- januar 2016
«NY LYD I PIPA». TEKSTER FRA FORFATTERNES KLIMAAKSJON I STRØMSØ KIRKE KIRKE LØRDAG 16.1 KL 13
/
JANUARY
William Carlos Williams, 1883 – 1963
Again I reply to the triple winds
running chromatic fifths of derision
outside my window:
Play louder.
You will not succeed. I am
bound more to my sentences
the more you batter at me
to follow you.
And the wind,
as before, fingers perfectly
its derisive music.
//
DROUGHTS AND HEATWAVES CAUSE 10% DROP IN ANNUAL CROP HARVESTS
RELATERT
- januar 2016
WHAT SCIENTISTS JUST DISCOVERED IN GREENLAND COULD BE MAKING SEA-LEVEL RISE EVEN WORSE
- desember 2015
- desember 2015
AVTALE FOR 3 GRADER MED ET MÅL PÅ 1,5
IN HISTORIC PARIS CLIMATE DEAL, WORLD UNANIMOUSLY AGREES TO NOT BURN MOST FOSSIL FUELS
- desember 2015
KLEIN AND CORBYN FROM PARIS:
TOP CLIMATE EXPERT: CRISIS IS WORSE THAN WE THINK & SCIENTISTS ARE SELF-CENSORING TO DOWNPLAY RISK
- desember 2015
INTERNASJONAL FAGBEVEGELSE ER RASENDE PÅ NORGE
- desember 2015
«ONLY WHEN THE LAST TREE HAS DIED AND THE LAST RIVER BEEN POISONED AND THE LAST FISH BEEN CAUGHT WILL WE REALIZE WE CANNOT EAT MONEY.” CREE INDIAN PROVERB
- november 2015
INGUNN ØKLAND MED 5 TIPS OM ØKOLITTERATUR PÅ VEI TIL PARIS
- november 2015
LES SIMEN EKERNS ARTIKKEL I MORGENBLADET OM KLIMAKRISENS MULIGHETER
MÅLENE FOR KLIMATOPPMØTET I PARIS – LES I VÅRT LAND
- november 2015
KLIKK PÅ BILDET FOR INFORMASJON OM FOLKETS KLIMAMARSJ – OVER HELE LANDET!
- november 2015
Kunstnernes klimaaksjon markerer motstand mot fossile inngrep i Arktis / Foto: Knut Utler
Kjære FKA-medlem.
Bli med på Folkets klimamarsj for klimakutt, klimarettferdighet og klimajobber.
Lørdag 28. november aksjoneres det fra Hammerfest til Kristiansand.
Nå er det enda viktigere at vi er mange i gatene.
«Global Climate March», planlagt for 29.11 og 12.12 i Paris, tegnet til å bli verdens mest kraftfulle
grasrot-budskap til COP21 og FNs klimaforhandlere. Men etter terroristenes massedrap den 13.11 i Paris
har franske myndigheter forbudt marsjene av sikkerhetshensyn. Desto viktigere er det at klimamarsjene
verden over blir svært folkerike, i solidaritet med og for alle som ikke kan gå Paris.
Oslomarsjen starter på Jernbanetorget kl. 13.00. Se lenker til program andre byer: http://www.klimavalgalliansen.no/?p=531
Spørsmål? Kontakt oss!
Hilsener Bård, Mette og Astrid
baard-is@online.no mette.newth@gmail.com astrnor@icloud.com
Vel møtt!
——————————————————————————————————————-
690 MILLIONER BARN I FARESONEN
- november 2015
«PROBABLY THE LAST CHANCE FOR A GREATER SENSE OF TOGETHERNESS»
- november 2015
KLIMAKRISEN ER EN KLASSEKONFLIKT? – HER ER SAMMENFATNINGEN AV RAPPORTEN SOM THOMAS PIKETTY OG LUCAS CHANCEL NYLIG HAR PUBLISERT.
///
At lytte er det stik modsatte af at blive bombarderet med informationer. Eller rettere: Informationsbombardementer er en lille, forvrænget ø i et gigantisk hav af lydhørhed. At lytte er en forudsætning for at blive bombarderet, selv om det selvfølgelig ikke er rart, når det sker. Så lad os holde ørerne stive.
Der findes to slags lyttespecialister: kunstneren og humanisten.
Les Timothy Mortons artikkel i Politiken
- november
- november
https://forfatternesklimaaksjon.wordpress.com/foreningsnytt/
- oktober 2015
UFORSTÅELIG PANEL, ULESELIGE KLIMARAPPORTER?
Å REDDE REGNSKOGENE ER ENDA VIKTIGERE ENN Å SENKE CO2-UTSLIPPENE
STØTT TV-AKSJONEN FOR REGNSKOGENE – KTO.NR. 8380 08 09005
- oktober 2015
- september 2015
ONSDAG 30. SEPTEMBER ARRANGERES DET VIKTIGE SEMINARET OM GRUNNLOVEN OG ARKTIS I UNIVERSITETETS GAMLE FESTSAL, OG TIRSDAG 13. OKTOBER GJESTER VERDENS LEDENDE KLIMAFORSKER JAMES HANSEN OSLO FOR Å FORTELLE OM SIN KAMP FOR MILJØET. LES MER UNDER ARRANGEMENTER!
- september 2015
- september 2015
- september 2015
OPPROP!
I samarbeid med en rekke organisasjoner fronter Forfatternes klimaaksjon § 112 både oppropet og seminaret om grunnlovsstridig oljeboring i Arktis. Gå direkte til aksjonens hjemmeside HTTP://112AKSJONEN.NO og gi din signatur!
Les også Mette Newths brev til undertegnerne: Stopp grunnlovsstridig oljeboring i Arktis Kampen fortsetter!
- august 2015
UTVIDELSE AV REDAKSJONEN
I tillegg til de nye billedredaktørene Eva Bakkeslett og Anne Karin Jortveit er Lars Skinnebach fra Danmark og Jesper Weithz fra Sverige nye medlemmer av redaksjonen. Lars Haga Raavand tiltråde som ny red.sek. før sommeren. Klimasaken vokser, forfatterne våkner, Forfatternes klimaaksjon er i siget.
