Vitenskapen kan ikke stoppe hetebølgen / Edgar Hertwich

Ekspertenes dominans kan være et hinder for folkebevegelse og samfunnsomstilling, mener Edgar Hertwich, professor ved Universitetet i Yale og bidragsstyrer til FN klimapanelets 1,5-gradersrapport.

/  English version: Science Cannot Stop Global Warming

Hvis vi skal holde oss til forpliktelsene om utslippskutt under Paris-avtalen er det umulig at menneskene kan begrense oppvarmingen av jordens overflate til et gjennomsnitt på 1,5 grader Celsius. Dette funnet fremgår av en spesialrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) om 1,5 grader oppvarming utgitt mandag 8. oktober 2018. Å begrense global oppvarming til 1,5 grader krever at vi snur samfunnsutviklingen på en grunnleggende måte.

Les mer «Vitenskapen kan ikke stoppe hetebølgen / Edgar Hertwich»

Naturen som læremester i en teknologisk hverdag?

Av Martin Nyberg / Foto: Liridona Muriq

Vår tids klimakrise må utvilsomt forstås i lys av menneskelige evner, praksiser og institusjoner. Blant disse utpeker den moderne teknologien seg som særlig relevant å undersøke i denne sammenheng. For å forstå hvor dypt teknologien griper inn i og preger vår samtid, kultur og oppfattelsen av naturen, ja virkeligheten, må vi først tenke igjennom hva teknologi er og hvordan den virker.

Les mer «Naturen som læremester i en teknologisk hverdag?»

Vi unge må starte klimaoprøret –

– for de voksne forsvarer bare status quo

/ Af Emil Månsson

I jubilæumsåret for ’68 er det moderne at efterspørge et nyt ungdomsoprør. Min generations oprør må være kampen mod de voksne i magtfulde positioner, som affejer krav om grøn omstilling som utopiske.

Les mer «Vi unge må starte klimaoprøret –»

Kommunikasjon som valium? / Freddy Fjellheim

Foto: Maja Hattvang

Klimaforkjemperne utgjør vår tids motstandsbevegelse.

Klimaforverringene er ikke et temaområde, men en altomfattende fysisk, mental og sosial virkelighet. Dette må syns i språket vi fører. Sorgen over utryddelsen av fugler, pattedyr, insekter, planter og mennesker er reell og kan uttrykkes av flere.

Miljøbevisste mennesker kjemper i praksis for omsorgens solidaritet og må derfor søke sannhet i ord og gjerning. I vår tid innebærer det også å ta i tu med middelklassens vegring mot å erfare negative følelser når farene truer. Snakk sant om virkeligheten i enhver sammenheng, er min bønn.

Les mer «Kommunikasjon som valium? / Freddy Fjellheim»

Å sette (antropo)scenen selv: Klimakrise, teknologi og møter med naturen

Av Marit Ruge Bjærke / Foto: Erling Espolin Johnson

Kan forestillingen om chthulucen, en verden der ulike arter og individer griper inn i hverandres historier, være kilden til en annen etikk?

Kråkebollen ligger i en firkantet skål, i det som i laboratoriet kalles en bakke. Toppen av skallet er skåret av. Men føttene fins fortsatt. Føttene er fortsatt i bevegelse og kråkebollen forflytter seg, inn i et hjørne av bakken. Lengst mulig vekk fra mennesket med skalpellen og pirkenålene.
– Se! Den lider! Den er redd!
– Ikke vær dum! Kråkebollen kan ikke lide. Den har jo ikke sentralnervesystem.
Likevel blir dette et møte. Likevel gjør møtet noe med dem som deltar.

Les mer «Å sette (antropo)scenen selv: Klimakrise, teknologi og møter med naturen»

DET ENTREPRENANTE SELVET /

Fotograf: Uffe Bryld

/

Av Arne Johan Vetlesen og Rasmus Willig 

I takt med den økende økonomiseringen av tilværelsen oppstår det entreprenante selvet. Det er et selv som kontinuerlig skal finne opp og optimere seg selv.

Men bak den selvstendige og innovative identiteten lurer faren. Faren består i en nesten ukuelig tro på at verdens problemer kan løses ved hjelp av teknologiske nyvinninger. Mens vi venter på et brennstoff som ikke forurenser, forverres vår verden, og vi fortsetter ufortrødent med vårt enorme overforbruk. Vi er så langt inne i teknologirusen at det kan virke umulig å finne en vei ut.

