syria and his Selected Poems / Poemas Escogidos are published by Buenos Aires Poetry. He has translated poems by Myanmar and Rohingya poets, among others. He is the International Editor for Arc Publications and his poems have been translated into several languages including Arabic, Burmese and Chinese. Forrest Gander writes that reading Everything Broken Up Dances is ‘like gulping firewater shots of the world’. John Kinsella declares Byrne ‘a complete original’.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

// Photograph by Chris Routledge of original collage by James Byrne entitled ‘Life Raft Awaiting’ (Dhaka → Chittagong)’ 

///

fritt-ord-logo-200p72dpi

være i forræderiet og ville ut: sivil ulydighet / Wera Sæther

 1

Der jeg står: på en jord hvis klimasystem og artsmangfold ødelegges mens jeg skriver. Idet denne ødeleggelsen blir systematisk benektet eller sett bort fra, på subtile så vel som grove måter. Natur og bevissthet blir skadet samtidig. Denne volden og bevissthetsskadingen kaller jeg morderisk og selvmorderisk. 

Det er vanlig å satse «alt» for å unngå et enkelt menneskes selvmord. Men dette store selvmordet pågår med spredte og tynne tilløp til motstand. Det er ikke alment og offisielt erkjent og erklært her vi bor. På kloden vet langt fra alle om ødeleggelsen, og derfor heller ikke at motstand og motstemmer trengs; fattige folk lever som oftest lokale liv. Men motstand flerrer opp her og der som plutselige, nær sagt skinnende varder.

Setningen som laget denne tekstens linse er: «There should be a word for when you commit treason against an entire planet.» (Bill McKibben, Falter, 2019) Så viktig kan en setning være. Men hva er et forræderi, og er det et forræderi vi befinner oss midt i? 

Continue reading “være i forræderiet og ville ut: sivil ulydighet / Wera Sæther”

Ikke gå fra meg, min kjære, gå i frø med meg / Tommy Olsson

Snøstorm i Longyearbyen er som en sandstorm, bare mer kjølig. Direkte gjenkjennelig, har man en gang stått i akkurat den snøstormen. Seriøst tørr luft, mikroskopiske iskrystaller som river i halsen, følelsen av å være utenfor kartet. Ja, utenfor været, rent av, siden man fort føler seg som en integrert del av stormen, og motstanden i det å bevege seg forover med en konstant strøm av småspiker i ansiktet utløser tilstrekkelig med endorfiner til at det er på kanten til å slå over i en sjelden form for nytelse. Når det skjer deg for andre gang husker kroppen hvordan det var første gang. Her hvor jeg sitter nå, Café Ni Muser i Trondheim, er det selvsagt ikke sånn. Her veksler været hvert femte minutt utenfor vinduet. Siden jeg hadde kort vei hit rakk jeg bare få med meg to typer vær: Sol og haglstorm. Siden da har det regnet, snødd og blitt sol igjen et par ganger. Men sånn har det bestandig vært. Klimaforandringer er en så integrert del av hvordan man skal forstå denne byen at dette muligens vil ende opp med å være det eneste levelige stedet som er igjen når apokalypsen slår til for alvor. Ingen vil merke noe som helst før marken revner og Nidarosdomen forsvinner ned i et synkehull, til en uutholdelig lyd ingen som hører overlever.

.

Continue reading “Ikke gå fra meg, min kjære, gå i frø med meg / Tommy Olsson”

I COME FROM A PLACE SO DEEP INSIDE AMERICA IT CAN’T BE SEEN / Kari Gunter-Seymour

I COME FROM A PLACE SO DEEP INSIDE AMERICA IT CAN’T BE SEEN

White oaks thrash, moonlight drifts
the ceiling, as if I’m under water.
Propane coils, warms my bones.

Gone are the magics and songs,
all the things our grandmothers buried–
piles of feathers and angel bones,

inscribed by all who came before.
When I was twelve, my cousins
called me ugly, enough to make it last.

