Søk

KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´CLIMATE CAMPAIGN // NWCC

Klimaaksjonen består av forfattere, kunstnere, kritikere, oversettere og journalister. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» // Norwegian Writer’s Climate Campaign will actively participate in a much needed democratic process to act against the overheating of our planet.

Kategori

Kunst

Reclaiming Vision by Toril Johannessen and Marjolijn Dijkman / Interview

The following text is a conversation about Liquid Properties, a project in two parts: a nature fiction film entitled Reclaiming Vision and the installation of glass sculptures at the site of the outdoor screening, containing water samples taken from along the Oslo Fjord. The conversation between Marjolijn Dijkman (Brussels), Toril Johannessen (Tromsø) and Karolin Tampere (Lofoten) took place on Skype in late June 2018. 

Interview with Toril Johannessen and Marjolijn Dijkman /
by Karolin Tampere

The ocean is the beginning of all life. In time some creatures learned to live on land, and a few, like the whale and the seal, found their way back to the sea. Eventually man, too, found his way back to the sea, not to return to it physically but rather to re-enter it mentally and imaginatively.

Rachel L. Carson, The Sea around Us (1951)

Les mer «Reclaiming Vision by Toril Johannessen and Marjolijn Dijkman / Interview»

Flatbread Society

Declaration of Land Use, Soil as Witness, 2015 / All photos: Monica Løvdahl, 2015.

Soil Procession : A MOVEMENT of Soil from the Country to the City by Farmers.

Temporary Public Intervention connected to permanent, public artwork, 2015
Oslo, Norway.

On June 13, 2015 a procession of farmers carried soil from their farms through the city of Oslo to its new home by the Oslo fjord. Soil Procession was a GROUND BUILDING ceremony that used the soil collected from over 50 Norwegian farms from as far north as Tromsø and as far south as Stokke, to build the foundation of the Flatbread Society Grain Field and a Declaration of Land Use for the commons that included an official naming of the site to Losæter. A procession of soil and people through Oslo drew attention to this historical, symbolic moment of the transition of a piece of land into a permanent stage for art and action related to food production.

Les mer «Flatbread Society»

Christy Gast – Shadow of Soy

In August of 2016, I toured Ruene farm in Skiptvet with Stian Haltuff. I met Stian’s family, his cows, his little dog, and the oats, barley, pea grain, and rapeseed in the fields. The tour ended at Stian’s grain mill.

O beautiful for spacious skies
for amber waves of grain

One by one, Stian listed the grains that were ground together to make the nutritious food that the cows need to produce their best milk. One by one, he pointed to the fields where he grew those grains. And finally…the last nugget…the soy.

Les mer «Christy Gast – Shadow of Soy»

Ættesang av Søssa Jørgensen

Under overflata, havets uendelige overflate, lever noe vilt som kan utnyttes til alles fordel.

Var vi de ville, ville vi da finne oss i å være en ressurs for fellesskapet uten å velge? 
Milliarder av levende skapninger, dråper samlet i et hav, en uendelig mengde salte tårer. I mørke dyp, i bølger høyere enn hus, i sjøsprøyt, i opprørt hav. Opprørt over tilstanden på land. Krav om kontroll, kvoter, reguleringer, priser, effektivitet, maskulinitet. Fisk, rogn, krill, tang, tare, skjell, krabber, kreps, reker, hval, sel, egg, fugl. Alt kan utnyttes. Alt kan og skal grådig brukes uten å spørres, uten å si akkurat hva som blir tatt. Stort og smått, alt som er vilt og vått. Vi sverger vi aldri skal gjøre det igjen … (utdrag fra teksten Ættesang for havets gull av S. Jørgensen)

Ættesang er skrevet som en bevissthetsstrøm i respons til §2 i den norske Havressurslova av 2008 og fremført første gang på utstillingen ”Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.” ved Kurant Visningsrom i Tromsø i 2016. Videomaterialet er innsamlet fra en snorkletur-happening i havnebassenget som del av samme utstilling.