- juli 2015
MARGARET ATWOOD: IT´S NOT CLIMATE CHANGE – IT´S EVERYTHING CHANGE – MATTER / MEDIUM.COM
- juni 2015
«THE REALITY IS THAT WE CARE BECAUSE WE LOVE»
///
Who wants to see the living world destroyed? Who wants an end to birdsong, bees and coral reefs, the falcon’s stoop, the salmon’s leap? Who wants to see the soil stripped from the land, the sea rimed with rubbish?
No one. And yet it happens. Seven billion of us allow fossil fuel companies to push shut the narrow atmospheric door through which humanity stepped. We permit industrial farming to tear away the soil, banish trees from the hills, engineer another silent spring. We let the owners of grouse moors, 1% of the 1%, shoot and poison hen harriers, peregrines and eagles. We watch mutely as a small fleet of monster fishing ships trashes the oceans.
– Please read George Monbiot in The Guardian.
///
18.6.15: OVERVIEW OF THE LAUDATO SI´ – PAVENS ENSYKLIKA OM KLIMAKRISEN
BILL MCKIBBEN ON THE CRY OF THE EARTH /
- mai 2015
- mai 2015
STEIN MEHREN FYLLER 80 ÅR I DAG. VI GRATULERER!
- mai 2015
- mai 2015
Førstkommende søndag kl. 11.03 sender NRK P1 den klimakritiske Missa Poetica i et opptak fra Gamle Aker kirke i Oslo. Ni poeter, fire musikere og to prester deltar. Flere av diktene er hentet fra nettsiden til Forfatternes klimaaksjon.
///
KEEP IT IN THE GROUND – PSYCHOLOGY / THE GUARDIAN
- mai 2015
BALLONGEN SPREKKER
Akershus Fæstning i Oslo centrum er omringet af elbiler. Oslo kommune har stillet gratis ladestationer op foran de massive kampestensmure, og stedet fremstår som en manifestation af Norges status som elbil-foregangsland. 200 meter derfra ligger en anden fæstning. Den manifesterer til gengæld Norges status som et af verdens største olieproducerende lande. Skærmet af tonede ruder, tykke granitmure, skinnende bronzedøre og overvågningskameraer ligger Oliefonden, Europas største pensionsfond, på Bankplassen 2. Lige nu er den store pengetank centrum for en følsom debat, som handler om, at Norge måske ikke er så stor en ven af klimaet, som nordmændene godt kunne tænke sig.
Les hele artikkelen hos Information
- april 2015
- april 2015
EARTH DAY MESSAGE / ALEKSANDER MELLI: KOMMENTAR
The Earth League, which includes Nicholas Stern, the author of several influential reports on the economics of climate change; Hans Joachim Schellnhuber, a climate scientist and adviser to Angela Merkel; and the US economist Jeffrey Sachs, urged world leaders to follow up on their commitments to avoid dangerous global warming.
Spelling out what a global deal at the UN climate summit in Paris later this year should include, the group demanded governments adopt a goal of reducing economies’ carbon emissions to zero by mid-century, put a price on carbon and that the richest take the lead with the most aggressive cuts.
In its “Earth statement”, the group said that three-quarters of known fossil fuel reserves must be left in the ground if warming was not to breach a rise of 2C, the “safety limit” agreed to by governments.
Johan Rockström, the statement’s lead author, said: “From a scientific perspective, 2015 is a decisive moment. The window to navigate ourselves free from a ‘beyond 2C future’ is barely open. It’s the last chance to navigate ourselves towards a desired future.
Please read the full article on theguardian.com.
/
Aleksander Melli, en av de ledende norske forfatterne i klimasakens tjeneste, kommenterer i dag denne artikkelen – og denne virkeligheten – på Facebook:
Følelsesmessig er jeg aldri mer var for menneskets inngrep i naturen, enn om våren. Også i år har den tidlige varmen og vakre vårkraften noe illevarslende ved seg: Det er som om verdenssmogen har trengt inn i lyset, eller kanskje ligger det et solformørkelsens slør over sinnet for tiden. Våre brødre og søstres død i Middelhavet, som jeg har observert på relativt nært hold i årenes løp, bidrar nok sterkt til denne høynede sorgen. I korte blaff, som regel om natten, har jeg våkne mareritt om hva som kan skje hvis dagens fossildrevne sivilisasjon får vedvare som den er nå, først gjennom én grads nærmst uunngåelig oppvarming, så videre inn i det ukjente, to grader, tre, forbi en eller annen ukjent, irreversibel terskel til en ny, mange grader varmere klode. Hvis: svarte svaner og selvredning i ellevte time. Eller et annet hvis: det største sviket, tapet av en gjestmild geologisk tidsalder. Hvis ikke menneskeheten mobiliserer empati og virketrang i en helt annen målestokk enn i dag. Jeg innser at forfatterfantasien min kommer til kort i møtet med de tiltakende klimaomveltningene, slik vi alle kommer til kort i møtet med noe så innfløkt og stort. Jeg klarer verken å forestille meg en slags heroisk antropocen der vi har reddet stumpene og lykkes i å beherske vårt nedslag, eller det motsatte, en verden der våren og alle de andre årstidene blir en grotesk parodi på det som en gang var, og der dagens flyktningestrømmer, artstød, utarming av jordsmonn og vannressurser framstår som en idyll.
Jeg har aldri vært så optimistisk som jeg er i dag – den delen av hodet som fører regnskap over gigatonn karbon, tilbakeslag for fossilindustrien, fornybar på frammarsj, bevissthetsendring, noterer seg at det fremdeles kan gå – og likevel aldri så redd. Konkret, fysisk redd for alle som favnes av min stusselige sirkel av empati: Mine barn, familie, venner, landskap og skapninger jeg elsker, gode folk jeg har møtt rundt om i verden, og de abstrakte ufødte, i første, andre, tredje ledd. Fordi jeg har brukt så mye av min tid til å mobilisere de siste årene, har skrivingen ligget brakk i lange perioder. Det har lenge slått meg som innbilsk å tro at det jeg etter fattig evne kan bidra med som forfatter, er viktigere enn det jeg kan bidra med som aktivist, eventuelt aktivt kjempende far.
