Kunnskapens tre / Ellen Grimsmo Foros

Bildet er hentet fra samling.nasjonalmuseet.no /

Jeg hadde aldri vært i Nasjonalgalleriet før, da jeg en ettermiddag stoppa utenfor. Bestemte meg for å gå inn, tok fatt på den doble, monumentale trappa opp i andre etasje. Kikka ned på beina som arbeida, så opp mot toppen og rett inn i et par øyne, en mann på et maleri, og ei kvinne, begge halvnakne, hutrende, småløpende, vekk fra ei svart og truende sky.

Uttrykket i øynene og holdningen i de tumlende kroppene, er det engstelse, skam, fortvilelse, eller noe annet og mer enn det, og jeg tenker: det er meg, det er min livsfølelse. Jeg går bort til maleriet, kikker på den lille gullplaketten ved nederste rammekant. Hans Heyerdahl, Adam og Eva drives ut av Paradiset. Jaså, intet mindre. 

Les mer «Kunnskapens tre / Ellen Grimsmo Foros»

Færre arter og flere flyktninger / Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen

 

Foto: Universitetet i Brno // Foto: Therese Sofie Aasen

Klimaendringene fører til at mange blir hjemløse. Det gjelder både mennesker og andre arter. Årsakene er de samme, virkningene beslektede, og vi blir alle fattigere uansett hvor mye vi har i banken.

Det sies gjerne at været blir varmere, villere og våtere på grunn av klimaendringene. Dette er riktig, men samtidig blir været også kaldere, tammere og tørrere av samme årsaker. Like lite som det finnes én løsning på vår sivilisasjons store dilemma, finnes det ett sett av virkninger av klimaendringene. Steder som allerede er våte, blir våtere. Regnskog kan bli til savanne, og savannelandskap blir til ørken. Det blir svært mye varmere i Arktis, men det er ikke umulig at vi i Norden allikevel ender opp som den kalde nesetippen til en ellers feberhet klode.

Les mer «Færre arter og flere flyktninger / Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen»

BRUTALITET OG SKJØNNHET

/

Poems from the Edge of Extinction: An Anthology of Poetry in Endangered Languages. Edited by Chris McCabe. Cover design: The Woodbine Workshop. John Murray Press 2019. /

Kunne brutalitet kalles en mental maskin som fyrer seg opp i det språkfattige?

Mens våre språkfattige instinkter metter seg i informasjonsoverfloden, foregår det en voldsom utryddelse av livet på jorden. Utryddelsen av menneskespråk og kulturer skjer parallelt med økosystemer og levende arter.

Boken «Poems from the Edge of Extinction» dokumenterer førstnevnte med enestående språkrikdom. Etter å ha lest disse diktene fra alle verdens utkanter vil jeg få spørre: Forstår vi godt nok hvordan uopprettelige tap av natur og tradisjon er teknologidrevet, slik konsentrasjonsleirene var det? Hvor mange er rede til å se sammenhengen med våre dagers flyktningleirer – og det umenneskelige klimaet som vil jage stadig flere uskyldige mennesker på flukt?

Les mer «BRUTALITET OG SKJØNNHET»

Akkurat her, akkurat nå

Michael Pinsky

Pollution Pods

 

Ikke så langt unna hvor jeg sitter akkurat nå, på andre siden Trondhjæmsfjorden, ligger Tautra. En knøttliten øy, ikke kjent for stort mer enn at det er et gammelt kloster der, og i det siste som et viktig utgangspunkt for Pollution Pods av Michael Pinksy – en portabel forurensingsinstallasjon. Luftkvaliteten på Tautra er begynnelsen på en alt mer krevende ekskursjon i pusting, sammen med de noe mer tettbefolkede geografiske punktene London, New Delhi, Beijing, og Sao Paolo. Den oppmerksomme ser øyeblikkelig forbindelsen mellom de fire sistnevnte; dette er steder hvor det å puste i varierende grad forkorter livslengden og reduserer luktesansen. Den smarte skjønner at Tautra er å foretrekke, med mindre man hadde tenkt seg på kino eller puben.

