SANGER AV FAKIR LALAN SAIN / Gjendiktet fra bengalsk og med etterord av Wera Sæther

8

Når får jeg bli ett
med mitt hjertes menneske?

Natt og dag
som en svale
ser jeg etter den svarte månen

for å bli dens tjener.
Men dette er ikke gitt meg.

Slik en lynflerre forsvinner i skyen
og ikke lenger er til å spore,
akkurat slik blir min elskede Kala borte.

Brått mistet jeg den jeg så i et syn.

Når jeg husker dette synet,
faller frykten og skammen fra meg.

Arme Lalan gjentar for bestandig:

Å, det er den som elsker, som vet.

Les mer «SANGER AV FAKIR LALAN SAIN / Gjendiktet fra bengalsk og med etterord av Wera Sæther»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