kære corona
virus betyder gift
på menneskesprog
men du er ikke en gift
for denne planet
.
du er en del
af klodens immunforsvar
du er moder jords
modgift mod mennesket
Continue reading “Rasmus Lund / Digt”KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´CLIMATE CAMPAIGN // NWCC
Klimaaksjonen består av forfattere, kunstnere, kritikere, oversettere og journalister. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» // Norwegian Writers´ Climate Campaign will actively participate in a much needed democratic process to act against the overheating of our planet as a crime against humanity.
kære corona
virus betyder gift
på menneskesprog
men du er ikke en gift
for denne planet
.
du er en del
af klodens immunforsvar
du er moder jords
modgift mod mennesket
Continue reading “Rasmus Lund / Digt”TEMPEL
klokkene klang. Buddha
smiler. Jesus
blør. Buddha
snakker
om
lidelse. Jesus
om
frelse. Buddha
snakker om veien. Jesus
om
målet.
Ishion Hutchinson was born in Port Antonio, Jamaica. He is the author of Far District and House of Lords and Commons. Hutchinson directs the graduate writing program at Cornell University.
Continue reading “Habakkuk / Ishion Hutchinson”Datid tilhører kroppen, nutid tilhører sindet. Tiden er ikke til at advare længere, det er tid til handling. Vi behøver hvert strå.
Bag os den verden. Verden. Alt tyder på, at det er en religion vi har brug for, at de politiske systemer ikke magter at forhindre katastrofen. Er det bedste vi kan gøre at vente? Lære de gamle håndværk? Meditere? Tænk ikke på, hvem der skal skaffe os maden, ikke tænke på det, eller tænk på det. Bliv selvforsynende i det omfang du kan være det, byg et drivhus eller dyrk grøntsager i din vindueskarm, i huset, i lejligheden, i skuret. For eksperimentets skyld skulle vi se hvor længe vi, du, jeg vil se hvor længe, jeg kan standse olieafhængigheden. Kun benytte mig af allerede erhvervede genstande. Kun købe mad eller spise resten af den mand vi har, notere os hvornår vi begynder at sulte, før vi køber mad igen. Indføre faste i et forsvarligt omfang, sundhedsmæssigt forsvarligt omfang, mener jeg. En fasteperiode om måneden eller længere fasteperioder med længere pauser. Måske kan vi regne ud, hvad der er det bedste at gøre. Før i tiden kunne vi bruge ilden uskyldigt.
Continue reading “Lars Skinnebach / Bag os den verden”
…the necropastoral…these strange meetings occur in a lightless, mucoid, digestive, altering, mutating, flora-and-fauna-rich field of uncertain conditions…
Joyelle McSweeney
Lyset får fjeldsiderne omkring fjorden til at flimre i orange variationer over i gult. Fjeldene er sorte i bunden med flere hundrede meters lodret stigning af sne og is i toppen.
Continue reading “Kim Simonsen / Dødspastorale”//
Line Nagell Ylvisåker er journalist og bur i Longyearbyen med mann og to born. Ho jobba i Svalbardposten frå 2006 til 2018, og gav våren 2020 ut sakprosaboka Verda mi smeltar. Å leve med klimaendringar på Svalbard.
Foto: Ragnhild Utne/Samlaget
//
Nickole Brown is an American poet who lives in North Carolina. Her first book, Sister, was originally published in 2007h, but a new edition was reissued by Sibling Rivalry Press in 2018. Her second, Fanny Says, came out from BOA Editions and won the Weatherford Award for Appalachian Poetry in 2015. The audiobook of that collection became available in 2017. She teaches at a number of places, including the Sewanee School of Letters MFA Program. She lives with her wife, poet Jessica Jacobs in Asheville, where she periodically volunteers at three different animal sanctuaries. Currently, she’s at work on a bestiary of sorts about these animals, but it won’t consist of the kind of pastorals that always made her (and most of the working-class folks she knows) feel shut out of nature and the writing about it—these poems speak in a queer, Southern-trash-talking kind of way about nature beautiful, damaged, dangerous, and in desperate need of saving. A chapbook of these poems called To Those Who Were Our First Gods won the 2018 Rattle Chapbook Prize, and another sequence called The Donkey Elegies was published as a chapbook by Sibling Rivalry Press in early 2020.
Dam
Lonesome
lock whistles
never know
why
they’re wailing
but blame
the river.
/
This poem should be written in English.
This poem should be written in German.
This poem should be written in French,
In Swedish, in Spanish,
In my adorable Norwegian,
Maybe in Finnish, Danish and Dutch.
Baltic languages should decide for themselves.
No Belarusian version for the poem,
No Russian version for the poem,
No Ukrainian version for the poem.
The rest are at your choice.
This poem should be written in the languages
Of human rights organizations,
Of those multiple expressed concerns
by European politicians.
So
Shall I get used to the thought
That I could be taken to prison
By the men wearing black,
By the men in plain clothes,
By the men with four fat letters
On their fat black backs?
Otherwise, my country
Won’t gain any freedom.
And it could not work anyways,
As usual.
Continue reading “Julia Cimafiejeva (Юля Цімафеева): My European Poem”
Translated from Spanish by Lawrence Schimel, © 2017 / Foto tomada por Festival Internacional Poesía, Medellín, Colombia. //
/ Credit: Margaret Molloy
Her prior book of poems, Barbie Chang, was published by Copper Canyon Press in 2017. Her third book of poetry, The Boss was published by McSweeney’s as part of the McSweeney’s Poetry Series in July 2013—it won a PEN Center USA literary award and a California Book Award. Her second poetry collection is Salvinia Molesta (University of Georgia Press, 2008). Her first book, Circle (Southern Illinois University Press, 2005), won the Crab Orchard Series in Poetry. Chang is also the editor of the anthology Asian American Poetry: The Next Generation (2004). In addition to editing, she writes children’s books and teaches in Antioch University’s MFA program. (Sources: Wikipedia and Poetry Foundation).
// Victoria Changs nye bok OBIT gjør noe jeg ikke har sett før. Minnene av en død mor blir til en original omskrivning av avisenes nekrolog-sjanger, bare at det her er språket som blir gjenstand for minnetalene, samt høfligheten, framtiden, morens tann, som døde to ganger… Jeg leser disse diktene og tekstene også som spirituelle avskjeder med en verden vi trodde at vi kjente. ///
/ Annika von Hausswolf, foto
Eg er glad når det er kjekt og lei meg når det er keisamt.
Ideelt sett skulle alt vore enkelt og triveleg.
Når det er på den måten, veit ein at det er slik.
Ein dag fanst ikkje Ceylon og Dei to Sicilia, ein dag fanst ikkje Sovjetunionen.
Sikadane fanst ikkje lenger, ikkje sikori, krom og sitrustre; sikadane fanst ikkje lenger, sikadane fanst ikkje, ikkje seder, sypress, cerebellum.
Continue reading “Ulf Karl Olov Nilsson alias UKON / Forklarings-opplysningane”
jeg lugter
af vådt forår
min hud er
muld
gødning
vand
venter på frøet
Continue reading “Everything bears its shadow / Kim Simonsen”
© Foto: Magnus Stivi
/
Snart kjenner jeg ikke byen min igjen
Så forlatt, så øde, at det er like før den letter
Byen kjenner snart ikke meg igjen heller
Selv ikke speilet holder følge
Og alle klokkene mine ligger etter