Ordene i Ættesang utgjør en vev av myter, konvensjoner, kjensgjerninger og minner. Talestrømmen glir over mikro- og makronivåer relatert til ressursbruk i havets kjente og ukjente dyp.

Ættesang, video 13 min.

For English version, please click the continuous-reading tag below.

Les mer «Ættesang av Søssa Jørgensen»

Vertical Studies av Espen Sommer Eide og Signe Lidén // Video

/

Espen Sommer Eide og Signe Lidén eksperimenterer med å lage et vertikalt ordnet lydarkiv.

Vertical Studies av Espen Sommer Eide og Signe Lidén

Les mer «Vertical Studies av Espen Sommer Eide og Signe Lidén // Video»

Grønn Hagepleie / Kristen Rønnevik

Kristen Rønnevik driver Grønn Hagepleie, hvor han pleier og vedlikeholder hager og borettslag i sitt nærområde i Haugesund som en utvidet del av sin kunstpraksis.

Grønn Hagepleie er et prosessorientert kunstprosjekt i form av en helt miljøvennlig hagepleievirksomhet som startet i 2012.

Les mer «Grønn Hagepleie / Kristen Rønnevik»

Mareograf av Cecilia Jonsson

Mareograf
2018

(for English, please scroll down)

Mareograf er et to-delt prosjekt som inngår i kunstneren Cecilia Jonssons utforskning av marine miljøer og hvordan havet tilpasser seg de vekslende gravitasjonsvirkningene mellom jorden, månen og sola.

 

Mareograf av Cecilia Jonsson (2018) foto: Bjarte Bjørkum

Les mer «Mareograf av Cecilia Jonsson»

Frutti di mare 2117 // Munan Øvrelid

Frutti di mare 2117
Munan Øvrelid 2017,
akryl på lerret
30*40cm

Maleriet Frutti di mare 2117 viser syreskada skjell og dermed kva forsuring i havet vil føra til i framtida. På grunn av våre utslepp av klimagassar blir havet surare og surare. Utenfor kysten i Sør-Italia møtest kontinentalplatene til Europa og Afrika og det siv ut store mengder karbondioksid frå vulkanske sprekker i havbotn. Dette skaper sure miljøer i havet. Desse miljøa brukar forskar til å sjå korleis livet på havbotn blir i framtida dersom klimautslippa fortset som no. Ved slutten av dette århundre kan vi ha utrydda meir enn 30 % av artane i havet. Munan Øvrelid har vore i Sør-Italia og sanka syreskada skjell, korallar og planter ved sprekkene i havet. Desse skal han bruka i ein serie med maleri som han skal visa på Kunstnerforbundet i 2018. Han har òg fått informasjon av Maria Cristina Buia og Jason Hall-Spencer som forskar på forsuring av havet.

Les mer «Frutti di mare 2117 // Munan Øvrelid»

«From Flesh to Flesh» by Åsa Sonjasdotter

Foto: Åsa Sonjasdotter / Kompost-toalettet er del av  «From Flesh to Flesh» (2017) på F15.

With departure in the old, farmer bred potato variety Kjøttpotet (Meatpotato), Sonjasdotter traces humans’ relations to their nurturing life cycles. The investigation comprises the cultivation of the nowadays rare potato variety Kjøtt, a story told in text and images and a functioning compost toilet developed and managed in collaboration with professor Petter D. Jenssen, Norwegian University of Life Sciences, Institut for Environmental Science, Soil.

«From Flesh to Flesh» is part of the group exhibition SKIPTVET on view at Galleri F15 in Moss until January 17th, 2018.

Les mer ««From Flesh to Flesh» by Åsa Sonjasdotter»

A People´s Archive of Sinking and Melting / Billedlig talt

/ Klikk på tittelen for bedre lesbarhet

 

Folk som bor på steder der klimaendringer medfører enten nåværende eller fremtidige forsvinninger, inviteres til å sende inn bidrag til et Folkearkiv.

