I samiske Britta Marakatt-Labbas verk uttrykkes en blanding av protest, opprør, narrativ glede, samisk historie og feminisme i en estetisk-politisk motstand som bruker broderi, ett av de mest presise og strenge kunstuttrykk som finnes. Hun arbeider også med akvarell, tegning, litografi og installasjoner. Men det er broderi som er hennes kjennemerke. Sannelig får ikke også brev og brevskriving her en spesiell birolle, som vi skal se. Som kvinne tilhørende en minoritet og et urfolksamfunn har nok anerkjennelsen sittet ganske langt inne. Men siden hun begynte som kunstner på 1970-tallet, har hennes anseelse stadig økt. Etter at hun deltok på Documenta 14 i Kassel i 2017 og Veneziabiennalen i 2022, har den internasjonale berømmelsen også skapt ytterligere oppmerksomhet lokalt. Den svenske kuratoren, forfatteren og pedagogen Maria Lind bemerker at det å måtte få bekreftelse ute for å oppnå suksess hjemme er et tydelig tegn på provinsialisme. Det kan nok stemme, men Marakatt-Labbas berømmelse er ikke desto mindre et viktig løft for samisk kunst, kanskje især for yngre kunstnere og for motstandsarbeid innenfor mange sektorer.