Vejen snoede sig gennem landskabet, som en å, som en orm. Nogle gange i bløde, fine buer, andre gange med kraftigere, mere markante sving. Tilsyneladende uendeligt. Hjem efter hjem, landsby efter landsby. Vugge, vugge, vugge. Flere steder flød den sammen med andre vuggende veje, deltes midt i en slyngning eller blev koblet på større, nyere og mere lige veje i rette vinkler. Nok typisk hvis landsbyer var vokset, og der blev brug for noget andet end uendelighed, brug for mere end at kunne bevæge sig mellem endeløse landsbyer på en evigt bugtende vej. Sådan var det i hvert fald her. Landsbyen havde allerede for mange år siden fået en vej der førte op til en hovedvej og ad denne videre til stadig større byer. Man kunne tegne det. Med kuglepen. Med blå streger der hang sammen. 

December 2022. It has been raining all night long in Algés, a town just to the west of Lisbon, Portugal. A gray morning dawns, and it seems to be an ordinary one. But something is not quite right. Although it is a weekday, everything is suspiciously quiet: no sounds of traffic, whether distant or far; no excited cacophony of teenage voices, of students hurrying to the nearby high school. Looking out the window, I no longer see the streets below. Instead, there are rivers with very fast currents, carrying cars as if they were feather-light paper boats. 

It is not “business as usual,” by any stretch of the imagination. A woman who had lived in a small basement apartment in the old center of Algés drowned at home when water rose all the way up to her bedroom’s ceiling in the course of the night, leaving her without the time and the chance to evacuate. Nearby stores lost their stock to the floods and the underground access to the train station was filled with five meters of water. 

It is with deep sorrow we have received the news about the passing of Thomas Hylland Eriksen, a distinguished member of our Editorial Board and a professor of Social Anthropology at the University of Oslo. He was highly esteemed within many academic fields of knowledge all over the world, his books translated into many languages, and he was one of the most influential intellectuals in Norway during the span of at least three decades.

Anush Kocharyan

Vilt gress for min tunge 

(et halvt år etter skytingen)

når jeg kommer nær meg selv og fred eksisterer,

vil jeg kanskje fortelle om deg 

eller om nettene som ble til tomme kuler,

de som jager livet med en mislykket død.

Jeg er i Trondheim i Norge og skal tale til en flok unge om klimakrisen. Du må ikke nævne de såkaldte tipping points, siger en venlig person til mig. “Så bliver de traumatiserede.”

Tipping points hedder på norsk “vendepunkter” og betegner de uoprettelige forandringer i klimaet, hvor alt bliver for sent. Det kan være den totale nedsmeltning af den grønlandske indlandsis eller det vestlige Antarktis, der vil medføre kolossale havstigninger. Det kan være de atlantiske havstrømme, der vender, og som vil medføre, at Nordeuropa bliver nedsænket i en utålelig kulde, mens troperne overophedes. Det kan være permafrosten, der smelter og udløser enorme mængder af metangas med helt uoverskuelige konsekvenser for atmosfærens indhold af CO2.

For noen år siden leste jeg i en tysk avis at de som bor nærme atomkraftverk er mindre bekymret for ulykker der enn folk som bor lenger unna. Jeg kom til å tenke på Claude Lanzmanns film Shoah (1985), om jødeutryddelsen, der han snakker med de som var de nærmeste naboene til konsentrasjonsleiren Treblinka i Polen. I over to år ankom de endeløse togene med kuvogner fulle av mennesker som skulle gasses i hjel. Røyken fra krematoriet var godt synlig mot himmelen, og stanken var forferdelig, især på varme sommerdager. Best å holde seg innendørs, hvis mulig.