Arkivet er en voksende samling av gjenstander. Disse er bidrag fra folk på slike steder som enten kan forsvinne eller som allerede har blitt ubeboelige – på grunn av de fysiske, politiske, og økonomiske følgene av klimaendring, f.eks. smeltende isbreer, stigende havnivå, kyst-erosjon og forørkning.

Organisert som «felles, men differensierte» samlinger utgjør de innsendte bidragene en nedtegnelse av vitnesbyrd som er samlet inn i fellesskap, samt et arkiv av det fremtidige – det som vil ha vært.

Fra 2016 inneholder arkivet bidrag fra Anversøya (Antarktis), Kapp Verde, Grønland, Kivalina (Alaska), Nepal, New Orleans, New York City, Panama, Peru, Senegal og Tuvalu.

Les mer «A People´s Archive of Sinking and Melting / Billedlig talt»

Billedlig talt: Widening Circles by Pat van Boeckel

Throughout my life I have heard the message, again and again, that the end of the world may be near. The atomic bomb, leaking nuclear power plants, climate change: these are just some of the items on the list. The good news is that we as humans are still around. Yet, with every new calamity that takes place, people want to bury their heads in the sand again.

Photo: Stills of Joanna Macy from the film Widening Circles by Pat van Boeckel.
Photo: Stills of Joanna Macy from the film Widening Circles by Pat van Boeckel.

I made a plan for setting out to meet Joanna Macy. She is an American environmental activist, already for fifty years, standing firm in protection of Earth. She developed a method that supports people in coping with the ecological and social crises of our times. Dealing with it without succumbing to apathy, despair or cynicism. She calls this “The Work That Reconnects.” Presently, trainings in this are provided all over the world. At the moment, Joanna is 88 years of age. The widening circles around her are teeming with life. As I travel along America’s West Coast, I meet several people who have been deeply influenced by Joanna. Each in their own way gives a personal expression to the practice of The Work that Reconnects. Moving to action rather than to throw in the towel.

Les mer «Billedlig talt: Widening Circles by Pat van Boeckel»

Billedlig talt: Claudy Jongstra

Claudy Jongstra (1963) er en nederlandsk kunstner, internasjonalt kjent for sine store filtinstallasjoner. Disse befinner seg i offentlige rom på mange steder i verden, fra Lincoln Center i New York til Amsterdams offentlige bibliotek. Hennes metoder og arbeidsprosesser er fundert i dyp respekt for naturen, i bærekraftige handlinger og i ærbødighet for de fantastiske egenskapene hos materialene hun benytter seg av. Jongstra er bosatt på en gård i Friesland hvor hun, sammen med et lite team av medarbeidere, forvalter, dyrker og har kontroll over alle prosesser. Dette gir henne en unik oversikt og innsikt i alle deler av arbeidet, og ikke minst gjør det henne så å si selvforsynt. Hun har sin egen saueflokk som gir henne fiber, hun dyrker planter for å farge fiberen og hun holder til og med bier. Alt hun gjør er knyttet til det å arbeide med hendene. Hun er levende opptatt av kulturarv og håndverkstradisjoner. Uten den kunnskapen og de erfaringene som dette gir oss, mister vi kontakten med naturen og det levende livet rundt oss, mener hun.

Les mer «Billedlig talt: Claudy Jongstra»

SASHA DUERR: IN LIVING COLOR

Sasha Duerr is an artist and designer who works with plant-based palettes, natural dyes and place-based recipes. She is a professor at the California College of the Arts with a joint appointment in textiles and fine arts where she designs curriculum and teaches courses in the intersection of natural color, slow food, slow fashion and social practice .

