Lyudmila Chersonska / Two poems

Lyudmyla Chersonska is a Ukrainian poet and translator. She was born June 16, 1964 in Moldova. Since 1981 she has been living in Odessa, Ukraine. To date, Chersonska has published four books of poetry. Her last book talks about a Russian hybrid warfare against Ukraine.

In the following page you can read two of her poems, She Dreamed a Humanitarian Convoy and When a Country, both translated by Valzhyna Mort.  / NWCC says thank you to the poet and the translator!

Les mer «Lyudmila Chersonska / Two poems»

Tre dikt / Andreas Vermehren Holm

Foto: Tomas Espedal

 

(livsformer)

 

I tanken om livsformene, enhver livsform

ligger et skapende element, et bilde av liv

med enhver handling å strebe etter

direkte kontakt med sollyset

som plantene å utsette seg selv

med enhver handling, enhver bevegelse

formes et ukjent, noe større

som andre må ta imot

 

Les mer «Tre dikt / Andreas Vermehren Holm»

Kaksi Jyrki Kiiskisen runoa // To dikt av Jyrki Kiiskinen

Foto: Heini Lehväslaiho /

 

Kissanhiekka pitää puhdistaa, ennen kuin kissa palaa. Kumoan kaiken jäteastiaan, kuin kaivuri rekkaan, rekka vie pois öljyn, raskasmetallien, supermyrkkyjen saastuttaman maan, tuo puhdasta soraa, jonka päälle rakennetaan merikaupunki, kun säteilevät atollit vajoavat mereen, me haravoimme puhtaanvalkoista hiekkaa, jota pitkin vaeltaa, rantaviivaa tulevissa muistoissa.

/

    Helsingissä keskiviikkona 4. päivänä marraskuuta

Kattesanden må rengjøres før katten kommer tilbake. Jeg heller alt i søppelbøtta, likesom gravemaskinen fyller traileren, traileren kjører bort jord forurenset av olje, tungmetaller og ekstremgifter, kommer med ren grus som en kystby bygges ovenpå, mens de strålende atollene synker i havet raker vi ut den rene hvite sanden, til å vandre på, de kommende minnenes strandlinje.

    Helsingfors onsdag 4. november år 2018

Les mer «Kaksi Jyrki Kiiskisen runoa // To dikt av Jyrki Kiiskinen»

Tre dikt / Göran Sonnevi

Fotografi: Rune Eraker

 

Flyktingar

 

I

Du, i stolen mittemot mig

berättar om poliserna

som i ett rutinförhör

hånskrattar åt dig

när du inte kan komma ihåg,

eller inte vet, ditt

födelsedatum, din

frus födelsedatum, eller

din dotters födelsedatum

Och hur din fru

efter utvisningen av den

syrianska kvinnan, med

fem barn, fick kramper

och inte kunde sova på nätterna

Och sedan den ethiopiske pojken

som kastade sig ut från

polishusets fönster, att du

förstod precis varför, vad

som hände med honom

Les mer «Tre dikt / Göran Sonnevi»

Liten diktsamling, 2018 / Audio

Flukten til Egypt \ Rembrandt van Rijn, 1651

Klimaaksjonens litteratursamling er i kontinuerlig sirkulasjon. På få år har nettsidens tekster blitt lest over 100 000 ganger. Forfattere, kunstnere, forskere, journalister og studenter/skolelever fra flere land og språkområder er blant våre lesere.

To år på rad har vi dessuten aksjonert i det sosiale rom sammen med poeter og musikere. Det har skjedd i form av en sirkellesning via tre scener, senest under Norsk Litteraturfestival i sommer. Vi har i dag gleden av å presentere en podcast med diktene som ble fremført under klimaaksjonen. Poetene som leser er Gro Dahle, Erlend O. Nødtvedt, Inger Elisabeth Hansen, Endre Ruset, Aina Villanger, Mathias Samuelsen, Lars Haga Raavand og Freddy Fjellheim. Simen Kyrre Hagen deltok på trompet og Torbjørn Kamfjord Eriksen på trommer.  ///

Her kan du lytte til diktaksjonen under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, 2018:

På neste side kan du lese noen av de nyskrevne diktene:

Les mer «Liten diktsamling, 2018 / Audio»

Where I Eat / Claire Scwartz

/ photo: Hannah Cornfield

 

On TV, someone is selling the idea of buying

by way of a happy fa­­mily by way of a cleaning product.

I want—, I say. Then your mouth

on my mouth. Your mouth on my belly­­­. And then.

Les mer «Where I Eat / Claire Scwartz»

SORGRITUAL. Pusteøvelse / GRIEF RITUAL. Breathing exercise // Mette Moestrup

//

Mette Moestrup (f. 1969) debuterede som forfatter med digtsamlingen ”Tatoveringer” i 1998. Senere fulgte digtsamlingerne ”Golden Delicious” (2002), ”kingsize” (2006) og ”Dø, løgn, dø” (2012). I 2009 udgav hun romankollagen ”Jævnet med jorden”, og i 2014 kom fællesbogen ”Frit flet”, som hun skrev sammen med Naja Marie Aidt og Line Knutzon. I 2016 var Mette Moestrup aktuel med digtsamlingen «Omina» sammen med Naja Marie Aidt.

