Johansen-Stian

Av Stian Johansen / Foto: Studio Vest

 

Bedre å gi dere penger, sier bestemor, så kan dere kjøpe det dere trenger, i stedet for at en gammel kjerring som meg skal prøve å finne på noe. Hun rekker oss hver vår hvite konvolutt med 500 kroner oppi. Jeg trenger ingen ting, pleier jeg å si når hun spør meg om hva jeg trenger til jul, eller bursdager, det er det hun sier, trenger, ikke ønsker, men det er ikke sant, jeg trenger ting, gummistøvler, oppbevaringsbokser, bilderammer. Dattera mi er tre år. Hun har fem kjoler som ifølge henne kan kalles prinsessekjoler, flere plagg for karnevalfest, en tigerdrakt, en elefantdrakt, og en tigerdrakt til, sist gang det var karneval var hun prinsesse i begynnelsen og tiger mot slutten av festen. Hun får så mange presanger at hun knapt bryr seg, eller, hun bryr seg om presanger, men ikke nødvendigvis det som er inni gavepapiret. Det spennende er å finne ut om de besøkende har med seg presanger, glede seg til de kommer, og deretter å rive papiret av presangene. De 250 lekene hun har, ligger på rommet hennes, i tv-stua, på kjøkkenet, i biblioteket, i gangen, i trappa, på soverommet til kona og meg, på baderommet, i kjelleren, i bilen, i uthuset, i hagen, i en boks i garderoben i barnehagen, gjenglemt hos andre. Det er umulig å ha et system, så de fleste lekene er ikke-komplette, en sko til den ene barbiedokka kan for eksempel ligge på en benk på kjøkkenet, den andre i en av lekekassene på rommet hennes, og barbiedokka i dass, med bamse-shampoo gnidd inn i håret.

 

 

Stian Johansen (f. 1976) er fra Skien. Han ble Aschehougforfatter med dikt- og prosaboka Jeff Tweedy, liksom i 2014. I 2015 kom Feltet. I knehasene til Skien og Porsgrunn siden 1981. Tidligere har Stian Johansen gitt ut flere bøker, jobba i bokhandel, i forlag og som journalist og spaltist. / Aschehoug bidrar med honorarstøtte til forlagets forfattere på denne nettsiden.