VIDEOKUNST / «Breath» av Eva Bakkeslett

still_Treelungs_300.jpg

I tiden framover vil vi introdusere kunstnere som bruker video for å utforske og formidle sitt miljøengasjement. I tillegg vil vi vise noen videopresentasjoner av aktører vi synes er interessante i en kunstøkologisk sammenheng. Til sammen utgjør dette videoutvalget et vidt spekter av prosjekter som spenner fra en poetisk tilnærming til en mer dokumentarisk form. Felles for disse er en dyptfølt drivkraft som overskrider selve prosjektet, og involverer alle aspekter ved livet.

Video har hatt økende betydning på samtidskunstscenen. Video eies i dag av «alle», men er fremdeles en viktig kunstform. Fra den spede og eksperimentelle fasen på 1960-tallet, da videoteknologien var ny og utfordrende, til i dag hvor video ikke bare brukes på grunn av de visuelle og estetiske mulighetene i mediet selv, men som en måte å arbeide både dokumentarisk og poetisk med temaer man vil formidle til et større publikum. Video gir også unike muligheter til å folde ut den kunstneriske prosessen i tid og reflektere over komplekse tanker og filosofiske problemstillinger.

Video er en visningsvennlig form, og kan finne sted nærmest over alt. Man kan oppsøke video i det minste galleri, og den er et klikk unna i verdens kanskje største «galleri» – youtube. Video er både eksklusivt og kollektivt på en og samme tid. For kunstnere som arbeider engasjert med temaer som griper inn i menneskers liv og hverdag på tvers av kultur og geografi, er video et fantastisk uttrykksmedium som kan begeistre og bevege betrakteren både intellektuelt og emosjonelt.


BREATH av kunstner Eva Bakkeslett

(2015)
20:00 min
Pust er den røde tråden i Eva Bakkesletts videoarbeid Breath. Verket kretser rundt åndedrettet som et fundament for alle levende vesener, en gjennomstrømmende kraft som binder alle organismer sammen i ett, verdensomspennende økosystem. Pusten utforskes i utvidet forstand, som en poetisk reise gjennom betraktningene til filosofer, aktivister og forskere, og gjennom assosiasjoner og historiske konnotasjoner. I flere av oldtidens kulturer var pust for eksempel ensbetydende med sjel – på gresk, sanskrit og kinesisk kan ordene for pust best oversettes med det norske ånd. Bakkeslett tolker pusten visuelt i et assosiativt og poetisk billedspråk, der sekvensen av bilder ikke følger noen lineær narrativ logikk. Tette bomullsskyer velter ut av en fabrikkpipe, damp siver ut fra huller i bakken i et vulkansk landskap, et knitrende bål forvandler de brennende kvistene til røyk og aske. Pusten er drivkraften i alt liv. Hver skapning forvandler luften og legger noe av sin egenart i blandingen før den seiler videre.
Breath har vært vist på en rekke utstillinger i Norge, seneste på Høstutstillinga 2016, og på filmfestivaler i inn og utland, blandt annet på Kortfilmfestivalen i Grimstad 2015.

Filmen er laget med støtte fra Nordnorsk Filmsenter, Fond for Lyd og Bilde og Billedkunstnernes Vederlagsfond.


/

 

Denne serien med videokunst er støttet av Bergesenstiftelsen.

 

bergesens_logo_large(new)

 

/

 

Frykter klimaendringer kan føre til humanitær katastrofe av «uante dimensjoner»

«Virke mener vi vil bruke omtrent 58 milliarder kroner på mat og presanger i årets julefeiring. Det forteller om et ekstremt forbruk. «Fordelen» med det norske forbruket er at mesteparten av utslippene føres på CO₂-regnskapet til Kina og andre land som lager alle julegavene.» Ole Mathismoen i Aftenposten

SOFIE DUE: VI ER ALT FOR MANGE

SOPHIE DUE

 