Les mer «SASHA DUERR: IN LIVING COLOR»

Geir Tore Holm: Retten til landet og til vannet / Vuoigatvuođat eatnamiidda ja čáziide

Geir Tore Holm: Retten til landet og til vannet, video, 2011 (14 min. 25 sek.) Filmen er produsert som en del av Samisk kunstfestival 2008-11, med støtte fra Senter for nordlige folk, Kåfjord. / Teksten og vitnesbyrdene står også å lese på samisk lenger ned på siden:

 

(Mannen:)

Gi meg retten til landet og vannet!

Gi meg makt – over vannet og landet!

Gi meg makt – i landet og vannet!

Les mer «Geir Tore Holm: Retten til landet og til vannet / Vuoigatvuođat eatnamiidda ja čáziide»

Oliver Ressler: Leave It in the Ground

A film by Oliver Ressler, 18 min., 2013

In recent years, countless extreme weather events have clearly indicated that climate change is not only a future phenomenon but is already taking place. Some of the effects of global warming—desertification, more frequent droughts, less frequent but more intense precipitation, lower crop yields— are inflaming existing social conflicts. In the Global South, climate change aggravates the crises of poverty, violence, and unrest that result from the legacies of colonialism and neoliberal capitalism. This vicious circle fuels humanitarian crises and civil wars that amplify political, economic and environmental disasters.

Les mer «Oliver Ressler: Leave It in the Ground»

«Det er botn i Vestfjorden» av Karianne Stensland

Sommeren 2014 forsøker jeg å krysse Vestfjorden to ganger i en robåt. Turen fra Steigen til Skrova i Lofoten er på rundt 28 kilometer. På andre forsøk klarer jeg å krysse fjorden. Turen tar nesten sju timer. I løpet av roturen blir jeg konfrontert med min egen utilstrekkelighet og naturkrefter større enn meg selv. Det er botn i Vestfjorden har blant annet blitt vist i videoprogrammet Beyond Horizons kuratert av Atelier Nord og på Tromsø Internasjonale Filmfestival 2015. I tillegg er den vist i gruppeutstillingen The School of Landscape på Kunsthall Trondheim høsten 2015.

Tekst: Karianne Stensland

2017, tredje utgave, 15:00 min

Les mer ««Det er botn i Vestfjorden» av Karianne Stensland»

VIDEOKUNST / «Breath» av Eva Bakkeslett

still_Treelungs_300.jpg

I tiden framover vil vi introdusere kunstnere som bruker video for å utforske og formidle sitt miljøengasjement. I tillegg vil vi vise noen videopresentasjoner av aktører vi synes er interessante i en kunstøkologisk sammenheng. Til sammen utgjør dette videoutvalget et vidt spekter av prosjekter som spenner fra en poetisk tilnærming til en mer dokumentarisk form. Felles for disse er en dyptfølt drivkraft som overskrider selve prosjektet, og involverer alle aspekter ved livet.

Les mer «VIDEOKUNST / «Breath» av Eva Bakkeslett»

Secret Hotel / Christine Fentz: Landscape Dialogues

 

inthefield-secret-hotel
Christine demonstrerer spejlneuroner i hendes performance lecture In the Field.  Foto: Barbara Katzin

Secret Hotel, med Christine Fentz som kunstnerisk leder, skaber deltagerbaseret, immersiv scenekunst for alle aldre. Centralt har altid været at undersøge menneskets relation til vor omverden; eller vort ophav. I disse år arbejder vi med flere forskellige typer projekter under overskriften ”Landscape Dialogues”.

img_6187
Øvelsen ”Vær græs”, Internationalt Sommerlab, august 2015. Foto: Lotus Lykke Skov

Fokus er at undersøge krydsfeltet mellem tilskuerinddragende scenekunst og andre kunstformer – bæredygtige tilgange – og landskaber, primært i interdisciplinære samarbejder. Bylandskaber såvel som på landet – det, som i Danmark oftest kaldes ’naturen’, selvom der udelukkende er tale om kulturlandskaber.

