Elva er elva

Her er de sultne så sultne

at de lokker biene inn i eget bryst

bare slik får de tak i honning

Så sultne at de syr munnen igjen

med bienes stikkende brodder

Tørsten har gjort oss til stein

I denne forventningsløse tørken

husker jeg lyden av fossende regn

I dette landet blir diktene tårer

som får trær til å sprute opp av jorda

Elva og jeg snakker samme språk

Elva er hjertet som holder alle tider våkne

Den er en uendelig klage

Den er en våken sang

Jeg går til elva

Elva er elva

som synger oss

Les mer «Dikt / Måne på flukt fra natta / Khaleda Froagh» →