Jeg ligger vågen i sengen, jeg er ikke vant til stilheden på landet. Walter sover uroligt, jeg hiver dynen over mit hoved og mærker, hvordan jeg langsomt mangler ilt under den tunge dyne. Jeg fjerner den igen. Jeg sætter mig ind i stuen og har trukket Walters islandske sweater over mit hoved, mit hår bliver statisk. Jeg snuser til den, den lugter af tobak, den føles tryg. Stuen er et lille rum, der er en sofa og et rundt sofabord. Sofaen knirker, da jeg sætter mig, og jeg hører Walter mumle inde i soveværelset. Uret på væggen tikker. Jeg rækker ud efter en bog og bladrer lidt i den. Jeg tænder for fjernsynet. Der er ikke noget godt klokken tre om natten. Jeg tager Politiken til mig og åbner på en tilfældig side. Det er en artikel om, at vi er for mange mennesker i verden. Jeg lægger en hånd på min mave, jeg mærker ulden under mine fingre. Jeg sidder og kigger på ordene foran mig, jeg er helt alene her, men vi er alt for mange mennesker. Jeg lægger avisen fra mig og går ind på soveværelset igen. Jeg kigger på Walter og lægger mig ind til ham.

     Ved morgenmaden er der stille, der dufter af kaffe. Walter rører i sin kop med en ske, mens han kigger fraværende ud af vinduet. Jeg kan ikke lade være med at kigge på skeen, der bevæger sig i cirkler. Walter fortæller, han har sovet dårligt, jeg siger, jeg har heller ikke sovet godt. Han har taget avisen frem, jeg spørger ham, om han har læst artiklen om, at vi er alt for mange mennesker. Han ryster på hovedet. Vi er alt for mange, siger jeg. Vi bør slet ikke få børn længere, siger jeg. Han kigger undrende på mig. Jeg siger det i en ligegyldig tone. Han tager en slurk af sin kaffe, han spørger, om jeg er okay. Jeg siger ja, jeg går en tur, tror jeg, ud i haven. Han spørger, om han skal gå med. Drik bare din kaffe, siger jeg.

   Det siger dunk for snuden af min støvle, en kastanje triller et lille stykke. Jeg tager et skridt mere og samler den op, den er fugtig, græsset er stadig vådt fra regnskyllet tidligere. Jeg gnubber den i jakken, så den bliver tør. Jeg lægger den i lommen og nulrer den med fingrene, mens jeg går videre. Jeg sætter mig på en bænk og kigger lidt, kastanjen bliver helt varm i min hånd. Den har en glat overflade med enkelte buler, det er en baby. Kulden når mig ikke, jeg sidder bare og kigger. Der er helt i stille haven, jeg tænker på, hvordan det må føles at være det sidste menneske på jorden. Jeg tænker på, om jeg ville føle mig ensom. Jeg ville måske være glad for at have hele verden for mig selv. Nu kommer Walter med sin sweater, jeg havde aldrig forestillet mig at have en kæreste, der hedder Walter. Han sætter sig ved siden af mig og tager min hånd op af lommen. Jeg holder fast i kastanjen, og han kigger overrasket, da den falder ud af hånden på mig. Jeg føler mig trist ved adskillelsen. Forstyrrer jeg, siger han, og jeg ryster på hovedet. Jeg læner mig ind mod ulden, jeg føler ikke, vi er sammen, selvom vi sidder tæt. Jeg får lyst til at kradse mig op og ned ad ulden, så det ville give mig røde mærker, bagefter ville jeg klø det. Han kysser mig i håret, og jeg kigger på kastanjen ved min fod. Det er et dejligt sted, siger han, og jeg siger ja, det minder mig om dengang hos mine bedsteforældre, vi samlede kastanjer og lavede kastanjedyr. Han siger, det er en dejlig have til børn, måske skal vi en dag lave kastanjedyr. Jeg spørger, hvornår han vil lave kastanjedyr, han siger, du er fjollet, jeg tænker på, når vi en dag får børn.

