Frykten for det gode / Arne Johan Vetlesen

Hva er det ved Greta Thunberg som skremmer vannet av verdens rikeste menn?

Fortell meg hva du er redd for, og jeg skal si deg hvem du er. At dette omkvedet for tiden utgjør selve omdreiningspunktet for politisk strid, fremstår som nær sagt det eneste venstresiden og høyresiden er enige om. Forskjellen består i at de svarer ulikt på det samme spørsmålet.

Gang etter gang hører vi at den som to av verdens rikeste menn, Elon Musk og Peter Thiel, er mest redd for og ser sterkest grunn til å advare mot, ikke er en diktator med en hær i ryggen, men Greta Thunberg. I sin tordentale i München brukte visepresident J.D. Vance Thunberg som eksempel på hvor galt det står til med ytringsfriheten i Europa. Donald Trump langet ut mot henne da de to nesten kolliderte utenfor heisen i FN-bygget i september 2019, etter hennes «How dare you?»-tale der. «Hun burde slutte å være så sint!» Han vet hva han snakker om.

Ironien, eller er det paradokset, er slående: Mens Unge Høyres Ola Svenneby og et samlet kommentariat i Norge, likesom i andre europeiske land, kappes om å erklære Thunbergs klimaengasjement for dødt, og opptattheten av trusselen hun utgjør stadig når nye høyder blant verdens mektigste over dammen. Hva forteller det?

Les mer «Frykten for det gode / Arne Johan Vetlesen»

Two poems / Somaia Ramish / In the delirium of a tree…

Can only a tree launch such an onslaught, standing suddenly and confronting the world with the grandeur of its greening? After the long winters, the hailstorms, the snow, the barren stretches, the solitary standing in the freezing moments—how profound is the faith of the tree in simply remaining rooted!

It is this faith that shatters time, cradling the sun in its embrace. Branches stretched wide, green and infinite, welcoming the rain’s kisses…

But let us not think of the tree. I think instead of a kiss—a girl who, for the first time, kisses her beloved on the street and then blossoms, becoming fruitful and magnificent. I think of the street, where I have never kissed anyone. How mournful the trees of our streets must be, for they have never witnessed a girl’s kiss under the shadows of the trees …

Les mer «Two poems / Somaia Ramish / In the delirium of a tree…»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