Begrepet antropocen sammenlignes iblant med en ny kopernikansk revolusjon. Kopernikus var en vitenskapsmann fra renessansen som formulerte en teori om at jorden kretser rundt solen. Dermed gikk han imot den rådende oppfatningen om at jorden – og dermed menneskene – befant seg i sentrum av universet. Om den første kopernikanske revolusjonen lot menneskene forstå at verden ikke kretser rundt dem, har antropocen minnet oss på at vi har et ansvar for det livet som finnes på planeten. Med antropocen er mennesket plassert i sentrum, på godt og vondt, og i denne sammenhengen har det blitt vekket en ny interesse for et åndelig, religiøst og særlig kristent menneskesyn.[i] Ikke fordi vi fortsatt følger befalingen fra Første Mosebok om å legge jorden under oss, men snarere på grunn av den bredere kristne tradisjonens åndelige levesett. Denne interessen gjelder ikke bare blant teologer, men også filosofer og kulturteoretikere. I en interessant del av antropocen-debatten, har kulturteoretikere og journalister tatt utgangspunkt i nylesninger av blant annet ørkenfedrene og tidlig kristen mystikk, og et viktig stikkord er nedvekst.

Photo: Sebastian Nevols

Naomi Klein is a Canadian author, journalist, filmmaker, scholar and social activist. She is renowned for her meticulously researched and internationally bestselling books that take on pressing issues such as consumer culture, globalization, neoliberalism, and climate change. She typically combines investigative journalism and first-person narration with critical analysis of developments in recent history, as well as her own striking conceptualizations. 

Klein first gained widespread acclaim with No Logo – Taking Aim at the Brand Bullies (1999), a powerful critique of the fashion industry, the neo-colonialism of global corporations and the all-pervasive ideology of branding. 

Her subsequent work, The Shock Doctrine: The Rise of Disaster Capitalism (2007) explores how neoliberal ideologies exploit crises—both local and global—to advance agendas that prioritize profit over people. In particular, she explores how neoliberalism has expanded by exploiting vulnerable populations rattled by chaotic events. Klein is currently professor in Climate Justice at the University of British Columbia.

Klein has played a pivotal role in shaping the climate justice movement through her influential books, including This Changes Everything – Capitalism vs. the Climate (2014) and On Fire: The (Burning) Case for a Green New Deal (2019). She argues that climate policies must be intrinsically linked to social equity, emphasizing the need for grassroots activism, international solidarity, and resistance to the dominance of free-market ideologies, capitalist extractionism. She also offers insights on the cultural logic of conservative climate denial as well as new forms of eco-fascism. 

In her latest book, Doppelganger – A Trip into the Mirror World (2023), Klein examines our current moment, grappling with the aftershocks of the COVID-19 pandemic and the rise of far-right politics. Through a complex first-person narrative, she unpacks how social media, conspiracy culture, and alternative health movements create distractions – which together with legitimate concerns over geopolitics and regional conflicts like the one in Palestine tend to overshadow urgent environmental issues. 

/ ZOOM: NORDLYD #5

Oslo flermediale – Nordic Multimedia Poetry Festival ba 5 poeter om å utforske forholdet mellom natur og kultur, gjennom å skrive et dikt og lage en video, samt gi sine innspill rundt hvordan poesien kan brukes til refleksjon over disse store temaene. Her er den femte videoen, laget av Morten Søndergaard.

Morten Søndergaard er en prisvinnende dansk dikter og kunstner. Han har utgitt en rekke diktsamlinger, oversatt verk av Jorge Luis Borges til dansk, vært redaktør for tidsskriftet Hvedekorn og medstifter av den eksperimentelle dikterfellesskapet Øverste Kirurgiske. Hans kunstneriske praksis beveger seg mellom poesi og visuell kunst, med fokus på grenselandet mellom mening og materialitet. Hans arbeider inkluderer lydkunst, kunstnerbøker, performative installasjoner og konkrete poetiske verk som «Ordapotek» (2010) og «Suture» (2015). Hans kunst og poesi dreier seg om samspillet mellom kropp og språk, og diktsamlingene hans er oversatt til mer enn ti språk.

/ ZOOM: NORDLYD #4

Oslo flermediale – Nordic Multimedia Poetry Festival ba 5 poeter om å utforske forholdet mellom natur og kultur, gjennom å skrive et dikt og lage en video, samt gi sine innspill rundt hvordan poesien kan brukes til refleksjon over disse store temaene. Her er den fjerde videoen, laget av Lina Ekdahl.