   Jeg rejser mig og går hen til en stor bunke blade, som Walter har samlet i går, da han var ude at rive i haven. Jeg bliver overvældet og lægger mig i den kæmpe bunke blade, der lugter af jord og fugt og en anelse råd. Jeg bliver pakket ind og føler mig beskyttet. Walter følger med, han står og kigger på mig oppefra, jeg håber verden ender før jeg gør det, siger jeg, han siger ikke noget, han kigger op mod himlen. Jeg lukker mine øjne, jeg føler mig tæt på noget lige nu. Kom nu op, siger han, han rækker en hånd ud, og jeg tager imod. Vi står foran hinanden, og han ser mig i øjnene og siger, jeg tror, du er min verdens ende. Jeg tager ham i hånden og smiler til ham, jeg siger, vi kan ikke få børn, vi er alt for mange mennesker i verden. Han leder efter noget i mit ansigt, jeg kigger ham i øjnene, de går fra brune til sorte, jeg kysser ham på munden. Han træder væk og vender sig om, det er jo ikke det, det handler om, siger han. Jeg siger, jamen, har du overhovedet læst artiklen. Han siger, jeg går en tur, og han går væk fra mig.

   Jeg sidder indenfor, da han kommer tilbage. Han sætter sig ned ved siden af mig på sofaen. Jeg kravler op på skødet af ham, jeg hviler min pande mod hans. Sådan sidder vi lidt, jeg mærker hans ånde mod mit ansigt, den lugter af cigaretter. Jeg kan lide tanken om, at jeg indånder det, han udånder. Ville du græde, hvis jeg døde, spørger han mig roligt og lavt. Jeg retter mig op og kigger på ham, jeg tænker lidt. Jeg græder ikke så tit.

  

 

/

Mit navn er Sofie, og jeg er 22 år gammel. Jeg er opvokset i Odense, men bor nu i København. I efteråret 2015 var jeg elev på Vallekilde Højskoles forfatterlinje, hvor min lyst til at skrive for alvor startede, og hvor jeg fik modet til at gå efter forfatterdrømmen. I august 2016 startede jeg på Talentskolen som elev på den 2-årige forfatterlinje. Her bruger jeg min tid på at skrive tekster og udvikle mig som forfatter. / Klimaaksjonen takker så meget for din novelle!

 

/

 

x-martinez

Nils Chr. Moe-Repstad: Wunderkammer

MoeRepstadNilsChristian2009

 

 

80

 

Tanken er kraftverket og bevegelsen som ikke beveger, begynner med strøm

en mild kuppel av smerte, ingenting utenfra, informasjonen er lagret et annet

sted i kroppen: glødende stål kjennes nøyaktig, så nøyaktig

 

 

81

 

Jeg har en bue av valset stål i det ene beinet

den vokser som stål vokser når det helles ut av ovnene

i bølger under huden før det stilner, pust, men ikke la det glipe

 

 

82

 

En rasjonell tanke om å bøye kneet 90° stanser i hjertet, men

presser seg gjennom halvmåneklaffen, og det går et lite signal, via lungene

til testiklene, hvor motstanden er en samtale som bare kan føres mellom to parter

 

 

83

 

Litteraturen skraper ut et av øyeeplene og finner et annet syn

som tillater inntrengning i Det gamle testamente, at Odyssevs’

reiser kan eksistere i ospebladets forgreinede skjelett

 

 

84

 

Jeg unnslipper ikke de bitre lagene, før stablet jeg bøker oppå hverandre, som etasjer

i babelske hus: jeg visste ingenting om å skrive, men fortsatte å stable fordi jeg lærte

å lese, først med ett øye som kyklopen, så med hele kroppen, inngangen til diktene 

 

 

86

 

Nå lever jeg i barn, duer, sand og brostein

jeg skriver ikke at begge nyrene brenner

alt er utholdelig med litteraturen

 

//

 

Vi takker Nils Chr. Moe-Repstad og Flamme forlag for tillatelsen til å bringe dette utdraget fra Wunderkammer!

 

/

 

 

Anders Smebye: «Flikkflakk gjennom Flick» 

ljp-smebye

 

 

/

 

«Paul Kelleher slo hodet av en Margaret Thatcher-statue med et balltre han hadde gjemt i buksene sine.»