Moestrups poesi er oversat til bl.a. svensk og engelsk, og hun har for længst slået sit navn fast i Skandinavien som både nyskabende digter og intellektuel debattør, ligesom hun er kendt for sin performative oplæsningsstil. Hun har bl.a. modtaget Montanas Litteraturpris og Statens Kunstfonds treårige arbejdslegat, hertil Aarestrup Medaljen og Beatrice Prisen.

Digtet til Forfatternes klimaaksjon er gendigtet af Lars Haga Raavand. Vi takker poet og gendigter!

HERE YOU CAN READ METTE MOESTRUP’S POEM IN ENGLISH AND NORWEGIAN

 

Om vekster og menneskers tristhet og munterhet / Aina Villanger

Foto: Finn Ståle Felberg

Og det finnes noen luftaktige planter, og disse er lett fordøyelige, fordi de er av en lett og munter natur, slik at de gjør de menneskene som spiser av dem, muntre og tørre til sinns. Men noen andre vekster ligner svarte skyer fordi de

Les mer «Om vekster og menneskers tristhet og munterhet / Aina Villanger»

Ansiktet, håret, lyset i huden / Halvard Foynes

II

Jordkloden

observert fra ringene rundt Saturn

via et kamera plassert i en romsonde

Les mer «Ansiktet, håret, lyset i huden / Halvard Foynes»

Preposisjonene / Endre Ruset

Foto: Tove Sivertsen

 

Preposisjonene feilnavigerer

med hyppigere mellomrom.

 

De som alltid pleide bevege seg

grasiøse og nesten usynlige

 

gjennom alle nivåer i språket

oppe i lyset, nede i dypet

Les mer «Preposisjonene / Endre Ruset»

Traditionell naturlyrik / Jonas Gren

Uppkommen och inläst i telefon under skidtur med barn i sele, Stockholms kommun, vintern 2018.

I

Traditionell naturlyrik är inte längre möjlig att skriva.

Traditionell naturlyrik är inte längre möjlig att läsa.

Traditionell naturlyrik är inte längre möjlig.

Les mer «Traditionell naturlyrik / Jonas Gren»

Brenda Hillman / In Some Senses of the Word // Ecopoetics Minifesto: A Draft for Angie

Credit/ Robert Hass

 

            The spirits stand round

   in their bristly ovals. They don’t

really know what to do. A bobcat

            hunts on the oblong

hill, its tan hunger ruffling

   the saturn grasses.  A day

   brings velvet fog to the warm

    ground. The wren with the n

       at the edge of its nest

         makes all sounds eat

from earth while lost things turn

   & circulate. Stuck

Les mer «Brenda Hillman / In Some Senses of the Word // Ecopoetics Minifesto: A Draft for Angie»

Nanna Storr-Hansen: Uden titel

en sædcelle vokser sig stor som en lampe

insisterer på at befrugte lyset

den måde at bekravle alt på Les mer «Nanna Storr-Hansen: Uden titel»

Venn med alle, III / Gunnar Wærness

 

  1. (båten/ 5. november 2014) 

 

dagens siste time    faller rød    

dagens første time     ligger død 

Les mer «Venn med alle, III / Gunnar Wærness»

To dikt av Johann Grip

/ Foto: Gunnvall Grip

 

Vänern slår

 

langsomt og kvikksølvtungt

med finnene

 

mot stranden.

Lyden fører meg langt bort.

 

Så husker jeg:

 

Vi er venner,

og skal den samme veien.

Les mer «To dikt av Johann Grip»

Jorge Ortega: Two poems

/ Translated from Spanish by Anthony Seidman. 

Read the poems in Spanish here. /

 

Durability of Materials

 

L’Art est long et le Temps est court.

—Charles Baudelaire

 

The stone was here

before my birth, before

the birth of my father

and his father, my grandfather

and ten generations preceding,

and all the living beings

that people this planet

until this closing moment.

 

I can only kneel,

venerate the moisture

growing stronger as I sniff

its odor: a chunk of forest,

that ancient moisture

emanating from caves

sunken deep in time.

 

We will depart

                         and the stone

will remain in the plaza, erect,

atop the pile of its own bones

which do not crumble

with haste

                  unlike our

body parts.

 

Consistence of the world:

regard the mute corrosion

of flesh, so unlike the solidity

of millennia-laden textures; look,

the wasting envelopment,

the brittle bones sustaining

a tattered coat;

the stem which we ultimately are,

unlike the quarry or basalt

chilled by the alchemy of centuries.

 

Man is not older than stone,

nor does he reach as far

                                       or outlive

what he has erected with his living pulse.

 

He endures less than his creations.

 

Les mer «Jorge Ortega: Two poems»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