The Future of the Past / Forrest Gander

“The earth under our feet—We are not asked

         to begin nowhere.” —George Oppen

 

… as though to suggest that poetry doesn’t simply supplement the rational intellect but provides inherently and sometimes incommensurable forms of insight. An ecological poetry?

 

What if structures of perception aren’t “subjective” (i.e. added by humans to raw data) or “objective” (i.e. provided by things in themselves), but are articulated within a media of relation and interaction so that to speak is to surge into a medium that isn’t projected, but is ongoing like an environment? Might we see ourselves then as participants in a non-instrumental language?

Would there be any way to know?

 

Les mer «The Future of the Past / Forrest Gander»

NAUDBLUSS / Frode Grytten

gi beskjed til

juni, juli, august

meld frå til september

send ord til oktober

 

vi er her inne

vi er her i alle husa

fanga som insekt

i handflatene

 

vi har pussa vindauga

for å sjå gata vår betre

vi er kopla til kvarandre

via internettets tynne sivilisasjon

 

vi skriftar til oss sjølv kvar kveld

men nyheitene flyt stille opp

frå kjellaren og fyller alle

rom med frykt

 

varsle våren, gi sommaren

ei streit melding

så snart dette er over

straks dette er slutt

 

finn oss, redd oss, berg oss

bær oss ut i lyset

 

//

Dette diktet ble først trykket i Vårt Land. Vi takker avis og forfatter for tillatelsen til å publisere.

Der er en fremtid at tage vare på efter pandemien

Essay: Jørgen Steen Nielsen. Illustrasjon: Jesse Jacob //

En dag – snart – får vi vores liv tilbage. Om nogle måneder vil pandemien have raset ud og mistet kraft, vi vil have opbygget mærkbar immunitet, og samfundet vil slutte en slags fred med virussen som endnu en ubehagelig, men håndterbar besværlighed som de influenzabølger, vi kender, og med faste mellemrum hjemsøges af.

Når denne dag kommer, vil vi igen kunne bevæge os frygtløst ud i gaderne. Vi vil kunne mødes på cafeerne, til fødselsdagene, i kantinerne, på skovturene. Vi vil kunne give hinanden hånden, kramme og kysse. Vi kan gå til frisøren, besøge vores ældre på plejehjemmene, spille fodbold og danse.

Og vi vil kunne se tilbage på pandemien som en ond drøm, der for en tid rystede vores samfund og slog skår i vores selvsikkerhed og fremtidstro.

Les mer «Der er en fremtid at tage vare på efter pandemien»

Mellom resignasjon og håp / Kjetil Røed

Noe av det mest frustrerende med hvordan vi «forstår» miljøkrisa er handlingslammelsen både jeg selv og de fleste jeg kjenner sliter med.

Da jeg begynte å skrive denne teksten var tanken at jeg skulle gi uttrykk for den fortvilelsen jeg – og svært mange med meg – føler når det gjelder vår tids miljø– og klimakrise. Språket skulle tvinges til sin yttergrense for på den måten finne det språklige motsvaret til skriket som, tenkte jeg, måtte være det eneste mentale stedet mine kvaler rundt disse problemene kunne lede. Eller, mer presist, skulle jeg først beskrive en dyp følelse av resignasjon, drevet av manglende tiltro til internasjonalt samarbeid for å løse vår tids største utfordring, før det språklige vrælet skulle settes på som en økosofisk hale etterpå. Det ville blitt et fint lite smykke i holdningshatten.

Les mer «Mellom resignasjon og håp / Kjetil Røed»

Korona: naturkrise / Freddy Fjellheim

Foto: Hilde Honerud /

Et nytt menneske kommer til syne, en ny verden?

Kjedereaksjonene etter karantener, reiseforbud og stengte offentlige rom er det ingen som kan eller bør forutsi, men de som har erfaring med sykdom og nød vet at fryktens spådommer er tilfriskningens verste fiende. Spådomsspøkelset nøyer seg ikke med å frykte i ord og handling, men påvirker holdningen til fremmede: «Du får klare deg sjøl».

I Norge har p.t. et tusentalls virussyke medført en alarmberedskap som klimaomveltningene kunne fortjent for flere år siden. Korona-viruset blir første test på hvordan enkeltmennesker og myndigheter håndterer en verdensomspennende krise, ifølge utviklingsprofessoren Ian Goldin som forutså pandemien.

Les mer «Korona: naturkrise / Freddy Fjellheim»

VAKENBJÖRK / Pär Hansson

Björktickan är en nedbrytare

björken kan inte fly

tickan lever av död björkved

rödmyran håller mig vaken

 

Nyckelpigan smakar illa

björkmätaren gömmer sig

i ljuset och mörkret

på björkens stam

Les mer «VAKENBJÖRK / Pär Hansson»

Et litani for alt det skapte / Åste Dokka

Erlend Berge / foto

Da Gud hadde skapt hele verden, og mennesket som kronen på det hele, fikk mennesket en oppgave av Gud: Det skulle gi navn til alle fuglene og dyra. Mennesket gikk i gang med arbeidet, og med det gjorde mennesket naturen om til kultur. 