 

/

 

 

«Etter å ha kuttet opp den nakne ryggen til Venus del Espejo av Velázquez med en kjøttøks, uttalte suffragette Mary Richardson at rettferdighet er en like stor del av skjønnhet som farge og form.»

 

 

/

 

«En 12 år gammel gutt festet en tyggegummi i hjørnet på The Bay av Helen Frankenthaler.»

 

/

 

«I Louvre la en ung kvinne rouge på pannen og nesen til et portrett av Francois Boucher fordi hun syntes det manglet farge.»

 

/

 

«Moren til en mistenkt kunsttyv puttet Pablo Picassos Tête d’Arlequin, Claude Monets Le Pont de Waterloo, Londres og Le Pont de Charing Cross, Londres, Henri Matisses La liseuse en blanc et jaune, Paul Gauguins Femme devant une fenêtre ouverte, Meijer de Haans Zelfportret og Lucian Freuds Woman with Eyes Closed i vedovnen på kjøkkenet og brant dem opp mens sønnen satt i varetekt.»

 

/

 

«Bronseskulpturen Reclining Figure av Henry Moore ble stjålet, kuttet opp, transportert ut av landet og solgt som skrapmetall.»

 

 

//

 

Flikkflakk gjennom Flick er 49 notisdikt om menneskelig og materiell svikt; en skildring av sprekkene i skillet mellom kunsten og dets publikum. / Anders Smebye (f. 1975) er en billedkunstner som arbeider med tekstil, tekst og skulptur. Smebye bor og arbeider i ytre Rendalen og indre Oslo. / Denne boka er en del av Lord Jim Publishings SPAREBLUSS, en serie initiert og redigert av Sigurd Tenningen og Jan Freuchen. Vi gjør et sabla unntak: Et av årets beste bokgavetips! 

/

 

Obama Takes Historic Action, Protects Arctic Ocean From Offshore Oil Drilling

 

Oroande spår av resistenta bakterier i luft / 

 

196 Countries Reaffirm Commitment to Paris Climate Deal, Isolating Trump Even More

 

 

Secret Hotel / Christine Fentz: Landscape Dialogues

 

inthefield-secret-hotel

Christine demonstrerer spejlneuroner i hendes performance lecture In the Field.  Foto: Barbara Katzin

Secret Hotel, med Christine Fentz som kunstnerisk leder, skaber deltagerbaseret, immersiv scenekunst for alle aldre. Centralt har altid været at undersøge menneskets relation til vor omverden; eller vort ophav. I disse år arbejder vi med flere forskellige typer projekter under overskriften ”Landscape Dialogues”.

img_6187

Øvelsen ”Vær græs”, Internationalt Sommerlab, august 2015. Foto: Lotus Lykke Skov

Fokus er at undersøge krydsfeltet mellem tilskuerinddragende scenekunst og andre kunstformer – bæredygtige tilgange – og landskaber, primært i interdisciplinære samarbejder. Bylandskaber såvel som på landet – det, som i Danmark oftest kaldes ’naturen’, selvom der udelukkende er tale om kulturlandskaber.

guests-build-town

Gæsterne til In the Field bygger en by. Foto: Søren Gammelmark

Vi finder dette arbejde vigtigt, fordi mennesket altid har været uadskilleligt med livsverden bortset fra i de sidste århundreder, hvor bl.a. oplysningstiden og industrialiseringen, som sideeffekter har skabt mange usunde distancer mellem menneske og ophav; alt det, vi kommer fra og er afhængige af. Hvordan inviterer man, uden at prædike, til at kunne genforbinde sig gennem (scene)kunstoplevelser? Vi har ikke noget gyldent svar, men vi undersøger – med alle de, der arbejder med os på forskellige måder.

www.secrethotel.dk

/ Tekst av Christine Fentz

 

/

 

WATER CANNONS FIRED AT WATER PROTECTORS IN FREEZING TEMPERATURES, HUNDREDS INJURED

 

SCIENTISTS: EARTH ENDANGERED BY NEW STRAIN OF FACT-RESISTANT HUMANS / THE NEW YORKER

Tone Hødnebø: Tre nye dikt

HodneboTone

Foto: Rolf M. Aagaard

 

 

Muterte sommerfugler påvist i Fukushima

og snart er det ikke lenger sommer.