Les mer «DET ENTREPRENANTE SELVET /»

Ansikt til ansikt / Randi Nygård

Eg sit og skriv på ein kafé. Rundt meg sit alle og ser på mobilen sin. Utanom to unge damer, som snakkar om kjærleikssorga til ho eine.

 

Fekk han til å sjå deg i augene?

 

Ein kunde kommenterer dei mørke områda i ansiktet til ho som lagar kaffien.

Ingen ser opp.

Det er pigmentflekkar, av og til ser dei ut som sommarfuglar.

 

Eg tenker på eit maleri av Munan Øvrelid som får meg til å vekselvis sjå sommarfugl og ansikt. Det er som om noko ser tilbake på oss frå ein annan stad.

Munan Øvrelid

Øye, hånd, sommerfugl. Munan Øvrelid 2015, olje på lerret, 40*30cm.

Les mer «Ansikt til ansikt / Randi Nygård»

Verdener spændt til bristepunktet—klimafiktion og klimaforandring

 

Når den dag kommer, advarer eksperter, vil Cambodia miste sit ernæringsmæssige grundlag. Eller rettere, landbefolkningen vil miste det. Hvis man har penge nok, kan man stadig indtage overdådige middage i Phnom Penh, ved Angkor Wat og i de dyre kyst-ressorter.

                                   Af Casper Bruun Jensen

Over en strækning på 600 kilometer udgør Mekongfloden grænsen mellem Laos og Thailand. Den drejer dernæst mod syd og spredes ud i landskabet omkring Si Phan Don (de fire tusind øer), nær grænsen til Cambodia og hjemsted for Khone vandfaldene – et af de mange steder hvor den Franske Mekong ekspedition sad fast mellem 1866-1868. På den anden side af den Cambodianske grænse fortsætter floden mod syd. Den passerer den søvnige provinsby Kratie, hvor nogle af de få resterende Irrawaddy delfiner stadig formår at overleve, og bevæger sig videre mod Phnom Penh, Penhs bakke, landets hovedstad. Her støder Mekong sammen med Tonle Sap floden, der udspringer i nordvest i den enorme sø af samme navn. Længere sydpå udmunder Mekong og Bassac-floderne i det Vietnamesiske Mekong delta, berømt for sit smukke landskab, og for sit komplicerede system af rismarker, kanaler, dæmninger og sluser.

Les mer «Verdener spændt til bristepunktet—klimafiktion og klimaforandring»

Hvorfor Pan? / Bjørn Stærk

Foto: Thomas Sirdal

«Jeg tror vi trenger noe modigere og mer slagkraftig. Noe som setter grenser for de som har uendelige ambisjoner, og snakker om gleden ved å ta ansvar for verden vi lever i.»

Hvorfor trenger vi et grønt tidsskrift? Fordi vi har et usunt forhold til omgivelsene vi er avhengig av, og ikke vet hvordan vi skal reparere det.

Nylig ble vi minnet om dette da bøndene begynte å gå tomme for fôr, etter en historisk tørr vår og sommer. Vi er avhengig av bøndene og jorda de dyrker. Samtidig har vi bygget et samfunn som sørger for at det vil bli flere hetebølger og andre ekstreme værhendelser i generasjonene som kommer. Og vi aner ikke hva vi skal gjøre med det.

Les mer «Hvorfor Pan? / Bjørn Stærk»

Naomi Klein: Capitalism Killed Our Climate Momentum, Not “Human Nature” / The Intercept

This Sunday, the entire New York Times Magazine will be composed of just one article on a single subject: the failure to confront the global climate crisis in the 1980s, a time when the science was settled and the politics seemed to align. Written by Nathaniel Rich, this work of history is filled with insider revelations about roads not taken that, on several occasions, made me swear out loud.

And lest there be any doubt that the implications of these decisions will be etched in geologic time, Rich’s words are punctuated with full-page aerial photographs by George Steinmetz that wrenchingly document the rapid unraveling of planetary systems, from the rushing water where Greenland ice used to be to massive algae blooms in China’s third largest lake.

Les mer «Naomi Klein: Capitalism Killed Our Climate Momentum, Not “Human Nature” / The Intercept»

Med sommerens nyhedstørke er det blevet på sin plads at reflektere nyhederne om tørke

Hvor længe og hvor tydeligt skal klimaændringernes realitet beskrives, før vi rigtig forstår, hvor fundamentale forandringer det kræver at bremse dem?