guests-build-town
Gæsterne til In the Field bygger en by. Foto: Søren Gammelmark

Vi finder dette arbejde vigtigt, fordi mennesket altid har været uadskilleligt med livsverden bortset fra i de sidste århundreder, hvor bl.a. oplysningstiden og industrialiseringen, som sideeffekter har skabt mange usunde distancer mellem menneske og ophav; alt det, vi kommer fra og er afhængige af. Hvordan inviterer man, uden at prædike, til at kunne genforbinde sig gennem (scene)kunstoplevelser? Vi har ikke noget gyldent svar, men vi undersøger – med alle de, der arbejder med os på forskellige måder.

www.secrethotel.dk

/ Tekst av Christine Fentz

 

/

 

WATER CANNONS FIRED AT WATER PROTECTORS IN FREEZING TEMPERATURES, HUNDREDS INJURED

 

SCIENTISTS: EARTH ENDANGERED BY NEW STRAIN OF FACT-RESISTANT HUMANS / THE NEW YORKER

Marianne Heier: Diver´s Monologue

 

 

marianne-collage-800x550

 

I’ve never been afraid of water. I’ve felt like I’m a dolphin.

 

Down to 25 metres at the most: beautiful colours, stunning rock formations, shellfish, seaweed, fish … 40 metres down: bits of the same thing here and there. 100 metres: a greyish light and hardly anything growing on the seabed. So nothing reflects the light down there.

I’ve been down to 300 metres: total darkness.

Total.

 

Total darkness has been an advantage only on two or three of the jobs I’ve done. I am glad I didn’t see what happened. Les mer «Marianne Heier: Diver´s Monologue»

Billedlig talt: Elin Sørensen

 

001-S_kultur-natur_0331c fire-extinguisher tree moscow russia fall12

Kultur—Natur. Inspirasjonsfoto hentet fra: http://www.ekosystem.org: #0331c Tree Moscow, Russia, fall 2012.

Byen som klippelandskap | En metafor—en metode — metamorfose

Dette er tema for en utforskende prosess knyttet til min stipendiatstilling ved Institutt for landskapsplanlegging [ILP], Norges miljø- og biovitenskapelige universitet [NMBU]. Stikkord for studien er innovasjon, urbanisering og natursystem.*

* Natursystem er det sentrale naturtypenivået i Natur i Norge [heretter NiN] — et felles kartleggingsmetodikk for inndeling og systematisering av natur, som skal være førende for kartlegging av all norsk natur. NiN beskrivelser alle naturtyper, fra de store landskapene ned til det minste livsmiljø. Natursystem er det laveste naturtypenivået i NiN der hele økosystemet (både levende og ikke-levende samt viktige prosesser) er inndelt i typer. I urbane strøk betegner NiN-metodikken naturen som ‘sterkt endret mark’ — altså natur eller mark som er ‘miljøstressbetinget’ og ‘forstyrret’ på grunn av menneskelig innvirkning [1]. For bedre forståelse om ‘urbane naturtyper’ baseres PhD-studien blant annet på NiN-metodikk.

Studien er motivert ut fra et par ‘skurrende faglige fornemmelser’ som har forfulgt meg gjennom flere år. En er knyttet til et behov for å vite mer om natursystem i en urban kontekst, det jeg kaller ‘urbane naturtyper’. Arkitekturfaget, og ikke minst stedene vi utformer, har mye å vinne på økt kunnskap og forståelse omkring ‘naturens egen teknologi’ som konkret problemløser. Den andre ‘skurrende fornemmelsen’ er knyttet til ønske om å definere kunst- og arkitekturfaglig kompetanse inn i den akademiske/vitenskapelige sfæren.

I følgende tankeportrettet reflekterer jeg løst rundt disse temaene. Prosjektet er fremdeles i en startfase.

