Alle burde hatt en fireåring eller to

«Pappa, ikke sant at sommerfuglene egentlig har fire vinger?» Søsteren: «Og edderkoppen har egentlig faktisk åtte bein.»

«Jo da …» Klokken er så vidt seks en tidlig morgen. Mens fireåringene kravler over meg, og informerer meg om naturen, slår det meg at det jo er nettopp dette jeg har brukt natten til å lese 127 deprimerende dokumentsider om. Om selvfølgeligheter som vi er i ferd med å ødelegge.   

Hver eneste dag klarer de to, på sitt direkte vis å minne om at vi som lever nå, bare er gjester på kloden. Men vi er noen ganske traurige gjester.

DE LEVER I 2100

Det er god sjanse for at dagens fireåringer lever i år 2100. Vi voksne, inkludert samtlige av dagens politiske ledere, er da forlengst døde. Hva slags verden er det tvillingene skal bli gamle i, og bringe videre til sine barn?

Jo, i det 176 sider lange utkastet til «Synthesis report» – eller hovedkonklusjoner, gir FNs klimapanel et ganske krystallklart svar. Tidlig i november legger panelet frem et sammendrag av det siste årets tre delrapporter.

NOEN SMAKEBITER:

«Kommende utslipp av klimagasser vil føre til ytterligere oppvarming og langvarige endringer i samtlige av klodens klimasystemer, og øker sannsynligheten for alvorlige, gjennomgripende og irreversible konsekvenser for mennesker og økosystemer. En kombinasjon av tilpasning og betydelig reduksjon av klimagassutslippene kan begrense risikoen.»

«Overflatelufttemperaturen er anslått å stige i løpet av det 21. århundre under alle utslippsscenarier. Havet vil fortsette å varmes opp, forsuringen i havet fortsetter og oksygeninnholdet reduseres. Globalt gjennomsnittlig havnivå vil fortsette å stige.»

GANSKE DYSTRE VARSLER:

«Klimaendringene vil føre til nye risikoer for naturlige og menneskelige systemer og forsterke eksisterende risikoer i alle land på alle nivåer i utvikling. Flere typer klimaendringer og omfanget av dem reduserer sjansen for at vi kan tilpasse oss det som skjer».

«Mange konsekvenser av klimaendringer vil fortsette i århundrer, selv om menneskeskapte utslipp av klimagasser opphører. Risikoen for brå og irreversible klimaendringer øker etter hvert som oppvarmingen fortsetter».

Og så en klar beskjed til dem som tror vi bare kan tilpasse oss til de klimaendringene som kommer:

«Uten utslippsreduksjon, selv med omfattende tilpasning til klimaendringer, vil oppvarming innen utgangen av det 21. århundre føre til høy og svært høy risiko for alvorlige, omfattende og irreversible konsekvenser globalt.»

KAN KUTTES

Men det er absolutt mulig, skriver panelet:

«Det er fullt mulig å klare så betydelige utslippsreduksjoner i løpet av de neste tiårene at oppvarmingen sannsynligvis kan begrenses til to grader. Det er like utfordrende å begrense den til 2,5 grader eller 3 grader, men tiltakene behøver ikke komme like raskt. De betydelige teknologiske, økonomiske, sosiale og institusjonelle utfordringene ved utslippsreduksjoner vil i så fall øke.»

Om noen uker kan alle som vil lese de 127 sidene fra klimapanelet. Vi kan ikke legge ut rapporten nå fordi den kan spores opp, og da vil de som har forsynt oss få kjeft. Akkurat nå er den til høring hos alle verdens regjeringer, og så skal forskere og myndigheter sette seg ned i København i november for å snekre ferdig sluttrapporten. Det er denne helt spesielle konstruksjonen av en beslutningsprosess som gjør FNs klimapanel til en konservativ organisasjon – hvor forskerne går med på å dempe formuleringer så mye at de er spiselige for enhver regjering.

Når denne konservative gjengen likevel konkluderer med at «alvorlige, gjennomgripende og irreversible konsekvenser for mennesker og økosystemer» forteller det oss at vi er litt ute å kjøre.

Egentlig, burde alle verdens ledere ha tilgang på en fireåring eller to.