Denne fortellinga om navngivingen står i 1. Mosebok og er den andre skapelsesberetningen i Bibelen, etter den med Adam og Eva. I vår fortelling finnes enda ikke noen Adam og Eva, kun et urmenneske. Å gi alt det skapte sitt navn var ikke menns eller kvinners arbeid, det var menneskers arbeid, urmenneskets urarbeid.

Mellom skrapende hover og våte snuter, smygende bak haler som dasker og under fuglesangens gåte, vandret det første menneske og begynte å peke, skjelne, forme lyder med munnen, kategorisere. Og slik ble virkeligheten kledd i språkets drakt, ble en del ikke bare av det øynene så og hendene kjente, men av det mennesket tenkte. I navngivingen får pels og poter og jur og fjær ord og blir dermed ikke bare eksterne fenomener, men innvevd i den menneskelige tenkningen om dem, ja, tar bolig i mennesket selv. 

Les mer «Et litani for alt det skapte / Åste Dokka»

Kunnskapens tre / Ellen Grimsmo Foros

Bildet er hentet fra samling.nasjonalmuseet.no /

Jeg hadde aldri vært i Nasjonalgalleriet før, da jeg en ettermiddag stoppa utenfor. Bestemte meg for å gå inn, tok fatt på den doble, monumentale trappa opp i andre etasje. Kikka ned på beina som arbeida, så opp mot toppen og rett inn i et par øyne, en mann på et maleri, og ei kvinne, begge halvnakne, hutrende, småløpende, vekk fra ei svart og truende sky.

Uttrykket i øynene og holdningen i de tumlende kroppene, er det engstelse, skam, fortvilelse, eller noe annet og mer enn det, og jeg tenker: det er meg, det er min livsfølelse. Jeg går bort til maleriet, kikker på den lille gullplaketten ved nederste rammekant. Hans Heyerdahl, Adam og Eva drives ut av Paradiset. Jaså, intet mindre. 

Les mer «Kunnskapens tre / Ellen Grimsmo Foros»

Nye Åkerlapper / Ellen Grimsmo Foros

 

jeg kaller graset ved navn

synger sølvbunke, sølvbunke

du kaller meg tullhøne, tullhøne

legger den samme sangen i stemmen

eller er det en annen 

 

 

vi må slå enga, sier bestemor

for at den skal komme tilbake

stemmen hennes sprekker

på a-en i tilbake

og en rå vind slipper til der

Les mer «Nye Åkerlapper / Ellen Grimsmo Foros»

Færre arter og flere flyktninger / Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen

 

Foto: Universitetet i Brno // Foto: Therese Sofie Aasen

Klimaendringene fører til at mange blir hjemløse. Det gjelder både mennesker og andre arter. Årsakene er de samme, virkningene beslektede, og vi blir alle fattigere uansett hvor mye vi har i banken.

Det sies gjerne at været blir varmere, villere og våtere på grunn av klimaendringene. Dette er riktig, men samtidig blir været også kaldere, tammere og tørrere av samme årsaker. Like lite som det finnes én løsning på vår sivilisasjons store dilemma, finnes det ett sett av virkninger av klimaendringene. Steder som allerede er våte, blir våtere. Regnskog kan bli til savanne, og savannelandskap blir til ørken. Det blir svært mye varmere i Arktis, men det er ikke umulig at vi i Norden allikevel ender opp som den kalde nesetippen til en ellers feberhet klode.

Les mer «Færre arter og flere flyktninger / Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen»

BRUTALITET OG SKJØNNHET

/

Poems from the Edge of Extinction: An Anthology of Poetry in Endangered Languages. Edited by Chris McCabe. Cover design: The Woodbine Workshop. John Murray Press 2019. /

Kunne brutalitet kalles en mental maskin som fyrer seg opp i det språkfattige?

Mens våre språkfattige instinkter metter seg i informasjonsoverfloden, foregår det en voldsom utryddelse av livet på jorden. Utryddelsen av menneskespråk og kulturer skjer parallelt med økosystemer og levende arter.

Boken «Poems from the Edge of Extinction» dokumenterer førstnevnte med enestående språkrikdom. Etter å ha lest disse diktene fra alle verdens utkanter vil jeg få spørre: Forstår vi godt nok hvordan uopprettelige tap av natur og tradisjon er teknologidrevet, slik konsentrasjonsleirene var det? Hvor mange er rede til å se sammenhengen med våre dagers flyktningleirer – og det umenneskelige klimaet som vil jage stadig flere uskyldige mennesker på flukt?

Les mer «BRUTALITET OG SKJØNNHET»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