På disse sidene leter vi etter et språk for en virkelighetserfaring så omfattende at vi ofte må vedstå oss overveldelse og famling. Les mer «MANGFOLDETS ENHET»
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC
Klimaaksjonen består av forfattere, kunstnere, kritikere, oversettere og journalister. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» // Norwegian Writers´ Climate Campaign will actively participate in a much needed democratic process to act against the overheating of our planet as a crime against humanity.
På disse sidene leter vi etter et språk for en virkelighetserfaring så omfattende at vi ofte må vedstå oss overveldelse og famling. Les mer «MANGFOLDETS ENHET»
Fotografier: Sosialantropologisk institutt, UiO.
-Jeg har spilt squash i dag tidlig. Sønnen min sier at det er viktig å få i seg raske karbohydrater etter trening, så jeg kjøpte disse nøttene. De er kanskje ikke så raske, men de får gjøre nytten, sier Eriksen og setter seg overfor meg.
Vi har begge med oss utskrifter av to tekster fra Forfatternes klimaaksjon: Inger Elisabeth Hansens dikt om korallrevet Lophelia utenfor Fredrikstad, og danske Victor Boy Lindholms intervju med litteraturprofessor og forfatter av boken Dark Ecology, Timothy Morton.
-Hvordan leser du diktet til Inger Elisabeth Hansen?
-Det er helt klart et politisk dikt. Jeg tenker umiddelbart på nyliberalisme og fremmedgjøring. Men man kan også se det i en større sammenheng, og si at diktets tema er politikkens forfall til administrasjon, forbundet med fremveksten av byråkrati og teknokrati på begynnelsen av 1800-tallet. Hansen er inne på det, med referansen til Marx og Engels: «Når politikken er slutt, sa Engels, får vi en administrasjon av ting». Les mer «Thomas Hylland Eriksen: «En tolkende tilnærming til naturen»»
Photo: Conrad Newton
I
I natt slår allting ut
Syriner, hegg
med tråder som av selje, vever seg
rundt fremmed stoff, tilbake
til begynnelsen
den første tilstanden, slik alt
var tenkt å være Les mer «Juni»
Valarna Jag tror
på valarna På krillstimmen
Kedjan mellan
djuphavsbottnen och valarnas
plymer av avföring
Överföring av näring
Dödens gödande av stim Les mer «Jonas Gren: Credo»
Av Gregers Andersen
I 2009 udkom der en bog i Storbritannien, hvis konklusion alle danske politikere i dag burde have med i deres tanker og daglige arbejde .
Konklusionen lyder: ”Den økonomiske vækst, der så længe har været fremskridtets motor, har snart udspillet sin pligt i de rige lande . Ikke alene har øget trivsel og glæde ikke været resultatet af perioder med økonomisk vækst, men antallet af angsttilfælde, depressioner og talrige andre problemer har over en længere årrække været tiltagende . Befolkningen i de rige lande er nået til enden på en lang historisk rejse .” Denne konklusion, som de to professorer Richard Wilkinson og Kate Pickett underbygger gennem et bredt statistisk materiale i Lighed – hvorfor alle klarer sig bedre i lige samfund, er vigtig af flere årsager . Ifølge de to forfattere selv er trivslens afkobling fra den økonomiske vækst for eksempel et udtryk for, at den stadigt voksende ulighed i verdens rigeste samfund fører til samfund med mindre sundhed, glæde og velvære . Men som de også fremhæver, har den ved tærsklen til Antropocæn ligeledes en stærkt økologisk betydning . For vi lever i en tid, hvor også klimaforandringerne og den økologiske systemkrise med al tydelighed illustrerer, at vækstimperativet ikke automatisk fører til bedre liv eller en bedre fremtid . Det er helt enkelt sådan, at samfund verden over står over for udfordringer, der kræver langt mere komplekse svar end blot: ’Mere vækst!’ Les mer «En vej ud af hjælpeløsheden»
Credit: Armen Avanessian and Alexander Martos. / DISCREET is a new kind of intelligence agency that is currently under development. Between June 22 and July 11, 2016—during the 9th Berlin Biennale for Contemporary Art from June 4 to September 18, 2016—you will help draft DISCREET’s basic mission statement, its goals, strategies, and actions for an open-source secret service organization.
By Jenna Coughlin
Based on two presentations given at the Center for Research in Contemporary Poetry (CERCOP) conference “Experiments in Contemporary Poetry” on December 3-5, 2015 in Aalborg, Denmark and at the Department of Linguistics and Scandinavian Studies at the University of Oslo on December 7, 2015
Norwegian nature became central to Norwegian national identity during the 19th century period of nation building in part through the medium of poetry. The uniqueness of Norwegian nature was important to the nation-building project, and it was important too that the language be unique—that is, distinct from other national languages. During the latter half of the 19th century, changes in transportation and agricultural systems, along with increased human mobility, posed challenges to the idea of the uniqueness of Norwegian nature. From the latter half of the 20th century, further challenges to the representation of nature as a unique aspect of national identity were posed first by pollution and then climate change. These threats, in particular, created an awareness of the porous nature of place—ecology has no respect for national borders and, as such, concern for the kind of “nature” that provides a basis for national identity is not necessarily sufficient to promote policy that protects the planet. Les mer «“Language and Language Metaphors in the Norwegian Writer’s Climate Campaign §112”»