Men iblant renner den utilstrekkelige notatboken over i Facebook, der vi alle iblant håper å finne litt gjenklang hos andre, et felles håp, en livsbejaende rød flamme av forbrødring og forsøstring i det dype, dype blå. De av dere som har lest dette, skal slippe formaninger og oppfordringer, opprop og propaganda for en gangs skyld. Jeg har aldri likt å misjonere, selv om jeg ofte har endt opp med å gjøre det. Jeg ville bare si: Les gjerne denne artikkelen. Ikke fordi den er skjellsettende i seg selv, bare noe jeg snappet opp fra feeden i farta, men fordi den har opplysninger som, hvem vet, kanskje vil treffe noen av dere i magen, akkurat denne vårdagen. Det er mye fantastisk som skjer nå over hele verden, men jeg er forferdelig redd for det som kan utløses – hvis, eller hvis ikke.
//
- april 2015
OCEAN ‘DEAD ZONES’ ARE SPREADING
By Lee Bryant, Prize Fellow in Water Engineering, Architecture and Civil Engineering Department at University of Bath.
Falling ocean oxygen levels due to rising temperatures and influence from human activities such as agrochemical use is an increasingly widespread problem. Considering that the sea floors have taken more than 1,000 years to recover from past eras of low oxygen, according to a recent University of California study, this is a serious problem.
Ocean regions with low oxygen levels have a huge impact on aquatic organisms and can even destroy entire ecosystems. Areas of extremely low oxygen, known as oxygen minimum zones or “dead zones”, are estimated to constitute 10% and rising of the world’s ocean.
This expansion has been attributed to a warming climate, which increases water temperature, changes ocean circulation, and decreases the solubility of oxygen in sea water. At the same time fertiliser and pesticide run-off from farming and other human activities leads to rising levels of nutrients such as nitrogen and phosphorous reaching the sea.
Together, these two processes speed up the release of chemicals from ocean sediments and promote algal blooms. Subsequent algal death and decay result in increased consumption of oxygen in the water. The result is that other aquatic species such as invertebrates on the seafloor and fish suffocate for lack of oxygen.
Due to circulation and runoff effects, dead zones are especially severe around large cities on the western continental coasts such as the coast of Peru, and within enclosed or semi-enclosed regions like the Baltic Sea or Gulf of Mexico.
/
This article was published by The Conversation today, April 7. Please read the full article here.
- mars 2015
ÅPENT BREV TIL STORTINGET
Sendt til Energi- og miljøkomitéen 12. mars 2015
Ta klimaansvar i Norge!
Landene som skal delta i FNs klimakonferanse i desember, er oppfordret til å presentere sine nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp i løpet av mars måned. I stortingsmelding nr. 13 (2014-2015) om norske utslippsforpliktelser for 2030 kunngjør Regjeringen at Norge vil satse på en felles løsning med EU. Meldingen er derfor tilnærmet uten konkrete nasjonale mål.
Stortingsmeldingen kan forstås som et forsøk på ansvarsfraskrivelse og en utsettelse av en nødvendig nasjonal prosess. Norge trenger konkrete og ambisiøse mål for reduksjoner av klimagassutslippene i tillegg til felles mål med EU. Som verdens rikeste land, må vi bidra aktivt til å stake ut kursen mot et lavutslippssamfunn med grønne arbeidsplasser og en bærekraftig økonomi.
Stortingsmeldingen omgår utslippene som norsk petroleumsvirksomhet fører til. Det enkleste, raskeste, mest kostnadseffektive og miljøvennlige tiltaket Norge kan og må gjennomføre på egenhånd, er å skrinlegge konsesjonstildelinger for oljeleting i Arktis. Noe annet ville også være strid med Grunnlovens § 112 om å sikre en produktiv framtid for framtidige generasjoner.
Brevet er underskrevet av flg.:
Freddy Fjellheim (Forfatternes klimaaksjon.no), Lars Haltbrekken (Norges Naturvenforbund), Hanne Sofie Lindahl (Changemaker), Arnstein Vestre (Natur og Ungdom), Halfdan Wiik (Besteforeldre mot global oppvarming), Andreas Ytterstad (Concerned Scientists Norway), Eirik Holmøyvik (Bergen), Sigmund Hågvar (Oslo), Gunnar Kvåle (Bergen), Jørgen Randers (Oslo), Gunnar Skirbekk (Bergen), Bente Bakke (Son), Bernt Bull (Oslo), Knut Bryn (Oslo), Erik Dammann(Oslo), Johan Ellingsen (Enebakk), Per Flatberg (Lørenskog), Per Bjørn Foros (Trondheim), Birgitte Grimstad (Oslo), Guttorm Grundt (Røyken), Johanne Margrethe Hartwig (Bergen), Paul Hofseth(Oslo), Bernt H. Lund (Oslo), Otto Martens (Trondheim), Gro Nylander (Bærum), Svein Tveitdal (Froland), Nina Weidemann (Trondheim)
//
GUARDIAN CLIMATE CHANGE PETITION REACHES 100K SIGNATURES /
ENIGHET OM NORSK KLIMALOV – MINUS FRP / AFTENPOSTEN
- mars 2015
/ NORWAY’S GIANT FUND INCREASES STAKE IN OIL AND GAS COMPANIES TO £20BN
Divestment campaigners disappointed as world’s richest sovereign fund had earlier dumped coal companies
The world’s richest sovereign wealth fund increased its stake in major oil and gas companies to £20bn in 2014, disappointing campaigners who argue it should continue to sell off its investments in the fossil fuels that drive climate change.
Norway’s Government Pension Fund Global (GPFG), which rose to £531bn in total, revealed in February that it had shed 32 coal mining companies due to concerns that action on global warming would cut their value.
Analysis by the green NGO Future In Our Hands of official data released on Friday shows the fund holds financial stakes in 90 of the top 100 oil and gas companies, as ranked by the amount of carbon in their reserves.
The fund, founded on the nation’s oil and gas wealth and which receives new capital each year, increased its ownership of 59 of the 90 companies. Despite the oil price crash leading to losses of over 10% on the fund’s oil and gas sector investments, the new stocks bought meant its overall holding in the 90 companies rose by £1.3bn.
The fund did sell off its shares in two Canadian tar sands companies – MEG Energy and Canada Oil Sands – together worth over £50m.
A series of analyses have shown that there are already several times more fossil fuels in proven reserves than can be burned if catastrophic global warming is to be avoided, as world leaders have pledged. Scientists say virtually all of Canada’s tar sands oil must stay in the ground, if climate change is to be tackled.