Kan et mønster oppstå av ingenting, og så bli borte?

 

I margen på arket er det en flekk

som ikke forsvinner,

en larve på undersiden av bladet.

 

Hva er lettere enn luft

eller sterkere enn ild,

hva kan du se med lukkede øyne.

 

*

 

 

Elva er grønnsvart,

tre svaler flyr over oss

og uansett hvor lenge jeg ser

er øynene mine betente.

 

To øyenstikkere streifet vannhinnen,

en svane kom for tett på,

og jeg tenkte at dette er summen

av de enkelte delene.

 

*

 

 

Svarttrosten synger ikke lenger

som en garanti for sannheten,

vi går fortumlet forbi hverandre.

Humlene suser omkring,

bladene faller én etter én.

Etter torden endrer naturen seg,

hagen er bekmørk.

 

//

Vi takker Tone Hødnebø og Kolon forlag for tillatelsen til å bringe tre nye dikt fra samlingen Nytte og utførte gjerninger som utkommer f.k. tirsdag 15. november. 

 

 

TAKK FOR OSS

forfatterfoto-hilde

 

Av Hilde Lindset / Foto: Kaja Bruskeland

 

  1. mai 1971

Kjære Hytta,

Astrid og jeg ankom fredag ettermiddag i strålende sol. Undertegnede var spent på om hun ville overleve helgen med utedo, men hun har vært tapper! Mildt og fint vær. Vi har hatt besøk av kjernebiter og grankorsnebb. Astrid imponerte med sine hittil hemmeligholdte ro-ferdigheter. Fangst: Tre ørreter og fire tryter. Vi har lest pensum om trobrianderne. Forspist oss på peanøtter og kokesjokolade. Nå er sekken pakket igjen. Til uken venter eksamen. Vi takker for denne gang.

Bengt

PS: Den alltid morsomme Bengt overdriver som vanlig: At jeg skulle ha problemer med utedo?? Det stemmer overhodet ikke! Hytta var derimot like deilig som han hadde beskrevet den. Det er så stille og fredelig her. Fant roen umiddelbart og har ikke savnet noen verdens ting. Håper på tur tilbake så snart som mulig. A. V.

 

 

  1. september 1971

Dro ens ærend for å plukke sopp fra den ene dagen til den andre. Kan ikke klage over funnet, og drar lykkelige hjem med mengder av kantarell, steinsopp og piggsopp i bagasjen. Nam, nam!

Bengt

 

 

  1. juli 1972

Kjære hytta,

Late, solrike dager. Føltes godt etter den mer vekslende forsommeren. Astrid synes jeg er en pyse som bruker for lang tid på å komme uti. Om kveldene har vi sittet ute og hørt på storlommen som holder på nede i sivet. Den har ikke vist seg, men den skingrende, klynkende sangen er ikke til å ta feil av. Både nifst og vakkert!

Ellers har vi fulgt med på beveren. Noe som resulterte i et lite kunstverk fra Astrids hånd, som nå henger ved inngangsdøren. (Eller er det meg hun har tegnet?) Nå vender vi nesene mot byen igjen for sommerjobb. Jeg som gartner for kommunen, Astrid på sykehjem. Takk for nå.

Bengt.

  1. Nesten alt Bengt sier er riktig. Dog har jeg aldri sagt at jeg synes han er en pyse. Litt overfølsom, min kjære Bengt. At han synes min tegning av beveren ligner ham, er også en gåte… Takk for oss, kjære hytta. Vil ikke dra! A.V.

 

 

  1. desember 1979

Kjære hytta,

Vi kom lille julaften for å feire vår første jul her. Det var som å trå rett inn i et julekortmotiv. Magisk med all snøen!

