At hyle af månen for Wittgenstein / Susanne Christensen

Are you ready?

Gitte Sætre og Frans Jacobi

Webserie i 7 episoder

https://www.areyouready.tv

Jeg var overbevist om at det kunne lade sig gøre. Mit kamera er ikke verdens bedste, men heller ikke verdens dårligste. Selv i mørke kan det ofte tage interessante billeder. Selvfølgelig skulle jeg tage billeder af fuldmånen. Omkring halv elleve sejlede den op over horisonten og hang dekorativt omfavnet af de sorte træer. Jeg forsøgte to nætter i træk. Til sidst ville naboens hund ikke finde sig i denne uorden mere og bestemte sig for at vække nabolaget med sine højlydte, kritiske kommentarer. Jeg så skuffet de mange billeder igennem; der var en del interessante fejl og spontan impressionisme, men jeg endte alligevel med at aflyse projektet. Det alternative – og mere interessante – projekt, at gå ind i den mørke skov uden kamera, blev heldigvis også aflyst. 

Continue reading “At hyle af månen for Wittgenstein / Susanne Christensen”

Hvordan blive til en lærke? / Susanne Christensen

Der står en voldsom kamp om Lærkesletten i København. Lærkesletten er del af Amager Fælled, et fredet område med et egenartet dyreliv midt i byen. En “fælled” er et gammelt dansk udtryk for et fælles areal, åbent for alle, men nu har Københavns Kommune, som har betalt dyrt for det seneste metroarbejde, besluttet sig for at sælge Lærkesletten til investorer som vil bygge boliger her ved navn Fælledby. Arkitekttegningerne ser selvsagt idylliske ud, men det er ikke til at komme udenom at det drejer sig om et indgreb i flere truede dyrearters habitat. Det drejer sig blandt andet om lærken og vandsalamanderen, sidstnævnte er det tætteste den milde danske natur kommer på en ægte drage. Lærken er en iøjenfaldende fugl i det danske landskab; den hænger næsten stille i luften et stykke fra sin rede nede på marken mens den kvidrer ekstatisk på sin karakteristiske måde. Lærken er stadig en almindelig fugl i Danmark, men er på voldsom tilbagegang. 

Continue reading “Hvordan blive til en lærke? / Susanne Christensen”

Ikke gå fra meg, min kjære, gå i frø med meg / Tommy Olsson

Snøstorm i Longyearbyen er som en sandstorm, bare mer kjølig. Direkte gjenkjennelig, har man en gang stått i akkurat den snøstormen. Seriøst tørr luft, mikroskopiske iskrystaller som river i halsen, følelsen av å være utenfor kartet. Ja, utenfor været, rent av, siden man fort føler seg som en integrert del av stormen, og motstanden i det å bevege seg forover med en konstant strøm av småspiker i ansiktet utløser tilstrekkelig med endorfiner til at det er på kanten til å slå over i en sjelden form for nytelse. Når det skjer deg for andre gang husker kroppen hvordan det var første gang. Her hvor jeg sitter nå, Café Ni Muser i Trondheim, er det selvsagt ikke sånn. Her veksler været hvert femte minutt utenfor vinduet. Siden jeg hadde kort vei hit rakk jeg bare få med meg to typer vær: Sol og haglstorm. Siden da har det regnet, snødd og blitt sol igjen et par ganger. Men sånn har det bestandig vært. Klimaforandringer er en så integrert del av hvordan man skal forstå denne byen at dette muligens vil ende opp med å være det eneste levelige stedet som er igjen når apokalypsen slår til for alvor. Ingen vil merke noe som helst før marken revner og Nidarosdomen forsvinner ned i et synkehull, til en uutholdelig lyd ingen som hører overlever.

.

Continue reading “Ikke gå fra meg, min kjære, gå i frø med meg / Tommy Olsson”

“Er det ikke jævla slitsomt å ha vinduer?”

La meg ta noen eksempler, siden det uansett ikke vil bli forstått riktig. Vi mestrer jo ikke disse tingene, selv om vi tilsynelatende får det til. Nå er undertegnede den type fyr som har et heller fragmentert forhold til potteplanter, samt det som krever enda mer oppmerksomhet og ansvar. Jeg måtte bli ganske voksen før disse pottene og plantene kom inn i livet mitt. Noe som, selvsagt, er kvinnene sin skyld, og da mener jeg både planter og liv – det heter jo “moder jord” av mer åpenbare grunner enn hvorfor det heter “modernisme” liksom, selv om det ikke har noe å si hvor åpenbart noe er når absolutt alle, meg selv inkludert, biter tenna og lever i fornektelse. Men, en av disse kvinnene kom en dag til meg med det som skulle vært et sitrontre og plasserte det i mitt kjøkkenvindu. Hun hadde fått det gratis på blomsterbutikken. Det var strengt tatt bare en s-formet tynn kvist med noen få blader på, og den så ikke ut til å skulle overleve vinteren. Til vår forbauselse og storøyde forundring tok det et par tre uker til denne stakkarslige greinen faktisk bar sitroner. Riktig nok veldig små, men dog. Det lå i kortene at det umulig kom til å bli noen svære frukter – de ville blitt for tunge – men, det fikk meg til å gjøre sånne ting som plutselig å vedlikeholde en skog av basilikum, og diverse chilifrukter. 