“Our pensions are increasingly being invested in oil and gas and this is a trend Norwegian politicians have a responsibility to stop,” said Arild Hermstad , head of Future In Our Hands. “The way the GPFG is behaving contradicts all established research on climate change.”
/
Please read the full article here at theguardian.com.
- mars 2015
MARCH 8 / THIS CHANGES EVERYTHING
«Slavery wasn’t a crisis for British and American elites until abolitionism turned it into one. Racial discrimination wasn’t a crisis until the civil rights movement turned it into one. Sex discrimination wasn’t a crisis until feminism turned it into one. Apartheid wasn’t a crisis until the anti-apartheid movement turned it into one.
In the very same way, if enough of us stop looking away and decide that climate change is a crisis worthy of what some have called a “Marshall Plan for the Earth,” then it will become one, and the political class will have to respond, both by making resources available and by bending the free market rules that have proven so pliable when elite interests are in peril.»
Please read Naomi Klein in The Guardian, the newspaper that these days «is embarking on a major series of articles on the climate crisis and how humanity can solve it.» And here is an excerpt from a coming documentary about Klein:
- februar 2015
FORSKERE OM KUNNSKAP, FØLELSER OG KLIMAPOLITIKK
Besteforeldreaksjonen og Halfdan Wiik har spurt norske forskere om hva de egentlig føler når det gjelder den globale oppvarmingen, og hvordan de opplever det når de ser klimakunnskapen gang på gang kommer til kort. Noen av dem vil ikke ha noen mening om saken, og overlater alt som smaker av «politikk» til politikerne. Men mange er også åpne på sin frustrasjon over at dokumenterbare fakta ikke har fått den plass i beslutningene som er nødvendig hvis vi skal takle utfordringene. Det er blitt et kappløp med tiden. «Vi forskere må gjøre det klart, vi må snakke med høye stemmer og enkle ord», sier en av dem. (Fotomontasje ved Ola Dimmen)
– See more at: http://www.besteforeldreaksjonen.no/?p=18636#sthash.Yl86V5d3.HhqkK5dS.dpuf
- februar 2015
LETEAKSJONEN BEGYNNER NÅ!
Norge kan ikke vente på EU i klimaspørsmålet. Vi trenger en storstilt satsning på fornybar energi.
Regjeringen har med sin 23. konsesjonsrunde gitt oljeindustrien de letetillatelsene den ba om i Barentshavet. Konferansen Broen til framtiden ber om letetillatelse i det sivilsamfunn som det norske folkestyret hviler på. Vi søker mennesker som vil ha langsiktighet og trygghet for jorda vår.Vi trenger en storstilt satsing på fornybar energi nå. Den dagen markedene bestemmer at fossilt er ut, er det for sent. De som i dag mister, eller frykter for jobbene sine i olje og gass, kunne vært med å bygge ut havvind i Nordsjøen. For å få ned utslippene slik både naturens tålegrenser og fattige i verden krever, kunne vi satset stort, på arbeidsplasser i kollektiv transport, i bygningsindustrien og mange andre steder. Med minst 100.000 nye klimajobber ville norske utslipp gå ned, uansett hvordan man regner.
Regjeringen har lagt opp en strategi for kutt i Norge vi ikke vet resultatet av før tidligst i 2016, fordi vi må vente på forhandlinger med EU. Spørsmålet på klima-toppmøtet i Paris i år blir: Hvilke land vil gå først ut med å la store deler av «sin» fossile energikilde ligge i bakken? Olje- og energiminister Tord Lien har, med sine løfter om 190 milliarder offentlige skattekroner til oljeleting i Barentshavet – tilsvarende 44 operahus – sagt klart ifra: Det blir IKKE Norge som skal gå foran her. De pengene kunne skapt mange nye klimajobber.
Derfor har 7000 mennesker allerede skrevet under på budskapet «Brems norsk oljeutvinning – 100.000 klimajobber nå!» Det gjøres på broentilframtiden.com – les resten av teksten der.
//
- februar 2011
HOW TO MAKE A BIG DIFFERENCE TO GLOBAL WARMING – MAKE CITIES COOLER
Credit: My Life Graphic
By Rohinton Emmanuel, Professor of Sustainable Design & Construction at Glasgow Caledonian University
Cities may only occupy about 2% of the world’s habitable land, but they are big drivers of global climate change. Cities are usually hotter than rural areas, and get referred to in the jargon as “urban heat islands.”
Cities are hotter for a number of reasons. Traffic pollution creates a greenhouse effect that keeps heat in at night. Cutting down trees means you lose their ability to absorb heat and convert it into nutrients. Paving and tarmac quickly release the heat they retain back into the air, and rainwater has to be drained away in sewer systems, which deprives the area of the cooling effect of rain-soaked soil.
Then there are people. They both generate body heat and heat buildings to keep themselves warm – or use air-conditioning to cool them down. Aircon means they are transferring warmer air into the streets outside, so it adds to the city’s warmth just as much as heating systems.
As cities expand in size and more people live in them, these warming factors have gradually been exacerbated. In the south of England, the difference between rural areas and London is as much as 6°C. In Glasgow, even though the population has subsided until recently, the difference can still be as much as 8°C.
In hotter parts of the world, this is reaching breaking point in some cases. Colombo in Sri Lanka has seen people migrating away in substantial numbers to live in cooler areas, for example. The searing heat in Phoenix, Arizona, may prevent the city from continued expansion. Even in more temperate cities like London or Paris, unexpected heatwaves can kill hundreds and even thousands of people.
/
Read the full article on The Conversation.