Les mer «Akkurat her, akkurat nå»

Fighting Spirit and Communication Trash / Freddy Fjellheim

/ Hilde Honerud, from the Exhibition «It is a Light Which Objectifies Everything and Confirms Nothing», 2019. Foto: Øystein Thorvaldsen

«An international environmental action for the public sphere of expressions is required.»

Where and how will authors and artists express themselves during the life-threatening nature upheavals? The journal Vinduet recently interviewed some authors under the title “Norwegian literature today.” A couple of them questioned whether authors should speak out in public debates. Not a word was mentioned of the climate exacerbations. Was it the journal or the authors that left the impression of an understanding of literature that is out of touch with reality?

Discussions are ongoing in several countries. Authors are called for in the public conversation, or in what is left of it. Maybe the authors simply must learn how to write and express themselves in an environmentally damaged media-sphere. History will judge us if we continue to employ the purely literary, without reflecting on the threats against our whole future as humans and writers.

Les mer «Fighting Spirit and Communication Trash / Freddy Fjellheim»

Klimapolitikk for en oljenasjon / Bård Harstad

Foto: Ola Sæther/ UiO

Hva er sammenhengen mellom oljeutvinning og klimapolitikk? Bør Norge gå i bresjen for en avtale om å redusere utvinning av fossile brensler?

I tiår har det internasjonale samfunn diskutert og forhandlet om klimapolitikk og klimaavtaler. I disse forhandlingene har hvert lands utslippskutt vært i sentrum. Våre forpliktelser under Kyoto, for eksempel, spesifiserte hvor mye hvert land kunne slippe ut av klimagasser. Hvor mye en ville utvinne av fossile brensler har aldri vært en del av noen klimaavtale, så det valget er opptil hvert enkelt land. Slik er det ifølge Parisavtalen også, men må det være slik?

Det er gode grunner til at klimaforhandlingene har fokusert på utslipp. Mange vestlige land har importert olje og har hatt lite handlingsrom når det gjelder utvinning. Etterspørselen etter energi, og dermed utslipp, er nokså proporsjonal med inntekt. Dette betyr at et likt prosentvis kutt vil ramme rike hardest, og det kan synes rettferdig. Etterspørselskutt vil dessuten begrense prisen som oljeprodusenter kan kreve, og en lav pris begunstiger importører.

Les mer «Klimapolitikk for en oljenasjon / Bård Harstad»

Å skrive er som å trille Sisyfos’ stein / Montaser Abdel-Mawgoud

Photo: Gavad Montazeri

Hva skjedde? Hva fikk ting til å skje? Du er helt sikker på at du elsker å skrive og at livet ditt ikke er fullendt uten. Du skriver, men du skammer deg over å kalle deg en poet, så du holder det du skriver for deg selv… Inntil fristelsen til å publisere blir for stor, og du får publisert din første bok. Verden snus på hodet.

På jobben leter de etter setninger med seksuelle konnotasjoner for å kunne beskylde deg for å gå imot offentlig moral. De angir deg til sjefene som lar seg forvirre av dine svar om poesiens rolle og kunstens sannhet. De ignorerer sin uvitenhet, skjuler sin harme og møte deg med falskhet når de snakker til deg.

Les mer «Å skrive er som å trille Sisyfos’ stein / Montaser Abdel-Mawgoud»

Klimakrise og systemendring / Tone Smith

Klimaendringene og CO2-konsentrasjonen i atmosfæren skyldes i all hovedsak forbrenning av fossile energikilder. Samtidig er fossil energi selve fundamentet for vår moderne industrialiserte økonomi. Å fase ut fossil energi vil derfor bety at økonomien endres fundamentalt. Hva kan den endres til og hvordan kan omleggingen skje på en rettferdig måte?