Arkitekturforskning | Hva er egentlig en vitenskapelig kontekst, hvem definerer ‘forskerrommet’ og kriterier for god forskning? Professor ved AHO, Halina Dunin-Woyseth omtaler arkitekturforskning som et «kontinuum fra vitenskapelig forskning til en kreativ praksis» [2]. Og et sted på aksen i dette forløpet, mer mot den kreative praksis, kan altså min PhD-studie plasseres.

Mesteparten av mitt virke dreier seg om ‘å prøve ut noe …’. Ofte ut fra nysgjerrighet rundt hvordan subjektive erfaringer om et tema kan gå i dialog med fakta. Hvordan kunnskap — fra vitenskapelig- til fiksjonsdrevet, fra observert til fantasidrevet — kan spille sammen og syntetiseres til nye fortolkninger i et visuelt univers. En igangsetter i prosessen er bruk av ‘bevissthetsstrømmer’ [eng. stream-of-conciousness]: En fri strøm av tanker og forestillinger, assosiasjoner, inntrykk og følelser som til stadighet passerer gjennom bevisstheten, beslektet med metoden ‘indre monolog’ [fr. monologue intérieur] [3]. En annen inspirerende fremgangsmåte er ‘aleatorisk musikk’ [alea latin for terning]. Der komposisjon overlates til tilfeldigheter og improvisasjon innenfor en gitt ramme.

For landskapsarkitekten kan naturen, stedet, byen representere en gitt matrise som ‘det nye’ formes inn i. Ved å tørre la tilfeldighetene styre, kommer nye aspekter til og nye fortellinger kan oppstå. Veven av improvisasjon, fantasi, inntrykk og uttrykk (det fenomenologiske, dikteriske) brytes mot realitetsorienterte, nødvendige strukturer (bygde elementer, infrastruktur, sosiale strukturer).

«Prosessen som konkret produkt prosessen fra innsiden. Det som utfoldes underveis. Naturen som utfoldes, visner. Syklusene. Den tause kunnskapen som sitter i kroppen. Tenker i bilder, materialer, ikke ord naturen, tiden, suksesjonen er materialet, utrykket: På et tidspunkt tar prosessen av på ‘egenhånd’: En indre logikk forfølger nødvendige spor og vendinger. Jeg er pilot. Navigerer gjennom prosessens styrende ‘krefter’ i en farkost som kan lignes med maneten. Tynne tentakler spres ut i vannmassene – bølgene – tidevannet. Resultatet blir alltid best når jeg lar meg styre av en slik dynamikk – intuitivt» [fragment, PhD-logg mai 2016].

Oss og naturen | Vi snakker gjerne om naturens nytteverdi for menneskene. Hva med menneskenes nytte for, eller i natursystemet? Tendensen er å trekke et skille mellom oss og naturen. Samtidig gjør det enkle, instinktive fenomenet ‘pust’ sitt til at vi inngår i stadig sirkulasjon med omgivelsene. Er det ikke da litt underlig, at det virker så vanskelig for oss å ta vare på naturkretsløp utenfor oss selv?

Maneter. Figurer: Sørensen © Innlegg til Girl Geek Dinner [GGD] Oslo juni 2016.

Natur—kultur | For å omgå faren for å forville meg inn i komplekse teorier rundt fenomenet ‘naturkultur’ gjenforteller jeg en samtale med tenåringssønnen min. Hans syn representerer en stikkprøve fra norsk samtidskultur og skolesystem (der dypøkologien ikke virker å ha festet seg). På mitt spørsmål om vi mennesker er natur, eller del av naturen, svarte han umiddelbart nei. Dette utdypes med at skillet først og fremst er oppstått på grunn av vår hjernekapasitet og tenkeevne. Videre lurte jeg på hva han tenker om menneskenes produkter som veier, bygg, byer? Han svarte at disse strukturene er menneskenes plattform på jordkloden.

Les mer «Billedlig talt: Elin Sørensen»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