- februar 2016
PRACTICE. LOVING CREATION
Fr. Richard Rohr heter en fransiskansk aksjonist og foregangsmann for inter-religiøs dialog. Han leder Center for Action and Contemplation. I overensstemmelse med sin kongregasjon følger han veien fra det jordnære til det universelle og overskrider i sitt forfatterskap innsikter som gjerne holdes atskilte i ulike kunnskapsregimer og religiøse avlukker. Her er en Rohr-meditasjon for en hel uke, med våren i sikte, ren praksis:
We naturally move from the concrete to the universal, and so it makes sense to begin loving Earth, caring for God’s creation, with what is closest to us. Becoming intimate with God’s presence in one aspect of creation–be it a pet, a familiar birdsong, a garden, or favorite wild space–can move us toward loving the rest of the world through compassionate actions.Let yourself be drawn today and in the coming week to a particular created thing. Spend time observing it and coming to know it better. Use all your physical senses and your heart as well. Study this creature to learn more about its characteristics, the niche it fills in an ecosystem, its various needs and contributions to the balance of life-death-life. As you come to love this unique creation, let your embrace widen to include all the things it touches–water, air, minerals, plants, animals, humans, and the rest of the earth. You might feel called to a specific, tangible way of loving this being and its community, perhaps through one of these practices:
· Grow a garden and feed it with compost (raising your own food is a nourishing and meaningful way to connect with and care for Earth; eating less meat puts less strain on Earth’s resources; native plants provide habitat and food for bees, butterflies, and birds; composting reduces landfill waste and nourishes the soil). · Travel sustainably (walk, ride a bike, take a bus, carpool, live and shop locally). · Learn about environmental policy and let your voice be heard (call or write to a representative; add your name to a petition; join a peaceful demonstration or protest). · Simplify (cultivate non-attachment through meditation and find ways of living with less while appreciating more the beauty and abundance of simplicity). · Introduce someone else, especially a child, to your beloved creation (take them on a walk in the woods; share a picture and details that make this creation special; invite them to join you in a caring act). |
RELATERT
- februar 2015
SKRIVEDUGNAD: UNGDOM! / PRESSEMELDING
F.v. Line Baugstø, Liv Hege Skagestad, Tine Sundtoft, Birgitte Brøtmet, Are Schille Schau, Elna Bastiansen, Brit Bildøen, Harad Dean og Torgeir Rebolledo Pedersen
I dag 4.2 møtte representantar frå Forfatternes klimaaksjon § 112, ungdomsorganisasjonen Spire og Nynorskens hus/BUL klima- og miljøministeren for å overbringe dei to første av i alt 25 tekstar om miljø og klima. Tekstane er skrivne av 11 ungdommar og 9 etablerte forfattarar under ein skrivedugnad søndag 4. januar.
Ministeren møtte:
Birgitte Brøtmet, ein av ungdommane som var med på skrivedugnaden
Torgeir Rebolledo Pedersen, forfattar av ein av tekstane
Elna Bastiansen, Harald Dean og Are Schille Schau frå Spire
Brit Bildøen og Line Baugstø frå Forfatternes klimaksjon § 112
Liv Hege Skagestad frå Nynorskens hus/BUL
Dette var vår opptrapping mot debatten om klimamåla som no er varsla.
I 24 dagar framover vil vi sende desse tekstane til Tine Sundtoft. Ein slags klimakalender frå i dag og fram til 28. februar. Kvar dag sin tekst. Andre som sit i ansvarlege posisjonar, regjeringsmedlemmer, partileiarar, andre toppleiarar vil få nokon av tekstane i kopi.
Dei første to tekstane «gjekk» vi over til klima- og miljødepartementet med, og dei to forfattarane Birgitte Brøtmet og Torgeir Rebolledo Pederen las høgt frå sine bidrag for ministeren.
/
Dersom de ønskjer å trykke nokon av desse tekstane eller snakke med deltakarane frå skrivedugnaden, ta kontakt med Brit Bildøen (41684225) eller Liv Hege Skagestad (48099709).
- februar 2015
KJÆRLEIK OG SINNE
Elias Canetti skriver et sted at han en gang kom over et lite notat datert 23.august 1939, der står det: ”Hvis jeg virkelig var forfatter, ville jeg vært i stand til å forhindre krigen.” Canetti irriterte seg over disse ordene, men ble ikke kvitt dem. Senere skriver han at ”vi må bare tilføye at det faktisk var ord – manipulerende ord, løgnaktige ord, evinnelige gjentatte misbrukte ord – som førte til denne situasjonen der krig var uunngåelig. Hvis ord kan utrette slikt – hvorfor skulle de ikke kunne forhindre det?”
I denne artikkelen om økopoesi, menneske og natur av Trond Arnesen blir det referert til John Felstiner som i 2009 ga ut boka Can Poetry Save the Earth? Han svarer: « For sure, person by person, our earthly challenge hangs on the sense and spirit that poems can awaken. »
Språkets performative kraft er svært sterk. Også klimakrigen kan vinnes med ord.
Les Trond Arnesens artikkel i vår Prosa-spalte!
- desember 2014
AUSTRALIAN DISCUSSION: «ARTISTS ARE THE PEOPLE THAT CAN CREATE THAT VISION»
Poster: Oisin McGann/ Weather Stations
Few contemporary issues present us with so much information, speculation and polarity of opinion as climate change. While many in the scientific community argue that the planet is headed for environmental disaster, equally determined sceptics dismiss such concerns. Elected officials and the media have taken sides and fiercely defend their often contradictory positions.
As part of the Weather Stations project, the Wheeler Centre presented a conversation that provided a live audience with a chance to ask experts in the field what’s really going on. All five of the Weather Stations writers in residence were amongst a participatory audience.
Guests on the panel included Amanda McKenzie, CEO of Australia’s Climate Council, the independent body that was crowdfunded after the Australian Climate Commission’s government funding was withdrawn; Environment Defenders Office CEO Brendan Sydes; and David Karoly, a Professor of Atmospheric Science at the University of Melbourne.
Please watch the discussion here.
For information about the Climate Festival § 112 and issues concerning the year 2014, the Pope and the necessity of social activism under climate change, please read more in the column Øko/ kritisk (Eco/ critic).
/
Weather Stations, a project developed by Free Word, Internationales literaturfestival Berlin, Krytyka Polityczna, Tallaght Community Centre and The Wheeler Centre with the support of the Culture Programme of the European Union.’
- desember 2014
HVA VAR DET HUN SA? / BOKSTAVEN J OG H
Mens julehøytid og nyttårsfeiring står for døra kan vi få hvile blikket på billeddiktet og diktbildet til Agnar Lirhus og Rune Markus. Det er hentet fra den kritikerroste boka Hva var det hun sa? I Dikt-spalten finner du enda et dikt og et bilde fra denne diktsamlingen, som gir klimasaken en høyere himmel: Våre skandinaviske leser kan finne en anmeldelse av boka på denne linken.