Continue reading ““Er det ikke jævla slitsomt å ha vinduer?””

Legg drømmene dine på is / Tommy Olsson

Hva er verdifullt? Det kan være et relevant spørsmål i den paniske støyen og tanken om verden som et fengsel. Det er for så vidt et relevant spørsmål fra første til siste pust, men det var enklere å styre unna for et år siden. Gitt nok press utenfra, og/ eller innenfra; gir spørsmålet noen mening når så mange – meg selv inkludert – melder pass? Eller – sånn som er rutinen her avviser problemstillingen som noe jeg ikke kunne gitt mer faen i. Planeten har kvittet seg med langt mindre problematiske arter tidligere, og den kan kanskje ikke planlegge noe – men den har nerver og skjønner jo hva vi driver med. Planeten er jo ikke dum; den ser ikke Covid 19 som et problem, men heller en løsning. Spør du hva som er verdifullt vil du ikke få noe svar, men jeg tipper meitemark og insekter ligger langt over mennesket på listen over hva som er verdt å ta vare på.

Continue reading “Legg drømmene dine på is / Tommy Olsson”

To be held by kelp / Susanne Christensen

(Kelp!) I need somebody

(Kelp!) Not just anybody

(Kelp!) You know I need someone

(Kelp!)

The Kelp Congress eller Tangboka

Edited by Hilde Methi, Neil Cahoon and Annette Wolfsberger

NNKS Press, 2020

De findes overalt i Venedig, disse viftende arme. Hvor end man går, er man på kanten af vandet, og på denne kant vokser tangen. Under Venedigbiennalen i 2019 fandt man tang på mange niveauer. Tang var i den nordiske pavillon, repræsenteret af den svenske kunstner Ingela Ihrmans både stiliserede og kødelige, næsten abjektale tanglignende tekstilskulpturer, men også på Peggy Guggenheim Collection som viste værker af den modernistiske kunstner Hans Arp (1886-1966). 

Continue reading “To be held by kelp / Susanne Christensen”

Billedlig talt fra India / IV

Jentene har selv laget farger: gulbrunt av knust gurkemeie, rødt av en blomst, grønt av erteplanten, svart av kull, blått av en blomst hvis navn jeg ikke husker.

JHOBA

Hva er dette? Fantasifugler? Ingen har sagt: mal dette. Jhoba har ikke bladd i bøker. Men tekstilene var – for kort tid siden – veldig vakre. Neste gang jeg ser henne, vil jeg spørre: er dette fugler fra drømmen, bomullsstoffene eller jungelen i nærheten. 

Wera Sæther

// Les mer om kunstprosjektet HER.

Billedlig talt fra India, III

Jentene har selv laget farger: gulbrunt av knust gurkemeie, rødt av en blomst, grønt av erteplanten, svart av kull, blått av en blomst hvis navn jeg ikke husker.

KEYA

Kvinnen går med vannkrukken. Hun må hente «dråpe for dråpe» vann, hver dag. Ikke noe hus å se i bildet. Bare horisont.   Vannet ligger på bladene. Fuglen vet det og drikker. Keya viser oss det.

Wera Sæther

 

// Les mer om dette kunstprosjektet HER.

 

Og hør sangen fra Bangladesh: Et “koronakor”, sammensatt av barna som bor aller nærmest til et sangsted (gurugriho, som betyr: mesterens hus) nord i landet. De synger en sang av mystiker-poeten Lalan fakir.

Billedlig talt fra India, II

/

Jentene har selv laget farger: gulbrunt av knust gurkemeie, rødt av en blomst, grønt av erteplanten, svart av kull, blått av en blomst hvis navn jeg ikke husker.

PRITI

Priti bor i slummen i Kolkata. Jeg vet ikke hvor mange familiemedlemmer som sover og spiser i samme rom. Også nå i koronatider…. Priti sier ikke mange ord, men maler seg inn i oss. Vidunderlige fugler, sommerfugler, blomster.

