Af Jens-André P. Herbener

«Hvis dette ikke er en varsellampe, vet jeg ikke hva det er. Hvis det noensinne har vært et emne som krevde mer samarbeid, partnerskap og målrettet diplomati, så er det dette. Med det som står på spill, må alle mann på banen.»

Med disse ordene utpekte USAs utenriksminister John Kerry den globale klimakrisen til et av de største problemene men- neskeheten noensinne har stått overfor. Det skjedde etter at FNs etterlengtede klimarapport ble offentliggjort den 27. september 2013.

Hva konkret kan eller skal man gjøre? Og hvor mye skal til? Spør du miljøaktivister med inngående kjennskap til temaet, kan du få vidt forskjellige svar. Det skyldes at de grovt sagt tilhører en av følgende to leire:

1/ ANTROPOSENTRIKERNE

Ifølge dem er klimakrisen fremfor alt et problem fordi den truer menneskenes liv og levesett. Resten av naturen har ingen eller bare begrenset verdi i seg selv. Dens viktigste eksistensberettigelse er å tjene menneskene. Antroposentrikerne er hovedsakelig opptatt av reformer innenfor det eksisterende samfunnssystem. De jobber pragmatisk og realpolitisk for mindre forurensning, mindre utslipp av drivhusgasser, flere varige energikilder, mer gjenbruk, mer fri natur og bedre behandling av dyr.

2/ BIOSENTRIKERNE

Ifølge dem står mennesket ikke over naturen som dens hersker. Det er en integrert del av naturen. Dessuten mener bio- sentrikerne at naturen har stor verdi i seg selv. Dermed kan den på ingen måte reduseres til sin nytteverdi for mennesker.

Disse miljøaktivistene deler mange av antroposentrikernes mål, men de mener sistnevnte ikke går langt nok. Ifølge bio- sentrikerne nøyer de seg med symptombehandling. Det kan fungere en stund, men så risikerer man at problemene vender tilbake med full styrke. Det er litt som med en alvorlig sykdom. Noen setter sin lit til piller, en operasjon og mindre livsstilsendringer. For andre blir sykdommen en mulighet til radikal omlegging av livet. Bare slik får man fatt i problemets rot, mener de.

Sidstnevnte oppfatning kjennetegner biosentrikerne. Ifølge dem kommer vi ikke utenom radikale omlegginger av samfunnet, ja, av hele vår tenkemåte og verdisett. For eksempel har den konstante befolkningstilveksten og materielle veksten ødelagt store deler av Jordens natur. Faktisk er konstant vekst kjennetegn på en kreftcelle. Slik som ubehandlet kreft fører til døden for mennesket, kan vår besettelse av konstant vekst føre til at naturen dør, og dermed også vi selv.

Kort sagt er de biosentriske miljøaktivistenes mål en radikal reform av det eksisterende samfunnssystemet. Det innebærer et oppgjør med den herskende antroposentrismen, vekstfilosofien, kapitalismen, industrialismen og sentraliseringen. Det har skjedd skjelsettende revolusjoner i menneskehetens historie, for eksempel jordbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjon. Ifølge biosentrikere er tiden nå moden for en økologisk revolusjon. Det er det neste som står for døren.

Biosentrismen utgjør et sentralt element av en miljøfilosofi og naturetikk som kalles dypøkologi(deep ecology). Begrepet ble oppfunnet i 1972 av filosofen Arne Næss, som også har gitt et viktig bidrag til å utforme dets innhold. Dypøkologien har imidlertid også andre inspiratorer og arkitekter, deriblant biologen Rachel Carson, historikeren Lynn White, forfatteren Edward Abbey og filosofen George Sessions. Dessuten har den røtter i asiatiske religioner, urfolkskulturer og nyhedendom.

Ifølge dypøkologene har naturen ikke bare en klar egenverdi og dermed en klar rett til å eksistere for sin egen skyld. De vektlegger også at mennesker etablerer en dyp samhørihet med naturen, eksempelvis ved å oppholde seg der i lang tid. Ifølge dypøkologien vil det ofte munne ut i en naturspiritualitet. Det innebærer for eksempel at en plante og et dyr endrer karakter fra en økonomisk ressurs til en bror og søster. Og hvem ønsker å skade dem?

En viktig dypøkologisk påstand er at når mennesket fremmedgjøres fra naturen, fremmedgjøres det fra seg selv. Og når det fremmedgjøres fra seg selv, fremmedgjøres det fra naturen. For grunnleggende er vi av samme slekt; ja, mennesker er natur. Å snakke om mennesker og naturen som to ulike og adskilte størrelser er vrøvl.