Julenek ble hengt ut. Snøspurven kom forbi. Ikke så ofte man ser den! Julaftenformiddag fikk vi bakset oss opp i lia og hentet en liten gran. Julepynt hadde vi glemt, så nå har vi en samling nylagde dorull-nisser. Om kvelden spiste vi Astrids utmerkede medisterkaker til hjemmebrygget øl, og jeg stod for riskremen. Ingen av oss hadde klart å holde oss til avtalen som var en gave til hver. (Fine Astrid-min: Tusen takk for ullsokkene, marsipaneggene, Schubert og Camus.) Nå venter nyttårsfeiring i Else og Olavs nye leilighet i Oslo. Takk for oss.

Bengt

 

 

  1. august 1982

Masse blåbær og tyttebær i år. Fikk med oss en god del kantareller også. Skogens gull! Takk for oss.

Bengt

 

 

1.april 1984

Kjære hytta,

Skiturer hver dag og silkeføre! Astrid er endelig over morgenkvalmen. Vi har drukket kakao og toddy i solveggen, spilt utallige runder yatzi og kinasjakk (jeg får høre at jeg ikke tåler å tape, men Astrid: Sikker på at du tåler å vinne?) Navn har blitt diskutert. Det vil ingen ende ta. Fra mine elleville forslag: Petter, Frank, Rasmus, til Astrids mer forutsigbare, sentimentale: Pelle-kom-hjem evt. Pell-deg-hjem, Mammas-gutt, Ungen, Unge1 evt. Eventuelt bare A, B eller C i god kommunistisk ånd.

Noterer meg bak øret til neste gang: Ta med plankebit + ny sag til trappetrinn.

Takk for en fin påske.

Bengt

  1. Svar på Bengts spørsmål: JA. Hun tåler utmerket å vinne. A.V.

 

 

  1. oktober 1984

Kjære hytta,

Høsten møtte oss i sine vakreste farger. Hele skogen i full glød. Erik kom til verden andre september og er med for første gang. Han er en rolig gutt som sover hele natten. Tror skogsluften gjør ham godt. Han har fått fine roser i kinnene etter trilleturene.

Nytt trappetrinn på plass.

Vi har snakket med ravnene. De er virkelig sosiale fugler. De har respondert ivrig på våre forsøksvise etterapninger.

Klare dager, i dag kom regnet, og vi takker for nå og gleder oss til neste tur, satser på våren.

Hilsen

Erik, Astrid og Bengt

(ikke bare i eventyrene at det magiske tallet er 3!)

 

 

  1. mai 1985

Dro opp syttende mai for å slippe styret. Har vært gaupe i området. Vi hadde håpet å se den, men den gang ei.

Store ting er ellers på gang: Erik har fått sin første tann.

Bengt

 

 

  1. juni 1990

Kjære hytta,

En spesiell opplevelse møtte oss denne gangen. Lørdag formiddag oppdaget vi noe som mistenkelig nok så ut som en ny odde rett på utsiden av stupefjellet. Da vi rodde bort for å se, fikk vi oss en overraskelse: Odden hadde pels! Det viste seg å være en død elg. Vi tok kontakt med bonden på Haugerud, og elgen ble tauet inn og heist opp. De fant ut at den hadde blitt skadeskutt. Den ramme lukten og synet av det store døde dyret hengende der i luften, slo oss litt ut. Sterkt for Erik spesielt. Vi har snakket mye om episoden.

Erik så nøttekråke, vi fant den etterpå i fugleboken.

Takk for oss!

Bengt

 

 

  1. juli, 1993

Kjære hytta,

Den planlagte St. Hansfeiringen på hytta måtte utgå i år, da Erik fikk vannkopper.

Denne gangen har hatt vi hatt med Eriks venninne Susanne. Jeg har aldri sett på maken til utholdenhet hva gjelder bading. De to har vært mer under vann enn over.

Fire rådyr la kveldsturen forbi verandaen lørdag kveld.

Har sett trekryper. De er ganske artige fugler. Ungene var imponert over hvor raskt de fyker opp og ned langs stammen.

Nå bærer det hjem for å ompakke kofferten, så til Skåne for å besøke Astrids venninne Lisbeth med familie. Vi takker for oss.