Kultur—Natur. Inspirasjonsfoto hentet fra: http://www.ekosystem.org: #0331c Tree Moscow, Russia, fall 2012.
Dette er tema for en utforskende prosess knyttet til min stipendiatstilling ved Institutt for landskapsplanlegging [ILP], Norges miljø- og biovitenskapelige universitet [NMBU]. Stikkord for studien er innovasjon, urbanisering og natursystem.*
* Natursystem er det sentrale naturtypenivået i Natur i Norge [heretter NiN] — et felles kartleggingsmetodikk for inndeling og systematisering av natur, som skal være førende for kartlegging av all norsk natur. NiN beskrivelser alle naturtyper, fra de store landskapene ned til det minste livsmiljø. Natursystem er det laveste naturtypenivået i NiN der hele økosystemet (både levende og ikke-levende samt viktige prosesser) er inndelt i typer. I urbane strøk betegner NiN-metodikken naturen som ‘sterkt endret mark’ — altså natur eller mark som er ‘miljøstressbetinget’ og ‘forstyrret’ på grunn av menneskelig innvirkning [1]. For bedre forståelse om ‘urbane naturtyper’ baseres PhD-studien blant annet på NiN-metodikk.
Studien er motivert ut fra et par ‘skurrende faglige fornemmelser’ som har forfulgt meg gjennom flere år. En er knyttet til et behov for å vite mer om natursystem i en urban kontekst, det jeg kaller ‘urbane naturtyper’. Arkitekturfaget, og ikke minst stedene vi utformer, har mye å vinne på økt kunnskap og forståelse omkring ‘naturens egen teknologi’ som konkret problemløser. Den andre ‘skurrende fornemmelsen’ er knyttet til ønske om å definere kunst- og arkitekturfaglig kompetanse inn i den akademiske/vitenskapelige sfæren.
I følgende tankeportrettet reflekterer jeg løst rundt disse temaene. Prosjektet er fremdeles i en startfase.
Arkitekturforskning | Hva er egentlig en vitenskapelig kontekst, hvem definerer ‘forskerrommet’ og kriterier for god forskning? Professor ved AHO, Halina Dunin-Woyseth omtaler arkitekturforskning som et «kontinuum fra vitenskapelig forskning til en kreativ praksis» [2]. Og et sted på aksen i dette forløpet, mer mot den kreative praksis, kan altså min PhD-studie plasseres.
Mesteparten av mitt virke dreier seg om ‘å prøve ut noe …’. Ofte ut fra nysgjerrighet rundt hvordan subjektive erfaringer om et tema kan gå i dialog med fakta. Hvordan kunnskap — fra vitenskapelig- til fiksjonsdrevet, fra observert til fantasidrevet — kan spille sammen og syntetiseres til nye fortolkninger i et visuelt univers. En igangsetter i prosessen er bruk av ‘bevissthetsstrømmer’ [eng. stream-of-conciousness]: En fri strøm av tanker og forestillinger, assosiasjoner, inntrykk og følelser som til stadighet passerer gjennom bevisstheten, beslektet med metoden ‘indre monolog’ [fr. monologue intérieur] [3]. En annen inspirerende fremgangsmåte er ‘aleatorisk musikk’ [alea latin for terning]. Der komposisjon overlates til tilfeldigheter og improvisasjon innenfor en gitt ramme.
For landskapsarkitekten kan naturen, stedet, byen representere en gitt matrise som ‘det nye’ formes inn i. Ved å tørre la tilfeldighetene styre, kommer nye aspekter til og nye fortellinger kan oppstå. Veven av improvisasjon, fantasi, inntrykk og uttrykk (det fenomenologiske, dikteriske) brytes mot realitetsorienterte, nødvendige strukturer (bygde elementer, infrastruktur, sosiale strukturer).
«Prosessen som konkret produkt — prosessen fra innsiden. Det som utfoldes underveis. Naturen som utfoldes, visner. Syklusene. Den tause kunnskapen som sitter i kroppen. Tenker i bilder, materialer, ikke ord — naturen, tiden, suksesjonen er materialet, utrykket: På et tidspunkt tar prosessen av på ‘egenhånd’: En indre logikk forfølger nødvendige spor og vendinger. Jeg er pilot. Navigerer gjennom prosessens styrende ‘krefter’ i en farkost som kan lignes med maneten. Tynne tentakler spres ut i vannmassene – bølgene – tidevannet. Resultatet blir alltid best når jeg lar meg styre av en slik dynamikk – intuitivt» [fragment, PhD-logg mai 2016].
Oss og naturen | Vi snakker gjerne om naturens nytteverdi for menneskene. Hva med menneskenes nytte for, eller i natursystemet? Tendensen er å trekke et skille mellom oss og naturen. Samtidig gjør det enkle, instinktive fenomenet ‘pust’ sitt til at vi inngår i stadig sirkulasjon med omgivelsene. Er det ikke da litt underlig, at det virker så vanskelig for oss å ta vare på naturkretsløp utenfor oss selv?
Maneter. Figurer: Sørensen © Innlegg til Girl Geek Dinner [GGD] Oslo juni 2016.
Natur—kultur | For å omgå faren for å forville meg inn i komplekse teorier rundt fenomenet ‘natur—kultur’ gjenforteller jeg en samtale med tenåringssønnen min. Hans syn representerer en stikkprøve fra norsk samtidskultur og skolesystem (der dypøkologien ikke virker å ha festet seg). På mitt spørsmål om vi mennesker er natur, eller del av naturen, svarte han umiddelbart nei. Dette utdypes med at skillet først og fremst er oppstått på grunn av vår hjernekapasitet og tenkeevne. Videre lurte jeg på hva han tenker om menneskenes produkter som veier, bygg, byer? Han svarte at disse strukturene er menneskenes plattform på jordkloden.
Foto: Jo Straube
Skal vi vinne klimakampen må vi spele på lag med marknadskreftene, meiner Trine Skei Grande. Ho er oppmoda av Forfatternes Klimaaksjon til å lese tekstar frå nettsida: eit dikt, eit essay. Ho trur på dikt for klimakampen. Men korleis står den smale litteraturen ilag med marknadskreftene, i klimasaken?
When I touch your skin and goosebumps lift,
it’s your mind that surfaces there.
When your iris tightens mechanically
around your pupil, that aperture
becomes for me the blacked-out
cockpit of your mind. Les mer «Wayne Miller: Mind-Body Problem»