Wera Sæther

 

// Les mer om dette kunstprosjektet HER.

Billedlig talt fra India, I

/

Jentene har selv laget farger: gulbrunt av knust gurkemeie, rødt av en blomst, grønt av erteplanten, svart av kull, blått av en blomst hvis navn jeg ikke husker.

PROTIMA

Med plantefarger har Protima malt planeten. På toppen et underlig tre, halvt tørt, halvt frodig. På den ene siden, likesom ut fra blått hav: en kran som drypper ned i en bøtte.

Wera Sæther

 

// Les mer om dette kunstprosjektet HER.

Å tenke utenfor boksen men innenfor byen/ Tommy Olsson

“Begrepet byøkologi beskriver en spesiell miljøinnsats som med utgangspunkt i et bestemt byområde og borgernes deltakelse søker å fremme helhetlige løsninger på problemer knyttet til områdets ressursforbruk, miljøpåvirkning og dyre- og naturmangfold”

– Wikipedia

Continue reading “Å tenke utenfor boksen men innenfor byen/ Tommy Olsson”

Å venne seg til å se i mørket / Tommy Olsson

(Timothy Morton)

 

Dark Ecology

Barentsregionen

Norge/ Russland

2014 – 2016

 

Med utgangspunkt i de teorier og strategier som tegnes opp i boken med samme navn, Dark Ecology – For a Logic of Future Coexistence, av Timothy Morton, foretok Hilde Methi fra Kirkenes, i samarbeid med Sonic Acts i Amsterdam, sammen med et imponerende antall aktører, dette tre år lange geografisk fokuserte prosjektet, med nedslag forskjellige steder på begge sider av grensen mellom Norge og Russland. Like mye geopolitisk ekskursjon og forelesningsrekke som definert kunstprosjekt, med sikte like mye på de faktiske forandringer planeten gjennomgår, som nødvendigheten av å gå i dybden med hvordan vi tenker om vår tilstedeværelse på den, er dette beistet fortsatt i bevegelse. Det fortsatte å tilkomme sted-spesifikke arbeider i 2017, og i 2018 ble det videreført under navnet Living Earth som en serie diskusjoner med fokus på de arbeider som var effekten av det opprinnelige prosjektet.

Continue reading “Å venne seg til å se i mørket / Tommy Olsson”

Buzz-words – deres funksjon og betydning / Tommy Olsson

 

Thale Fastvold og Tanja Thorjussen (LOCUS)

Locus Bee Sanctuary – Dagny Juel’s hage

Kontraskjæret, Oslo

 

Tenkt og utført som en buffet for bier – en tidligere, litt mindre, versjon står på St. Hanshaugen – legger seg dette prosjektet i omtrent det samme rommet for krysspollinering som arbeidet tar sikte på. Et møtested for kunst, blomster, litt hagearbeid, ren omtanke, og bier. Da jeg for et år siden i forbindelse med noe helt annet oppsøkte den første gikk da også tankene mine litt på kryss som effekt. Det skyldes muligens en arbeidsskade. Samtidskunst er jo som oftest oppmerksomhetskrevende, særlig når den beveger seg ut av institusjonene og inn i det offentlige rom, og kanskje aldri så mye som når den bærer meg seg en definert agenda og truer med å bikke over i høyrøstet propaganda – men dette her var, og er fortsatt, noe annet. Plassert i hjørnet av parken ble det, slik som nå på Kontraskjæret, øyeblikkelig en integrert og naturlig del av parken. Blomsterkasser, liksom. Lett å overse for en arret og sensasjonserfaren kunstkritiker hvis man ikke spesifikt ser etter det. Fullstendig usynlig for de aller fleste som beveger seg i nærheten på sin vei fra det ene til det andre, og med tankene sine kretsende rundt det tredje. Det understreker da også i hvor høy grad installasjonen utgjør en åpenbar attraksjon for det faktiske publikum; biene.

Bilde1

Continue reading “Buzz-words – deres funksjon og betydning / Tommy Olsson”

Wild Relatives av Jumana Manna

Deep in the earth beneath Arctic permafrost, seeds from all over the world are stored in the Svalbard Global Seed Vault to provide a backup should disaster strike.

Wild Relatives starts from an event that has sparked media interest worldwide: in 2012 an international agricultural research center was forced to relocate from Aleppo to Lebanon due to the Syrian Revolution turned war, and began a laborious process of planting their seed collection from the Svalbard back-ups.

Continue reading “Wild Relatives av Jumana Manna”

Sikt, sjikt, dikt av Randi Nygård

Om ein ser på orda kostyme og nasjonal geografi i ordboka, så tyder kostyme drakt og geografi vitskapen om jordoverflata og forholda der. Og drakt har med kor mykje ein kan bæra å gjera. Kor mykje kan vi og jordoverflata bæra?

