/ Foto Kate Raworth

Asabiya og biofili er to grunnleggende søyler vi kan bruke til å tilpasse oss i stedet for å bukke under i den store forenklingen. De gir menneskene forankring i solidaritet både med hverandre og med andre arter, slik at vi kan skape stabile og forente samfunn som respekterer jordklodens biofysiske begrensninger. Men å drive dem frem i stor målestokk er en langsom prosess. Nye verdier og verdensanskuelser kan bare innføres gjennom mange år, til og med generasjoner. Så vi må også utvikle en evne til å reagere raskt på en helt unik miljøkrise som allerede har rammet oss. David Attenborough har beskrevet det helt tydelig: «Det høres kanskje skremmende ut, men vitenskapen forteller oss at hvis vi ikke har innført drastiske tiltak i løpet av det neste tiåret, kan vi stå overfor irreversible ødeleggelser av naturen og samfunnets kollaps.»^[i]

         Hvordan kan vi handle raskt nok til å motvirke denne krisen og – ideelt sett – bruke den som en mulighet til å velge en radikalt ny vei mot en økologisk sivilisasjon? Et svar ligger i å tenke historisk på hva «krise» egentlig betyr, og forstå hvilke forhold som skal til for at samfunn klarer å gjennomgå radikale omveltninger. 

Les mer «Roman Krznaric / Hvordan kriser kan utløse omveltende endring» →