Continue reading “I COME FROM A PLACE SO DEEP INSIDE AMERICA IT CAN’T BE SEEN / Kari Gunter-Seymour”

Eit år i en økolandsby / Sunniva Vagstad

«Det handlar ikkje lenger om å stoppe klimaendringane. Det handlar om å lære å overleve i ei verd som har kollapsa.»
…..Orda blir uttala av Javier, ein ung spanjol med flammen frå bålet reflektert i dei mørke auga. Sjølv har han lagt bak seg ei karriere som programmerar, fordi den, stikk i strid med kva media og ekspertar hevdar, ikkje er behov for i framtida. Rundt bålet nikkast det alvorleg. Det er den årlege konferansen til Global Ecovillage Network i 2017, og er det ein ting dei alle verkar einige om, så er det dette: Framtidsmennesket må kunne byggje hus, sanke mat i skogen, og overleve på lite.
…..Eg bit meg i leppa. I løpet av halvåret eg studerte økolandsbyar, har høyrte eg mange liknande utsegn. Framleis synest eg dei høyrest vel konspirasjonsteoretiske ut. Korleis foreslår desse folka at vi skal leve godt i ei verd som har kollapsa?

Continue reading “Eit år i en økolandsby / Sunniva Vagstad”

Morgun í mars / Video // Guðrið Helmsdal

Morning in March

Morning

in March

My heart

an oystercatcher

Flying

to you

Continue reading “Morgun í mars / Video // Guðrið Helmsdal”

Forsvar for stor salamander / Kristina Stoltz

Denne tale holdt jeg til en demonstration ude på Amager Fælled den 11. marts 2021 i kampen for at standse opførelsen af et stort byggeri. Lærkesletten på Amager Fælled var et fredet område, som man har affredet igen, da man for at finansiere den gæld som Københavns kommune har akkumuleret i forbindelse med metrobyggeriet, vil bygge en ny by – Fælledby. Lærkesletten er det eneste sted i København, hvor lærken yngler og bygger rede. Desuden bor den truede og fredede art, stor vandsalamander ude på sletten. En art som ifølge EU-habitatdirektivet ikke må fanges, slås ihjel eller forstyrres med vilje, og dens levesteder må ikke beskadiges eller ødelægges.

Dette er et forsvar for stor vandsalamander og for alt liv på jorden

Continue reading “Forsvar for stor salamander / Kristina Stoltz”

Menneskenes gave / Kathleen Rani Hagen

Tror dere ikke på demokratiet? spurte journalisten i Østlandets Blad på høyttaler over telefon. 

Jeg befant meg i et oppholdsrom på en skole i Vevring, like ved Førdefjorden. Året var 2016, ute var det vinter. Jeg og en gruppe andre aktivister hadde nettopp brukt dagen på å lenke oss til en boremaskin på toppen av Engebøfjellet. Vi aksjonerte mot at fjorden skulle bli en avfallsplass for gruvedrift, og nå ville journalisten fra hjemtraktene lage en sak om dette med meg og min med-østlending. 

Folk flest er idioter, svarte jeg journalisten uten å tenke meg om, og viste antagelig dermed samme holdning til (den falske dikotomien) menneske versus natur som økologistudentene til Robin Wall Kimmerer, slik hun beskriver dem i Braiding Sweetgrass: Indigenous Wisdom, Scientific Knowledge and the Teachings of Plants.

Under en forelesning gir botanikkprofessor Kimmerer studentene sine et spørreskjema hvor de blant annet blir bedt om å rangere kunnskapen de har om den negative påvirkningen mellom menneskene og menneskenes miljø. Godt skolerte i bevaringsbiologi som de er, svarer så godt som alle at de er svært sikre på at menneske og miljø er en dårlig kombinasjon. Senere i undersøkelsen er det kunnskapen om de positive forbindelsene mellom menneskene og miljøet som skal rangeres, og det viser seg at de fleste rangerer kunnskapen sin lik null.

Continue reading “Menneskenes gave / Kathleen Rani Hagen”

det sitrer i systemet / Mette Moestrup

Fotograf Mikkel Tjellesen / Digt oplæst af systemstemme (Sara) *

det sitrer i systemet af afmagt over systemet

en grønglimtende busk 

et sølvfarvet tog

som suser forbi

det skælver i systemet af afmagt over systemet 

busken svajer i vinden

det sitrer ryster i nervesystemet

virrer med grenene  

vindspils-klirrende 

fint og skarpt som barberblade 

Continue reading “det sitrer i systemet / Mette Moestrup”

Powered by WordPress.com.

Up ↑