Ja, stor takk til alle kolleger som så sjenerøst har delt sine dikt og tekster med Forfatternes klimaaksjon.no i 2014! Oppslutningen om nettsiden er fordoblet siden i fjor, og nærmere 30 000 lesninger er registrert så langt, til tross for sedvanlig skepsis og motstand. Vi har samlet dikt fra over 70 poeter og publisert det dobbelte antall essays og artikler. Framtiden vil vise at det nytter å dele innsikt, språk og innsats.
Redaksjonen takker for følget i året som ebber og krummer nakken for mulighetens år, 2015. Da skal vi gjennomføre en stor skriftaksjon, med støtte fra Fritt Ord. Mer om det senere.
Skjønt det kommer et nytt dikt av en betydelig svensk poet ved desembers slutt, følg med!
- desember 2014
TORUNN IN MEMORIAM
Foto: Christopher Haanes
Torunn Borge (1960-2014) bisettes i dag 2.desember og vi bringer i den anledning hennes siste publiserte dikt til minne.
Torunn var politisk menneske og poet, og hun hadde gitt klart utrykk for at hun ville bidra på Forfatteraksjones sider. Diktet som står å lese i vår dikt-spalte er hentet fra Verbums store antologi Bibeldikt der 88 norske poeter deltar
Torunn har skrevet tre sterke diktsamlinger og to sakprosabøker, samt en rekke essays.
Torunn Borge var et hjertedannet menneske, en innenfra lysende. Hennes alt for tidlige bortgang er et stort tap.
(I.S)
- oktober 2014
VAGANT OM ANTROPOCEN-TESEN
Av Audun Lindholm
«Får vi et norsk Mosel eller Chablis om 50–100 år?» Spørsmålet ble stilt i årets sommernummer av Vinbladet. Druedyrkere legger ikke bare femårsplaner, men tenker flere generasjoner frem i tid, stadfestet Vinmonopolets kundemagasin, før de bedyret: «Slår analysene til klima- forskerne til, vil vi kunne dyrke vin i Norge i fremtiden.» Rasmus Benestad fra Meteorologisk institutt kommenterte utsiktene slik: «Temaet er veldig spennende, selv om bakteppet er dystert.»
Bakteppet er vitenskapens scenarier for klimaendringenes konsekvenser.
Når disse anskueliggjøres, skjer det gjerne i et menneskesentrert nytteperspektiv: Mer aktivitet i byggesektoren om vinteren, nye transportmuligheter i den isfrie nordvestpassasjen, Chardonnay-ranker i skråningene rundt indre Oslofjord. Men skal vi virkelig ta scenariene innover oss, fordrer det at vi makter å se våre egne liv i sammenheng med tidsrom mye lengre enn et menneskelig livsløp. Vi kan ikke virkelig fatte de voldsomme følgene som venter. Tanken om endringer av planetært omfang med århundrene som rekkevidde er sublim: Noen må gi den form, slik at andre kan gripes og rykkes av disse over- veldende forestillingene.
Til unnsetning kommer antropocen-tesen, som hevder at menneskehetens voksende befolkninger, med tilhørende utvinning av naturressurser, omforming av landskap, domestisering av dyr, produksjon av radioaktivt avfall, opphopning av plast og utslipp av karbondioksid, har bragt oss inn i en ny geologisk epoke, til avløsning for holocen.
Allerede for 10 000 år siden hadde mennesket utbredt seg over hele verden, og ryddet stadig mer mark for landbruk. Den industrielle revolusjonen førte til at innvirkningen vår på omgivelsene eskalerte; etterkrigstidens teknologidrevne forbrukersamfunn gjorde oss til planetens dominerende kraft. Begrepet «antropocen» stiller oss overfor den utfordringen det er både å forestille seg en ny klodevid tilstand og å mobilisere for å gjøre det beste ut av den.
I dag er verden «en science fiction-roman vi alle er sammen om å skrive», har forfatteren Kim Stanley Robinson hevdet. Klodens fremtid avhenger av menneskelige avgjørelser – av kløkt, samvirke og økt viten.
Skapelsesberetningens lovprisning av frø, planter, dyr, fugler og «alt som har livsånde i seg» krones av Guds befaling til menneskene: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere.» Blir vi ydmyke i møte med følgene av menneskenes yngling på jorden, eller opphøyer vi oss selv til herrer over alt under himmelen?
Forskere, politikere, ingeniører, forretningsfolk, arkitekter, kunstnere, forfattere og andre engasjerte borgere kjemper nå om forståelsen av hva det innebærer, dette bildet av oss selv – som verdensgartnere.
/
Slik introduserer Vagants redaktør Audun Lindholm tidsskriftets nye nummeret 3/2014. I tillegg til et dossier om antropocen-tesen (se artikkel på denne siden 6.9.14) har Vagant artikler og essays om de europeiske klassikerne Marguerite Duras og Walter Benjamin, 22 sider med anmeldelser av norsk skjønnlitteratur og en rikholdig debattseksjon.
- oktober 2014
CLIMATE CHANGE – AND THE MISSING VOICES OF FUTURE GENERATIONS
Foto: Elisabeth Eide
Norske PEN er på alerten i klimasaken, med nestlederen Elisabeth Eide og to styremedlemmer fra Forfatternes klimaaksjon i spissen. Derfra kommer initiativet til denne internasjonale resolusjonen som ble vedtatt optimo oktober:
The Assembly of Delegates of PEN International, meeting at its 80th World Congress in Bishkek, Kyrgyzstan 29 September- 2 October 2014
Recognizing the PEN charter, which states that that literature knows no frontiers and must remain common currency among people in spite of political or international upheavals, and recognizing that society has traditionally regarded its writers as beacons warning against all sorts of dangers and risks;
Reiterating also Article 7 of the PEN International Bled Manifesto which calls for the respect of the environment in order to create sustainable conditions for peace;
PEN International urges the global leaders to pay special attention to the risks posed by climate change. PEN also urges global leaders to pay special attention to risks posed by climate change, and also to writers and others advocating against activities harmful to the climate, who risk being oppressed by governments or corporates with vested interests.
The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) has in 2013 and 2014 submitted its assessment report no 5 (AR5) informing the world with increased scientific certainty that anthropogenic climate change is a major threat. Increased global warming is expected, with subsequent melting of polar ice, increased floods and other extreme weather occurrences. The AR5 Working Group II indicates that climate change will affect the livelihood of people, through decreased agricultural production, decreased freshwater resources, increased poverty levels and a variety of other consequences. Furthermore the AR5 Working Group III predicts that climate changes will lead to more inhabitable areas and increased migration.