Videre oppfatter mange dypøkologer naturen som hellig. Det tas avstand fra de vestlige religioner og filosofier som tradisjonelt tillegger mennesket en opphøyet særstatus og avviser eldgamle forestillinger om naturens guddommelighet. Arne Næss, George Sessions og Bill Dewall har sammenfattet dypøkologien i åtte prinsipper:

1/ Både menneskelig og ikke-menneskelig liv på Jorden har en egenverdi.

2/ Livsformenes rikdom og mangfold har en egenverdi.

3 / Mennesker har ingen rett til å redusere denne rikdommen og mangfoldet, hvis det ikke handler om å tilfredsstille livsviktige behov.

4/ Det ville vært bedre for menneskene om det var færre av dem – og mye bedre for andre levende arter.

5/ Vår nåværende inngripen i den ikke-menneskelige verden er uten måtehold, og situasjonen forverres.

6/ Skal livsbetingelsene forbedres markant, må samfunnets økonomiske, teknologiske og ideologiske strukturer endre seg drastisk. 

7/ Ideologisk endring må innebære verdsetting av alt livs iboende verdi, fremfor en konstant økning av materiell levestandard.

8/ De som slutter seg til de nevnte punktene, er forpliktet til å forsøke å sette de nødvendige endringene ut i livet.

Den amerikanske forfatteren og aktivisten Tom Hayden har formulert et skifte fra ikke-økologisk til dypøkologisk tenke- og levemåte slik:

• Fra en oppfatning av Gud som et transcendent vesen utenfor naturen – til en tro på en gud eller hellig dimensjon innenfor skapelsen.

• Fra et mekanisk syn på universet som bestående av uvirksomt fysisk stoff – til et organisk syn på universet, Jorden og oss selv som et levende hele, som rommer energi, ånd og kreativitet.

• Fra en etikk som utelukkende verdsetter Jorden for dens nytte med tanke på industriell vekst – til en etikk som respekterer dens uavhengige storhet og verdi.

• Fra en etikk som har prøvd å skille jeget fra naturen – til en psykologi som prøver å helbrede selvets fremmedgjøring fra naturen.

• Fra en aksept av patriarkalsk dominans – enten i vår gudsoppfatning eller i maktfordelingen – til en aksept for kjønnsbalanse i alle ting.

• Fra en homogen kultur til en omfavnelse av ulikhet i både kultur og miljø.

• Fra en økonomi basert på maksimering av bruttonasjonalproduktet til en økonomi basert på bærekraft fra generasjon til generasjon.

Det må understrekes at dypøkologiens mål ikke er en politisk samfunnsrevolusjon ovenfra. Det er en økologisk bevissthets- endring nedenfra. Det vil etter hvert føre til dype og langvarige samfunnsomveltninger. I likhet med å plante en skog tar det lang tid, men er antakelig også mer effektivt og fredelig.

For øvrig er de dypøkologiske prinsippene kun veiledende. Det legges stor vekt på at folk utarbeider sin individuelle utgave etter personlige preferanser, politisk og ideologisk bakgrunn. Det samlende mål er et økologisk paradigmeskifte og dermed et oppgjør med status quo.

Dypøkologien har hatt stor innflytelse på naturfilosofer og fredelig miljøaktivisme verden over de siste 30-40 årene. Videre har såkalt radikale miljøorganisasjoner som Earth First!, The Earth Liberation Front og The Sea Shepherd Conservation Society trukket betraktelig på dypøkologisk filosofi og etikk. Med sine i blant voldelige aksjoner mot skip, fabrikker og maskiner som ødelegger naturen går de imidlertid lenger enn mange dypøkologer kan akseptere.

Et brennende spørsmål i dag er naturligvis om vi trenger en økologisk reform eller en økologisk revolusjon. Kan vi nøye oss med en økologisk omstilling av energiproduksjonen, mens vi lar befolkningsveksten fortsette til himmels og opprettholder vår vekstideologi og konsumerisme? Eller trengs det radikal omlegging av alt sammen? Jordens og ikke minst menneskenes fremtid kan avhenge av riktig svar på dette spørsmålet.

//

Vi takker forfatteren ogFlux forlagfor tillatelsen til å bringe dette første av to utdrag fra boken «Naturen er hellig». Utdraget er fra bokens kapittel 6. Interesserte lesere kan høre et intervju med Herbener på den norskeVerdibørsen.