Moderne økonomier er, uavhengig av politisk system, bygget på fossil energi. CO2-utslipp er altså ikke en utilsiktet bieffekt av en ellers velfungerende økonomi – en eksternalitet som økonomer gjerne kaller det – de er derimot uløselig knyttet til moderne økonomiers form, funksjon og størrelse. Nyklassisk økonomisk teori, som har dominert både samfunnsøkonomifaget og miljøpolitikk de siste tiårene, er imidlertid mest opptatt av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, også i møte med miljøproblemer. Teorien har dermed lite å bidra med dersom vi søker å forstå økonomiens biofysiske grunnlag, dens historiske utvikling eller mulighetene for framtidig økonomisk endring. Alternative økonomiske teorier er derfor i ferd med å få en renessanse; denne artikkelen bygger især på innsikter fra økologisk økonomi og fransk reguleringsteori.

Les mer «Klimakrise og systemendring / Tone Smith»

The Burning Planet and Narcissistic Culture

firefront

 

The world as we know it is vanishing. Species are dying and the climate is in crisis. Right now, the pre-historic Australian forests are on fire and hundreds of millions of animals, desperately trying to escape the flames, have been burning to death. The organic planet is heading for widespread destruction and also the future of humanity is under jeopardy. Still, many continue their daily lives as if nothing is happening. It seems as if reason has evaporated with the rising temperatures.

The discussion over the climate crisis tends to focus on politics and economics as if these were fields separate from the human mind. And yes: they have an enormous impact on how we live on this finite planet. They often direct our worldviews, lifestyles and daily decisions. But their current formulations, such as right-wing politics and free-market capitalism, originate from the darkest and most primitive corners of humanity – greed, egoism and search for power. Because of this, we cannot solve the climate crisis without exploring humanity and eradicating those aspects of ourselves, which only feed destruction. Many individuals care deeply and do their best. But why do so many look the other way?

Les mer «The Burning Planet and Narcissistic Culture»

Vår grunnleggende avhengighet / Arne Johan Vetlesen

Foto: Berit Roald

«De som trengte, dyrket og fordelte maten, var deltakere i samme fellesskap der alt var lokalt forankret: på den ene siden naturen med det den inneholdt i form av ressurser, på den andre siden lokalsamfunnets traderte kunnskapsforråd og ferdighetene som trengtes for å nyttiggjøre seg naturens rikdom».

Hørt om Yasuni? Det er navnet på regnskogen i Ecuador med den antatt rikeste biodiversiteten i verden. Samt med store oljereserver. Landets daværende president, den venstreorienterte Rafael Correa, lanserte i 2007 følgende ide: Ecuador gir avkall på halvparten av inntektene som en kommersiell utvinning av oljereservene ville tilsvare, mot at andre land – fortrinnsvis rike i-land, som Tyskland, Frankrike og Norge – donerer den andre halvparten for å bevare regnskogen gjennom et FN-administrert fond. Initiativet høstet begeistret global oppmerksomhet, og flere land sa seg villige til å bidra, gitt anledningen til å bevare naturverdier av umistelig art, ikke bare for Ecuador, men for hele verden.

Les mer «Vår grunnleggende avhengighet / Arne Johan Vetlesen»

Efter fasten / Jonas Eika

At afstå fra føde, drikke og behovsopfyldelse, ikke for at blive i stand til at leve ulegemligt, dvs. uden tingene der giver mig livet og nydelsen, men for at muliggøre et andet forhold til dem: at de ikke er der for min skyld, ikke kun eksisterer som genstand for min tanke, berøring, indtagelse, men som levende væsner også uden for min brug af dem. At de lige så godt kunne gå i kontakt med andre end mig, vise andre sider af sig selv end dem de viser mig. Gribbene lader de nedfaldne frugter ligge og rådne, til de bliver gærende søde.

*

Clarice Lispector forstår ”den pludseligt ubetvivlelige nådegave, det er, mirakuløst og materielt at være til.” Nye myter, informeret af det der er. Det mirakuløse i det materielle (evolution: nåden i nødvendigheden) og miraklets materialitet. Jeg tror, det er det, jeg leder efter. Miraklet er ikke noget der sker på trods eller på tværs af materialiteten, men opstår af en hidtil ukendt side af den, et usynligt forbund. At slå vand af klippen er at lokke det bløde, engang-flydende i stenene frem.