Af Jørgen Steen Nielsen

Det bliver tørt. Nu er I advaret. De, der foretrækker at plaske sorgløst rundt i overfladen, gør klogt i at bevæge sig et andet sted hen i mediehavet. Dette opslag kommer til at handle om det ekstreme sommervejr, om sammenhængen med klimaændringer og om det tankevækkende forhold, at det i disse dage er 30 år siden, klimaforskeren James Hansen advarede den amerikanske kongres om et klima under menneskeskabt forandring. Og mere end 150 år siden, andre videnskabsfolk forsøgte at gøre verden opmærksom på koblingen mellem CO2 og global opvarmning.

Les mer «Med sommerens nyhedstørke er det blevet på sin plads at reflektere nyhederne om tørke»

     Roskva Koritzinsky: (uten tittel)

/ Foto: Håkon Borg

 

Det var den våren jeg tørstet så voldsomt og overbeviste meg selv om at det skyldtes en sykdom.

            Dessuten er jeg svimmel hele tiden, sa jeg til legen mens han målte blodtrykket mitt.

På laboratoriet kunne de ikke finne annet enn lett anemi, det var jo ingen nyhet, den grove mannsstemmen i telefonen ba meg spise rikelig med rødt kjøtt, spinat og asparges, bær og nøtter. Jeg takket, la på og forsatte å tørste. Jeg holdt et fast grep om servanten mens jeg drakk det ene glasset etter det andre. Om nettene drømte jeg om bøker, om bilder, om bygninger.  

Les mer »     Roskva Koritzinsky: (uten tittel)»

Klimakamp koster / Ebba Boye

Foto: Christopher Olssøn

Gjør kravet om effektive klimaløsninger at vi ikke klarer å redde kloden?

Jeg møter mange økonomistudenter som mener at å redde livsgrunnlaget på jordkloden er vår tids viktigste utfordring. Det er ofte derfor de har valgt å studere samfunnsøkonomi – de vil bruke kunnskap om økonomiske sammenhenger til å finne løsninger på klimakrisa. De får dermed tilbud om å studere miljøøkonomi, et fag som lærer deg å beregne hvilke klimatiltak som er mest kostnadseffektive og som derfor gir størst mulig samfunnsøkonomisk overskudd.

Dette er ettertraktet kunnskap, regjeringer ønsker kunnskap om hva som gir størst samfunnsøkonomisk overskudd før beslutninger treffes. Det er blant annet derfor regjeringen nå har trykket på pauseknappen for norske forsøk på å fange og lagre CO2 utslipp fra norsk industri. De har spurt økonomene i konsulentfirmaene Oslo Economics og Atkins som har regnet ut at prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt per i dag. Det viktigste for regjeringen er å «velge effektive tiltak som gir størst mulig klimaeffekt», og de har derfor lagt prosjektet på is.

Les mer «Klimakamp koster / Ebba Boye»

Ylva Ambrosia Wærenskjold: Uten tittel

/ Foto: Pernille M. Walvik

Det er to hovedårer inn til skolen; den ene fra nord, den andre fra sørvest.

Kommer jeg nordfra, eller ovenfra, ettersom det er nedoverbakke hele veien fra busstoppet, kan jeg gå rett inn i gangen utenfor klasserommet, låse meg inn, ta ned stolene fra pultene, skru på datamaskinen, henge opp oversikten for dagen i dag, skrive mål for timen på tavla, stable bunker av leksebøker fra skapet klart til utdeling, bla i de øverste, sjekke klokka, koste smuler fra gulvet de kanskje har sett, men oversett, jeg tenker alltid at jeg skal spørre, hva heter dere som vasker etter meg? Om ettermiddagen, når lærernes kontor er overfylte og jeg heller sitter i klasserommet helt fram til de kommer, da hilser jeg og pakker sammen, de drar moppen over tavla, dere låser med sikkerhetslåsen? spør jeg alltid, de nikker bekreftende, klirrer med nøkkelknippet, og lukker vinduet? spør jeg, eller beordrer.

Les mer «Ylva Ambrosia Wærenskjold: Uten tittel»

Norsk miljøforvaltning i nedtur

Kløvningen, Tjøme

Av Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar / / Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Statsministeren ynder å snakke om «det grønne skiftet», men vi mener regjeringens miljøpolitikk heller fortjener fargen grå. Ja, på flere felter har regjeringen Solberg bevisst gitt miljøforvaltningen en nedtur. Blant annet er viktige arbeidsoppgaver fjernet fra klima- og miljødepartementet, nasjonale kommandolinjer gjennom fylkesmannen er svekket, og økt frihet er gitt til kommuner som mangler relevant kompetanse.

