Søk

KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´CLIMATE CAMPAIGN // NWCC

Klimaaksjonen består av forfattere, kunstnere, kritikere, oversettere og journalister. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» // Norwegian Writer’s Climate Campaign will actively participate in a much needed democratic process to act against the overheating of our planet.

Hans Petter Blad: Dikt fra Fuglekatalogen i den framtidige samlingen Tilfeldig musikk

Foto: Katharina Barbosa

Hans Petter Blad er født i 1962 og har bak seg et mangslungent forfatterskap som inkluderer både prosa og poesi. Hans siste utgivelser inkluderer romanen Kart over ømhetens rike (2017), diktboka Clair-obscur (2016) og romanen Å leve biografisk (2015), alle utgitt på Oktober forlag som bidrar med honorarstøtte til sine forfattere på denne nettsiden. Vi takker for nyskrevne dikt!

 

Dverglerke

 

Ved aldri å rikke seg fra orgelkrakken er han

allestedsnærværende, ser ned på alt, i alt og i alle til alle tider og

alle steder, spiller, jeg tror på lerken, spurven, hagesangeren,

vingeslagene, hvordan dverglerkens skeptisk undrende

framtoning akkompagnerer de klare, nesten forvirrede tonene i

dens sang.

 

 

Musvåk

 

Musvåken er monogam. Den finner sitt bytte

naturens sanne ansikt gjenglemt et sted i skogen,

der søker han trøst, det usagte

 

i varmen ved middagstid, i stillheten de tre englene

en samtale. Hos Andreij Rubljov er døren større enn rommet

det skjuler. Abrahams eik, perspektivet

 

står fortsatt. Død to år, så uventet, det skjedde i

Hirbet es-Sibte ved Hebron i 1998, nye rotskudd ga seg til

kjenne, fuglesangen er minner, i presens.

 

 

Storspove

 

Ord satt sammen i våkenetter og forsvunnet i mørket så snart

søvnen kommer er en gave til hukommelsen, men mest av alt

er storspoven en vaktsom fugl

 

med sitt lange, smale nebb ser den alt på avstand og ikke uten en

viss eleganse holder Olivier Messiaen blyanten svevende

i luften, aldri lenge av gangen, dens plass er på jorden, i

 

det som utelukkende kan ses i sitt fravær, i bebudelsen

løfter Maria hånden, hun er alene, hånden rommer alt som ikke

finnes, fuglen og hendene, fons et orgio, kilde og opphav. 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