Av Freddy Fjellheim
Oppstår det en ny lydhørhet overfor poesi og natur? Samtidig?
Det begynte i USA, fortsatte i Norge, og sprer seg til Skandinavia. Poetene vender seg utover mot naturomgivelsene som pupper fra sine kokonger. Les mer «Den nye poesien»
how there was so much water. how things need water to survive. how to be human. Les mer «Cheena Marie Lo: Two poems from «A Series of Un/Natural/Disasters»»
Table of plenty A part of the alternative education programme “Everything Under The Sun”, that merges the fields of food and art under the issues of climate change through an interdisciplinary, experimental approach. Curated by Ece Pazarbasi and Caique Tizzi in the Agora collective, Neuekölln, Berlin.

Kultivator led a module with 12 participants in this programme, choosing to focus on the refugee situation. From Kultivator’s perspective, the changes in everyday life due to the migration of people is one of the effects of climate change that so far has had the biggest impact on society as a whole, as well as on Kultivator’s home village and farm. This movement is big right now, but as climate change continuous, the amount of people having to re-locate themselves will only grow. With the 12 great participants of chefs, artists and activists from all over the world, the aim was to create an artistic response to the possibilities and challenges that this presents.

We were particularly interested in the changing cultures of food; like organisation of meals, economy, ownership, manual labor, social aspects and the mix of traditions and recipes.The north has since long benefitted from influences from all over the world in their kitchens. Berlins Neuekölln and Kreuzberg districts are evidence of a great wealth in food culture, from street food to restaurants, or as in Agora; cosmopolitan, artist-run cafes. In the many street markets there is an abundance of produce.