Les mer «Norsk miljøforvaltning i nedtur»

Vil jeg være her nå, egentlig?

Foto: Carsten Aniksdal

Jeg kjenner den automatiserte norskheten slå inn, følelsen av at alt det farlige og skumle er noe som skjer langt borte, der ute. Men nå er jeg her, i et knusktørt land, i en by der vannreservoarene snart kan være helt tomme.

Tekst: Maria Dorothea Schrattenholz

Maria Dorothea Schrattenholz studerer i Cape Town, som kan bli den første storbyen som går tom for drikkevann i moderne tid.

1

Ordet «hjem» skal være mykt og vått. Her er det tørt og smuldrende. Jeg vokste opp i Bergen, tørke er en problemstilling jeg aldri trodde jeg skulle måtte forholde meg til. Jeg er vant til for mye vann, lekkasjer, vannskader, grønske, råte. Regn som pipler inn i sprekker, renner inn i halslinningen og nedover nakken. Jord som er leirete og mettet, sølepytter, frodighet, mose og sopper.

Les mer «Vil jeg være her nå, egentlig?»

Brev fra en utenforstående som er midt i det / Wera Sæther

Kjære Cathrine K og Freddy F.

Jeg vet ikke hvor flyktig og springende jeg nå skriver. Det vil jo bero på hvor mange ganger jeg reviderer det første utkastet. Jeg setter utfor.

Hvem vet hva tekst kan gjøre noe med. Den gjør noe med skriveren, dette vet skriveren. Hun får av og til vite at den gjør ”noe”, i prinsippet umålbart, med en eller flere leser(e). Om det som slik ”gjøres” i neste omgang gjør noe med en kollektiv bevissthet, og skyver på en stein, eller en varmegrad i verden, er selvsagt ukjent. De politiske, enn si klimatiske, konsekvensene av forfatteres arbeid er i det blå.

Les mer «Brev fra en utenforstående som er midt i det / Wera Sæther»

Tilslagsbrev fra Freddy Fjellheim

Vi prøver oss frem som søkende, spørrende enkeltpersoner, innenfor en kollektiv kontekst der nye naturbetingelser stiller ubehagelige krav til våre språkhandlinger.

Kjære Cathrine Knudsen,                              

Først må jeg beklage at jeg ikke har svart på brevet du sendte meg i mars 2016 før nå. Din skepsis mot litteratur i klimakampen var overbevisende på sine premisser, alt mens jeg stod midt i et arbeid med å overbevise forfatterkolleger om nødvendigheten av felles innsats.

Les mer «Tilslagsbrev fra Freddy Fjellheim»

Avslagsbrev fra Cathrine Knudsen

© © Blunderbuss / Anna-Julia Granberg

For to år siden inviterte Forfatternes klimaaksjon Cathrine Knudsen til å skrive for oss. Hun takket først ja, men endte så med et nei. Avslaget skriver hun om i dette brevet til nettsidens redaktør. Brevets refleksjoner angår sentrale spørsmål om språk og handling, og vi får publisere det med forfatterens tillatelse. Klimaaksjonen takker! Svar kommer neste uke.  

/

Til Freddy Fjellheim, Forfatternes klimaaksjon.

Et ganske usortert og tankemessig springende brev til deg.

Du kan tro jeg har tenkt mye i disse månedene på dette jeg sa ja til å prøve å skrive! Og på hva jeg egentlig mener med det noe kryptiske jeg svarte deg: at dette er et område som ”ikke trenger språk”.

Hvorfor finner jeg det så umulig å skrive noe til dere? For det gjør jeg. Så dette blir heller et brev til deg.

Les mer «Avslagsbrev fra Cathrine Knudsen»

Ud i det grønne / Rakel Haslund-Gjerrild

Det er i de år bisonerne har fået frit løb. Hegnet er blevet fjernet. De har spredt sig. Nu har skovene fået deres dybe bastone tilbage – bulderbrummen fra oksens hals – som om vi er tilbage i tiden før der fandtes mennesker her, og det var urokser der gik græssende rundt og væltede bøgetræer og gnubbede bark af med deres hårede krumhorn. Det er ikke længere skovfogedens blå og gule ruteanvisninger malet på en stamme eller en sten, men store og hvide kradsemærker, der viser hende vej gennem lianflettede efeuranker og hen over væltede stammer.

Les mer «Ud i det grønne / Rakel Haslund-Gjerrild»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