Whereas all science is linked to a degree of uncertainty, the IPCC consensus is now based on a higher level of certainty than previously. In addition, the precautionary principle has been unanimously adapted by most climate scientists and many politicians. Lack of serious and effective action implies that this principle is not being seriously considered.
For the first time, the IPCC reports also discuss ethical questions connected to anthropogenic climate changes. Working Group III underlines the moral responsibility shouldered by this earth’s population to take care of the resources needed by future generations, whose interests have to be expressed and taken care of by those who live now.
Climate change is a slow process, but people in poorer regions of the world are already affected, and future generations will be more severely affected than those of their parents and grandparents. This poses special challenges to global leaders, as these generations do not yet have a chance to voice their interests.
PEN international:
- Regards climate change as a major threat to future generations and urges communities all over the world to be concerned with these voices, yet unheard,
– Calls for an increasingly open debate on these issues, and for protection of those who write or speak out against harmful climate change
– Urges global leaders to work for a binding global agreement to curb CO2 emissions to limit future global warming to a level below what is considered threatening by IPCC scientists.
– Expresses its wishes for the Paris Summit in 2015 to adopt such an agreement in accordance with the precautionary principle to secure livelihoods for present and future generations.
//
Norwegian PEN, seconded by Ethiopia PEN and Turkey PEN
_________________________________________________
- oktober 2014
NAOMI KLEINS ANALYSE OG KRITIKK
Photo: nicolas haeringer / Flickr
«When you see the kind of hope that climate action represents—to people in places like the South Bronx and other low-income communities of color in the U.S., but also in countries like Bolivia—it is because it directly addresses foundational issues around why our societies are so unequal.
This is why I think justice has to be front and center. I think there’s still a sense in a lot of the mainstream green discourse that it’s too divisive to foreground economic justice.
But when you hear countries making the argument that there’s a climate debt, it’s clear the roots of that debt go back to the early days of fossil fuels. Colonialism predates coal, but coal supercharged the colonial project and allowed the pillaging of the Global South and locked us into these incredibly unequal extractive relationships.»
///
Les hele intervjuet med Naomi Klein hos Truthout.org.
- september 2014
1 BOR VI I FEIL FORTELLING? // THE END OF HISTORY?
Mens konvensjonell tenkning klager over «alarmisme», trumfer naturkreftene alle rekorder. Meteorologenes verdensorganisasjon WMO meldte nylig at CO2-utslippene er helt ute av kontroll, og at forsuringen av verdenshavene pågår med uforminsket styrke. Amerikanske forskere hevder at hundrevis av fuglearter er truet av utslettelse. Slike nyheter kommer hver dag. Rett ryggen og sjekk vår spalte Økokriser.
Vi er denne uka svært takknemlige for å få dele Erland Kiøsteruds essay «Bor vi i feil fortelling«. Der sminkes ikke realitetene, og analogien mellom kjærlighet og demokrati er verdt å merke seg for oss som vil mane sivilsamfunnets mennesker til større omsorg for hver andre og for klimaet. Samme sak.
Her kan du lese Noam Chomskys varselrop!
SØNDAG 21. SEPTEMBER MARSJERER MILLIONER AV MENNESKER OVER HELE VERDEN I TOG FOR Å VARSLE POLITIKERNE OM ET STIGENDE FOLKELIG ENGASJEMENT. OGSÅ I BERGEN OG OSLO ARRANGERES PEOPLE´S CLIMATE MARCH – SISTNEVNTE BY DEN 21. SEPTEMBER KL. 14 PÅ EIDSVOLLS PLASS. LES MER UNDER ØKOKRISER.
///
- september 2014
FESTIVALER, MESSE OG KLIMAKAMP
Festivalene i Gnore blir stadig mer oppmerksomme på overopphetingen av kloden. Forrige helg hadde Forfatternes klimaaksjon og Brit Bildøen bragt temaet til Bjørnsonfestivalen, og om noen uker vier Kapittel-festivalen i Stavanger olje-Gnore kritisk oppmerksomhet.
/
Denne helgen har Oslo internasjonale poesifestival klimasak og naturvitenskap på programmet, og i Fredrikstad fremfører Poesi i grenseland en klimakritisk Missa Poetica i to av byens kirker.
- august 2014
FN-RAPPORTEN: «CONTINUED EMISSION OF GREENHOUSE GASES WILL CAUSE FURTHER WARMING AND LONG-LASTING CHANGES IN ALL COMPONENTS OF THE CLIMATE SYSTEM, INCREASING THE LIKELIHOOD OF SEVERE, PERVASIVE AND IRREVERSIBLE IMPACTS FOR PEOPLE AND ECOSYSTEMS»
Foto: Joe Raedle/Getty Images
DET ER THE GUARDIAN SOM SITERER FRA UTKASTET TIL DEN KOMMENDE IPCC-RAPPORTEN. DEN SKARPE SPRÅKBRUKEN FRA FNS KLIMAPANEL ER RETTET MOT VERDENS REGJERINGER, MEN BØR OGSÅ FORENE ALL SIVILPOLITISK FORNUFT OG ORGANISATORISK KRAFT:
EN SAMFUNNSDISKUSJON SOM IKKE KONTINUERLIG HAR DE IRREVERSIBLE KLIMAENDRINGENE IN MENTE, ER ORDSVIK OG SLØSING MED DYREBAR TID.
————————————————————————————-
- juni 2014
GRUNNLOV OG GRØNT SKIFTE
I tillegg til høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzens artikkel om setningen som kan forandre Norge, bringer vi her videoopptak fra konferansen som nylig ble avholdt om Grunnlovens miljøparagraf.
Se videoer fra seminaret her.
Klikker du på vindmøllebildet kommer du til magasinet 2/C som i sitt nye nummer tar for seg «det grønne skiftet».