På tysk liknar orda for ansikt, historie og dikt på kvarandre, Gesicht, Geschichte, Gedicht. Om ein tek vekk forstavinga ‘ge-‘ så står ein igjen med sicht, schichte, dicht, altså sikt, sjikt og tett. Ordet dikt har med fortetting å gjera. Den tyske filosofen Husserl skriv at augeblinken vi menneskjer oppfattar er ei slik fortetting av inntrykk. Det varer lenge nok til at ting heng saman for oss og kort nok til at vi får kontakt med det som skjer framfor oss. Vi ser rørsler som kontinuerlege og ikkje oppdelte, sjølv om vi blinkar. Vi har innebygde tempo som er knytt til korleis vi opplever omverda. Ein trur at dyr kan oppfatta augeblinken som både mykje raskare og saktare enn oss.

(For English, please scroll down)

Continue reading “Sikt, sjikt, dikt av Randi Nygård”

No Maps for These Territories av Kjersti Vetterstad

 

Videoverket No Maps for These Territories åpnet Kulturrådets årskonferanse i Bergen november 2018. I videoen utfolder det seg en samtale mellom to personer som synes å være adskilt av et mørkt, ubebodd univers av stjerner, planeter og tomrom. Hvor ender selvet og hvor begynner verden? Arbeidet refererer til et sammenbrudd mellom det indre og ytre rom, i en verden der selvet rommer alt og ingenting, og er bundet til et liv i uendelig ensomhet.

Continue reading “No Maps for These Territories av Kjersti Vetterstad”

Garden of Invasive Alien Species by Kalle Hamm and Dzamil Kamanger

The Anthropocene pushed the species on the move. Arctic species are seeking new habitats from the more North, because current habitats are not anymore ideal for them.

The human being is also moving species from one continent to another in massive scale, which wipes out the natural geographical distance and obstacles between the continents. When conditions change, plants and animals have three options: to move, to adapt to the changed conditions – or to disappear.

Continue reading “Garden of Invasive Alien Species by Kalle Hamm and Dzamil Kamanger”

Reclaiming Vision by Toril Johannessen and Marjolijn Dijkman / Interview

The following text is a conversation about Liquid Properties, a project in two parts: a nature fiction film entitled Reclaiming Vision and the installation of glass sculptures at the site of the outdoor screening, containing water samples taken from along the Oslo Fjord. The conversation between Marjolijn Dijkman (Brussels), Toril Johannessen (Tromsø) and Karolin Tampere (Lofoten) took place on Skype in late June 2018. 

Interview with Toril Johannessen and Marjolijn Dijkman /
by Karolin Tampere

The ocean is the beginning of all life. In time some creatures learned to live on land, and a few, like the whale and the seal, found their way back to the sea. Eventually man, too, found his way back to the sea, not to return to it physically but rather to re-enter it mentally and imaginatively.

Rachel L. Carson, The Sea around Us (1951)

Continue reading “Reclaiming Vision by Toril Johannessen and Marjolijn Dijkman / Interview”

Flatbread Society

Declaration of Land Use, Soil as Witness, 2015 / All photos: Monica Løvdahl, 2015.

Soil Procession : A MOVEMENT of Soil from the Country to the City by Farmers.

Temporary Public Intervention connected to permanent, public artwork, 2015
Oslo, Norway.

On June 13, 2015 a procession of farmers carried soil from their farms through the city of Oslo to its new home by the Oslo fjord. Soil Procession was a GROUND BUILDING ceremony that used the soil collected from over 50 Norwegian farms from as far north as Tromsø and as far south as Stokke, to build the foundation of the Flatbread Society Grain Field and a Declaration of Land Use for the commons that included an official naming of the site to Losæter. A procession of soil and people through Oslo drew attention to this historical, symbolic moment of the transition of a piece of land into a permanent stage for art and action related to food production.

Continue reading “Flatbread Society”

Christy Gast – Shadow of Soy

In August of 2016, I toured Ruene farm in Skiptvet with Stian Haltuff. I met Stian’s family, his cows, his little dog, and the oats, barley, pea grain, and rapeseed in the fields. The tour ended at Stian’s grain mill.

O beautiful for spacious skies
for amber waves of grain

One by one, Stian listed the grains that were ground together to make the nutritious food that the cows need to produce their best milk. One by one, he pointed to the fields where he grew those grains. And finally…the last nugget…the soy.

Continue reading “Christy Gast – Shadow of Soy”

Powered by WordPress.com.

Up ↑