Les mer «Efter fasten / Jonas Eika»

Ville dyr jeg har sett / Inghill Johansen

Foto: Pernille Marie Walvik /

 

Elg: en gang kom det en elg gående ut av småskogen nedenfor huset vi bodde i. Jeg sto i et vindu og så den komme mot meg. For å få enda et glimt av den, løp jeg til kjøkkenet, men da hadde den allerede gått forbi. Jeg så rett inn i øyet på den, sa moren min og snudde seg mot meg.

Selv husker jeg best måten den beveget seg på, både langsom og fort på samme tid.

Flaggermus: de pleide å komme fram om kveldene og fløy i usikre sirkler over oss. De orienterte seg etter lyder vi ikke kunne høre. Det var usikkert hvor de holdt hus. På dagtid var de helt usynlige.

Ringduer: dem så man alltid i par. Når den ene landet på en av ledningene som gikk inn til huset, duvet ledningen veldig.  Rett etterpå kom alltid den andre og satte seg og ledningen duvet enda mer. Fuglene hadde en litt trist lyd som man særlig hørte om morgenen når man ville sove.

Les mer «Ville dyr jeg har sett / Inghill Johansen»

What do you see? / Easterine Kire

On Svalbard, 78 degrees, we were told that the permafrost is steadily melting.

And in the far edges of India, Nagaland (26 degrees), is reeling from surface overheating. One of the world’s richest biodiversity spots is under grave threat as only 11 percent of the forest areas can be considered government property, while the remaining 89 percent are privately owned. Environmentally damaging activities such as slash and burn cultivation and forest burning, illegal logging, coal mining, an uncontrolled stone quarrying has been going on in the privately-owned lands. Large scale cutting of mountains by the government to make way for roads has added to the highly increased temperature in the region. Protection of biodiversity continues to be a great challenge because of the human hindrances.

Les mer «What do you see? / Easterine Kire»

The «Climate Refugee» / Jenna Coughlin

/ The Figure of the “Climate Refugee” in Inger Elisabeth Hansen’s Å resirkulere lengselen: avrenning foregår (2015).

This article addresses the Norwegian response to global climate change and increased human migration through an analysis of the figure of the “climate refugee” in Inger Elisabeth Hansen’s 2015 poetry collection, Å resirkulere lengselen, avrenning foregår. In addition to situating the work in the context of the so-called “refugee crisis,” the author also discusses the origins of the term “climate refugee” and the conceptual and ethical problems surrounding such a designation. The article examines notions of aesthetics and poetics in the text, arguing that Hansen draws attention to the ubiquity of risk in the history of cultural exchange between humans. Rather than a poetics that attempts to manage mobile bodies or eliminate risk, the author argues that Hansen advocates for a poetics of relation that takes its inspiration from dynamic forms in nature.

Les mer «The «Climate Refugee» / Jenna Coughlin»

Er skam og dulter effektive virkemidler? / Kjell Arne Brekke

Foto: Økonomisk institutt, UiO

2019 har blitt et skammens år i Norge. «Flyskam» ble årets nyord i Sverige i 2018. I år har også norrbaggarna lært seg ordet, sammen med ord som «kjøttskam» og andre former for skam. Men kan vi nå klimamålene ved å appellere til skammen? Eventuelt i kombinasjon med dulter, som hjelper oss å endre adferd nesten uten at vi merker det eller tenker over det.

For å begrense skadevirkningene av klimaendringene ble et flertall av nasjonene i FN, gjennom Paris-avtalen, enige om å begrense økningen i den globale middeltemperatur til maksimalt to grader over førindustrielt nivå, helst ikke mer enn halvannen grad. Om vi skal nå dette målet trengs det betydelige endringer i adferden.

Les mer «Er skam og dulter effektive virkemidler? / Kjell Arne Brekke»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