Hilsen fiskene Erik og Susanne, og landkrabbene Astrid og Bengt

 

 

  1. august 1994

Varm sensommer. Denne gang i embets medfør. Har fått beiset hytta og fikset takrennen. En nytelse å avslutte arbeidsdagene med kveldsbad i det blikkstille tjernet. Storlommen er tilbake.

Bengt

 

 

  1. januar 2000

Vi dro opp for å feire nyttår. Såpeglatte veier. Astrid var uheldig å gli på verandaen og slå hoften skikkelig, men insisterer på at hun ikke trenger lege. Vi har lest mye, og hatt en fredelig inngang til det nye årtusenet.

Bengt

 

 

  1. Oktober 2011

Kjære hytta,

Ser at det er lenge siden jeg har skrevet. Etter at Astrid fikk leddgikt har vi måttet legge de siste ferieturene sydover. Nå som vi begge er pensjonister, blir det endelig tid til å være her mer igjen.

Har til min store glede sett grønnspett og nøtteskrike! De ser man ikke ofte lenger.

Lørdag oppe på kollen var jeg nesten sikker på at det var kongeørn jeg så, og ble for å si det mildt ganske oppglødd. De siktet seg inn mot noe som viste seg å være kadaveret av en hare. Men da jeg kom nærmere oppdaget jeg at det ikke var kongeørn, men gribber! Har aldri sett gribber i Norge før. De gjøv løs på dyret. Jeg har fortsatt lyst til å innbille meg at det var kongeørn.

Straks drar vi sydover, til Kreta. Astrid har fått et opphold på et kursted med fysioterapi og full oppfølging, og jeg får være med. Det skal bli fint.

Vi takker for oss og ser frem til å komme tilbake til våren.

Bengt

 

 

  1. Mars 2014

Kjære hytta,

Første morgenen her våknet vi til et voldsomt regnvær. Hele helgen har i grunn handlet om dette regnet. Store deler av bakken har rast ut. Jeg kommer til å dra tilbake og fylle på med ny grus når regnet har gitt seg. Jeg hadde håpet å få meg en skitur, men det ble ikke denne gangen, nå er all snøen borte. Vi har hygget oss med inneaktiviteter i stedet. Drukket god vin som verdens beste kone hadde plukket ut. Astrid har diktet sang til Rolf og Ida som har 40 års bryllupsdag neste helg. Så oppsummeringen blir: Det regner og veien blir borte, og livet er godt.

Takk for nå hytta.

Bengt.

  1. Verdens beste kone kan føye til at mannen ble vennligere innstilt til vinkursene hun har tatt denne vinteren da han selv fikk smake vinen. Takk for gode dager, hytta. A.V.

 

 

  1. Juni 2020

Kjære hytta,

Denne gangen har Astrid holdt fortet mens jeg har tatt noen gode vandreturer. Må bruke bena så lenge de holder. Det er omtrent bare skjærer å se for tiden. De har skitet ned hele verandaen, bord og stolputer. Ellers har vi hatt invasjon av mus i vinter. Vi skjønner ikke hvor de kommer inn. Erik har sagt at han og Tina skal finne ut av det og få tettet når de tar turen senere i sommer. I morges så jeg en svær rotte bak utedoen.

Takk for en fin helg, tross sinte skjærer og uønskede firbente gjester.

Bengt.

 

 

  1. Oktober 2021

Det har vært i varmeste laget. Jeg var så dum at jeg la ut på vandring uten å smøre meg, ble skikkelig solbrent og ble liggende med feber.

Astrid har pleiet meg godt.

Bengt

 

 

  1. desember 2027

Kjære hytta,

Denne turen startet høyst besynderlig. Etter at vi hadde båret inn sakene, hørte vi noe romstere på loftet. På krafsingen og kravlingen antok vi at det var mus eller rotter. Men synet som møtte meg hadde jeg aldri i min villeste fantasi forestilt meg – for tro det eller ei: Det var ikke gnagere, men svaler! Der oppe, innerst bak noen planker og esker var det et svalerede. Med nye egg! Et fuglerede har sjelden bekymret meg, men vi skriver desember. Termometeret viser atten grader.