In the same areas people are living in refugee camps, at the moment extremely overpopulated, with no possibilities for people to prepare food or eat as they wish. With only one week to work with, we set out to cook something from these ingredients.

The “cooking” process started with visits to inspiring initiatives, activist groups and kitchens, and two different camps for asylum seekers. With the people we met, and in our group, we decided that we wanted to create a situation of sharing and discussion with people that are in the asylum seeking process, and together with them create something that could serve as a template for future community events at Agora cafe.

As we discussed the project with local street vendors, an overwhelming lot were more than willing to join by donating bread, vegetables, fruit and other produce nearly out of date. In one evening’s gathering, we collected more than enough material for a huge dinner. We could invite the people we had met in the refugee camps, Tempelhof (at the time housing a thousand people) and Berlin Stadtbadhaus (around 300) to share the kitchen and social space of Agora with us for one evening.
The event was named “Table of plenty”, referring to both the overfull table of food material, and the chefs and guests from many backgrounds. The evening went over all expectations.

The connections made between people locally in Neuekölln, and the map of where to find food and the new experiences and knowledge sharing of kitchen skills, could be one small step in preparation for a world that is changing, not only for the worse.
Kultivator was founded in 2005 by visual artists Mathieu Vrijman and Malin Lindmark Vrijman and farmer Maria Lindmark and Henric Stigborn. Since 2007 the visual artist Marlene Lindmark is also a member. Kultivator initiates and implements projects, exhibitions, public commissions and workshops with members and/or invited groups and the public. Kultivator’s collaborative practice is based on an open and creative process, and the content is characterized by an interest in sustainability, democracy and learning. Kultivator is based on Öland in Sweden where they have an exhibition hall, a guest studio and an organic dairy farm with 30 cows, chickens, ducks, sheep and horses.
Since its inception in 2005, around 80 artists, scientists, students and farmers have visited and worked with Kultivator on Öland. Besides self-initiated projects, Malin, Mathieu and Marlene also regularly work with art, new media and facilitation at Öland Folkhögskola.
More information: www.kultivator.org
Text: Kultivator
Oljeminister Tord Lien har åpnet for oljeboring i våre mest sårbare og verdifulle havområder i Arktis. Regjeringa viser fingeren til dagens unge og fremtidige generasjoner og bryter med grunnloven dagen etter 17. mai. Skal vi løse klimakrisa, må olja ligge!
Frustrert som oss? Kom på Storaksjon mot oljeboring i Arktis! fredag 20. mai kl. 10.
Les mer her: http://nu.no/…/kroken-pa-dora-for-norsk-miljotroverdighet-a…
Av Espen D. Stabell
Da George W. Bush i 2003 skulle forsvare invasjonen i Irak, benyttet han noe som kunne ligne et føre-var-prinsipp. Han argumenterte med at å handle – det vil si å gå til krig – var nødvendig i møte med usikkerheten rundt Saddam Husseins vilje og evne til å bruke atomvåpen: «If we wait for the threats to fully matarialize, we will have waited too long».
Den amerikanske juristen og politiske tenkeren Cass R. Sunstein hevder i sin bok The laws of fear. Beyond the precautionary principle (2005) at denne måten å tenke på er den samme som miljøaktivister benytter seg av i klimasaken. De som kjemper mot global oppvarming, argumenterer med at handling (utslippsreduksjon og andre reguleringer), heller enn ikke-handling (til fordel for «status quo»), er den riktige fremgangsmåten i tvilstilfeller – slik Bush-administrasjonen argumenterte for at terrortrusselens «unknown unknowns» (Donald Rumsfeld) krevde tiltak for å foregripe de ukjente truslenes eventuelle «materialisering».
Dersom føre-var-prinsippet kan brukes til å argumentere for militær intervensjon på så tynt grunnlag som det ble gjort i Irak-krigen, synes Sunstein og andre kritikere å ha rett når de mener prinsippet bør kastes på dynga.
Men står det virkelig så dårlig til med prinsippet? Jeg mener det finnes gode grunner til å si at det ikke gjør det. For å se hvorfor, la oss først se nærmere på hva prinsippet egentlig sier, og hva kritikken går ut på mer spesifikt.
Foto: Ida Wang
Hvilket ord mon bedst beskriver
havørnens svæv? Majestætisk,
falder mig først ind, det er det
man siger, men der er noget
ynkeligt, utidssvarende,
over en majestæt, som en
klovn der ikke kan tage sit
kostume af, og havørne Les mer «Rasmus Nikolajsen: SALTSTRAUMEN, 7. DECEMBER 2013»