- juni 2014
GAVIN SCHMIDT OVERTAR ETTER JAMES HANSEN
Gavin A. Schmidt er mannen som skal fylle skoene etter verdens ledende klimaforsker, James Hansen. Her kan du lese presentasjonen NASA gir av Schmidt og den posisjonen han skal fylle. I denne videoen forklarer han klimamodeller og klimatiske utviklingsmønstre på en lettfattelig måte:
_______________________________________
- april 2014
STOR INTERESSE FOR FORFATTERNES KLIMAAKSJON
Forfatternes klimaaksjon er denne våren gjenstand for mye oppmerksomhet, særlig vår nettside, og flere av aksjonens medlemmer deltar i tidsskriftenes og avisenes spalter med essays og artikler.
/ Kaja Schjerven Mollerin har i sitt første nummer som redaktør av Vinduet latt en fysiker og en geolog få i oppdrag å analysere tekstene på FKA.no. Over fire sider gjennomgås stoffet med stor interesse, og konklusjonen? «Forfatternes klimaaksjon speiler det arbeidet som gjøres når vitenskap transformeres til kulturell forståelse. Vi trenger…forfattere som kan sette forståelsen i kontekst og vise oss veien til fremtiden».
// Bokvennen har som tidligere nevnt klimakrisen og FKA som hovedoppslag – og en stor seksjon med essays og tekster av aksjonens medlemmer.
/// I det rykende ferske Vagant, som kommer i nytt format og med ny design, har Susanne Christensen en velopplagt og kritisk artikkel som også sneier innom FKA. Hun legger frem flere mulige lesestrategier for å lytte til faresignalene fra våre omgivelser, og som del av det hun kaller «litteraturkritiske praksisser».
//// Arne Johan Vetlesen svarer i sin spalte i Klassekampen 15. april på Preben Jordals bruk av slaveri-metaforen, «En haltende parallell».
///// I Morgenbladet 25. april svarer Espen Stueland på Preben Jordals kritikk, og det under tittelen «Kritikkens klimakrise«. Jordals replikk finner du her.
Klimaspørsmålet har kommet på den litterære dagsorden. Forfatterkolleger, kritikere, journalister og oversettere – meld dere inn i FKA! Vi trenger aktive lesere og dristige skribenter.
FF/
- mars 2014
«20 X 30 acrylics on canvas. participatory painting with 60 people (kids to elders), a space of learning and dialogue about the devastating project of the tar sands in northern alberta. -FYI painting is available for anyone to use for future actions around oil sands, the land, pipelines, etc.» / Community Arts
//
- mars 2014
FRA ORD TIL HANDLING?
Foto: UiO
Forskergruppen Selskaper, markeder, samfunn og miljø inviterer til konferanse om Grunnlovens miljøparagraf 110 b.
Konferansen arrangeres i samarbeid med Concerned Scientists Norway, Besteforeldrenes klimaaksjon, Forfatternes klimaaksjon – § 110 b, Norsk Klimastiftelse og Concerned Students Norway.
Tid og sted:15. mai. 2014 09:00 – 17:00, Gamle Festsal, Domus Academica, Karl Johans gate 47, Oslo
Programmet kan du leser her.
Her kan du melde deg på.
- mars 2014
BRYTES GRUNNLOVENS § 110 B?
Miljøparagrafen anses som et direktiv og en retningslinje for Stortinget, men hvordan vil domstolene stille seg til et søksmål der f.eks. forvaltningen av Oljefondets investeringsmandat er tema? Er rettsvesenet egnet til å gi juridiske føringer for Stortingets politiske arbeid?
Dette er noen av spørsmålene som berøres i diskusjonen mellom professor Beate Sjåfjell og professor Inge Lorang Backer i NRK/ Søndagsavisa:
http://radio.nrk.no/serie/soendagsavisa#t=36m50s
- februar 2014
BIER ER MILJØARBEIDERE. BIER ER KUBISTER!
Foto: AP
For oss som kjemper for naturmangfold og folkevett, med Grunnlovens i hånda, er historiene om massedøden blant bier blitt et forvarsel. Albert Einstein skal ha sagt ganske mye, f.eks. at menneskesamfunn kun kan eksistere i fire år om biene kreperer.
En stor andel av føden mennesker omsetter kommer som resultat av bienes selvoppholdelsesdrift. Denne «byttehandelen» mellom biers egeninteresse og menneskers egeninteresse har sine paralleller både i økofilosofi og økonomiske modeller. Vi er ikke bare avhengig av naturen for å puste, spise og drikke, den gir oss tankemodeller også. Ja, menneskehjernen er beslektet med naturens komplekse signalspråk og avhengig av å tolke det riktig for å overleve. Det vitner klimakrisen om, bl.a. fordi denne er en komplett unødvendig krise. Både økonomisk og politisk har det lenge vært mulig å utbedre klimaskadene, men de som er forherdet av penger, dop og makt nøler. Og de som vet og har språk for sin viten tier i altfor stor grad.
Det mest foruroligende med bienes død er at disse insektene i millioner av år har vært sine egne helsearbeidere. Selv dette har menneskesamfunnenes absurde monokulturer klart å true til utslettelse. Også begrepet «monokultur» kan ha sine paralleller i menneskers atferd og tankemodeller. Vi blir det vi dyrker.
Se og bli opplyst!
FF/
- febraur 2014
FILMAKSJON: HVORDAN ULVENE ENDRER ELVENE
Den før-kapitalistiske ærefrykten overfor alt levende er beslektet med våre dagers økologiske forståelsesformer. Kanskje har den hierarkiske ordningen i middelalderens The Great Chain of Being sin demokratiske pendant i begreper som «biotop» og «selvregulerende system».
Individualismens tragiske mennesketype er tross sin navlebeskuende atferd omfavnet av naturkrefter som i styrke, skjønnhet og intelligens kan gi miljøbevegelsen et vell av overbevisende argumenter overfor sivilsamfunnet. Men da må ingeniørene, teknokratene og økonomene vike plass for forfattere og humanister:
Overforbruk av fossile ressurser får ikke bare lokale konsekvenser som skader på vannreservoarer, ødelagt dyreliv, hissige kreftformer hos mennesker, oppblåste «oljeøkonomier» og for mye rikdom og velstand. // Hele denne kjeden av naturfiendtlige hendelser sløver også ned menneskers naturgitte forståelse av at alt henger i hop med alt.
Miljøkamp er kulturkamp. Vi skal rydde kulturen for tilstivnede forståelsesformer, gjengrodde kunnskapshierarkier og oversvømte selvbilder.
Ulvene viser vei.
FF/