Julaften ble stille og rolig. Vi dekket bord ute på verandaen. Bare oss to i år. Erik og Tina feirer jul med Tinas foreldre. Vi inviterte alle hit, men de synes det ble litt masete. Det er jo heller ikke så mye plass her. Astrid og jeg har klart oss uten de store kranglene, selv om hun synes at jeg er en evig håpløs rotekopp, distre og glemsk og for mye i mitt.

Takk for nå, kjære hytta. Sees snart igjen.

Bengt.

  1. Når man ikke finner igjen møblene fordi de er dekket av gamle aviser, kvalifiserer det til rotekopp. Basta. A.V

 

 

  1. mars 2028

I morges så jeg en kjøttmeis! De er blitt sjeldnere de siste årene.

Denne våren har jeg tenkt å gå i gang å bygge en ny kjøkkenbenk.

Takk for oss og på snarlig gjensyn.

Bengt

 

 

  1. mai 2030

Kjære hytta,

Så var det bare meg.

Jeg dro opp torsdag kveld for å sortere Bengts klær. Jeg har funnet både et par jakker og noen bukser og regntøy i god kvalitet som han hadde liggende her oppe. Planen er å lage en pakke til Røde Kors. Erik, Tina og Ada kjørte meg. Vi ankom etter mørkets frembrudd. De ble til kveldsmat før de måtte dra ned igjen. Lille Ada har akkurat lært å gå, og hun stabbet rundt for å utforske. I utforskingstrangen minner hun om sin bestefar. I motsetning til oss andre er hun henrykt over rottene som nå begynner å erstatte musene her ute.

Har funnet fuglebøkene til Bengt som jeg tviler på at noen er interessert i.

Fant også noen gamle fugletegninger han tegnet med Erik da han var barn. Erik kommer og henter meg i kveld, skal vise dem til ham da.

Tar meg en tur igjen litt utpå sommeren. Bengt hadde nok ønsket det.

Takk for meg.

Astrid

 

 

  1. august 2030

Kjære hytta,

Tina og jeg dro opp rett etter begravelsen for å senke skuldrene. Det har vært mye å ordne. Begravelsen ble verdig og samtidig uformell. Vi droppet kaker, og hadde vin slik mamma ville ha ønsket det selv. Det er litt rystende å bla tilbake og se at hun trodde at hun skulle komme hit i sommer. Hun hadde en vilje av stål. Men de siste årene har hun vært skrøpelig. Vi tenker å pusse opp her, og så må vi vurdere om vi skal beholde det eller selge. Jeg vil gjerne at Ada også skal få mulighet til å vokse opp med dette stedet. Tina mener at jeg er litt sentimental. Får se om sentimentaliteten blir utslagsgivende for valget…

Nå skal vi hente Ada som har vært hos Tinas foreldre. For første gang bleiefri. Spent på hvordan det har gått. Takk for denne gang.

Erik

 

 

4-JANUAR-2036

SJÆRE HYTTA-JEI-HAR-BADA-VANE-HVAR-VELDI-VARNT-Å-DEJLI-MAMMA-PAPPA-JEI-VAR-HER-Å-SPISTE-PØLSER-Å-NOEN-ANDRE-FÅLK-HER-ÅSSÅ-TAK-FÅR-VÅRS-HILSEN-ADA-MAMMA-PAPPA-ADA-Å-SOLA-BRENTE-GRASSET-HILSEN-ADA

 

/

Takket være støtte fra Den norske Forfatterforening kan vi i månedene framover presentere en mini-serie med norske noveller og kort-prosa. Hilde Lindset (f.1978) innleder serien. Lindset har hittil utgitt tre novellesamlinger. «Til døden» utkom i år. 

logo-dnf

/

 

Ruller ut klimaredningen / VÅRT LAND

 

Fem på fredag: Klima under Trump / ENERGI OG KLIMA

 

No more posts.