Lina Ekdahl er poet og dramatiker, født og oppvokst i Gøteborg. Siden 80-tallet har hun fremført dikt. 1994 debuterte hun med diktsamlingen Fram på dagen. De siste diktsamlingene er Du är inte full du är fylld (2022) og Hur var det i Söderköping (2024), sammen med Thomas Tidholm. Hennes poesi er oversatt til en rekke språk, som engelsk, tysk, ukrainsk og spansk. Lina har et bredt reportoar og har skrevet alt fra barnebøker til libretto for kor, drama for Folkteatern og Stadsteatern i Gøteborg og tekster for Sveriges Radio. Hun har fått en rekke utmerkelser og priser, blant annet Gerard Bonniers lyrikkpris, Samfundet de nios særskilte pris og Sveriges Radios novellpris. I 2019 ble hun årets Brunnslockspoet. Diktet «Fakta» er å finne på 133 kumlokk. 

/ ZOOM: NORDLYD #3

Oslo flermediale – Nordic Multimedia Poetry Festival ba 5 poeter om å utforske forholdet mellom natur og kultur, gjennom å skrive et dikt og lage en video, amt gi sine innspill rundt hvordan poesien kan brukes til refleksjon over disse store temaene. Her er den andre videoen i serien, laget av Ida Helene Benonisen.

Ida Helene Benonisen (hun/de) er en samisk-norsk slampoet. Sammen med Asha Abdullahi driver de slamscenen Blue Monday på SALT i Oslo. Her holdes det både workshops, skrivestunder og poesikvelder. Hun har også et aktivt virke som utøvende slampoet. Ida er opptatt av å bruke poesien både som et utrykk for det personlige og nære, men også som et virkemiddel og verktøy i sin aktivisme og politiske engasjement. Ida sin poesi blei en sentral del av demonstrasjonene under Fosen-aksjonen da hun tok seg inn på Ole- og energidepartementet for å vise motstand mot det pågående menneskerettighetsbruddet mot Fosen-samene.

/ ZOOM: NORDLYD #2

Oslo flermediale – Nordic Multimedia Poetry Festival ba 5 poeter om å utforske forholdet mellom natur og kultur, gjennom å skrive et dikt og lage en video, samt gi sine innspill rundt hvordan poesien kan brukes til refleksjon over disse store temaene. Her er den andre videoen, laget av Johan Sandberg McGuinne.

Johan Sandberg McGuinne er en sørsamisk og skotsk gælisk poet, tradisjonell joiksanger, forfatter, litteraturviter og språkaktivist. Han jobber som lærer og oversetter i Lïkssjuo (Lycksele), svenske Sápmi, hvor han også holder til. Han fungerer for tiden som president for Bágo Čálliid Siebrie, Samisk forfatterforening i Sverige, og som regional representant for Sápmi i det svenske forfatterforbundet. I tillegg er han medlem av det svenske biblioteksrådet, som fungerer som et ekspertorgan og rådgiver for styret i det svenske forfatterforbundet i bibliotekspørsmål.

/ ZOOM: NORDLYD #1

Oslo flermediale – Nordic Multimedia Poetry Festival ba 5 poeter om å utforske forholdet mellom natur og kultur, gjennom å skrive et dikt og lage en video, amt gi sine innspill rundt hvordan poesien kan brukes til refleksjon over disse store temaene. Her er den første videoen, et tredelt verk av Freddy Fjellheim.

Freddy Fjellheims (f. 1957) forfatterskap er preget av en stadig utprøvning av litterære uttrykksformer. Fjellheim har gjennom mange år undersøkt og kritisert det nyrike Norge ut fra en økologisk tenkning, og er initiativtaker til og leder av Forfatternes Klimaaksjon. Han har også etablert festivalen POESI I GRENSELAND og introdusert sakpoesi som en aksjonistisk sjanger