Bjornar N.(2)

Av Bjørnar Nicolaisen, kystfisker og varsler. 

Etter at det ble skutt seismikk midt i skreiløypa til langt uti januar i år og eksil-Vesteråling Tord Lien har annektert det meste av Barentshavet i 23. konsesjonsrunde, er det mange langs kysten i nord som er bekymret og spekulerer i årsakene til at skreien ennå ikke er kommet inn til kysten. Mange ser for seg en ny katastrofe.

1970 – og 1980-tallet

Vi vet at oljeselskapene uanmeldt kom nordover allerede midt på 1970-tallet og skjøt seismikk for å finne olje her nord. Beretningene er mange fra fiskerhold om uforklarlige feilslåtte sesongfiskerier. Vi vet også idag at Sovjetunionen drev utstrakt seismikkvirksomhet i deres del av Barentshavet noe som blant annet førte til at det gigantiske Stockmanfeltet ble oppdaget i 1985.

Samtidig ble kystfisket etter skrei langsomt dårligere fra midten av 1970-tallet og mange husker nok ennå at skreien ifølge norske havforskere nesten var utryddet på slutten av 1980-tallet og ikke kom inn til kysten for å gyte. Samtidig kom selinvasjonene på Finnmarkskysten som gjorde tradisjonelle fiskerier nærmest umulige og ulønnsomme.

Skrei på innersida i Lofoten

Vi vet også at skreien i mange år ikke kom inn på «innersia» i Lofoten slik den alltid har gjort. Samtidig ble det skutt fryktelig mye seismikk utenfor Nordlandskysten noe som har medført oljeetableringer helt opp mot Lofoten. Etter at utvinningene startet har aktørene klokelig unnlatt å skyte om vinteren, men det har medført at de tradisjonelle fiskeriene som foregår resten av året får gjennomgå av seismikkskipene.

Sovjetiske fiskere

Under en konferanse i Mumansk i 2009 møtte jeg en russisk trålskipper. Da han fikk høre om seismikkskytingene i LoVeSe og protestene fra norske kystfiskere ble han forundret over at ikke norske fiskere støttet sovjetiske fiskere under skytingene på 70 og 80-tallet. De fikk oppleve nedgang i fiskerier og protesterte som best de kunne mot sine myndigheters seismikkskytinger. Men vi visste altså ikke på det tidspunkt om de katastrofale virkningene seismikkskytinger har på fisk og fiskerier.

Rapporter og fiskernes erfaringer

Oljedirektoratets (OD) skytinger i LoVeSe i årene 2007, 2008 og 2009 medførte at det tradisjonelle kystfisket etter sei i LoVeSe nærmest ble utradert. I tillegg har Havforskningsinstituttet ettertrykkelig slått fast i sin eneste seriøse rapport om seismikk (Nordkappbankforsøket, 1993) at skremmeeffektene på fisk gjelder over avstander på minst 33 km. Skremmeavstand på 33 km kan i realiteten være veldig mye lengre da man ikke foretok forsøksfiske lenger unna luftkanonene.

Erfaringene fra tre år med seimikk i LoVeSe gjorde at Andøy Fiskarlag i en uttalelse (26.11.2009) forlangte «Stans i alle seismikkskytinger i nordområdene!». Vi så klart for oss hvilken potensiell katastrofe et fortsatt kappløp etter olje i nordområdene kunne medføre for blant annet kystfiskeriene i Nord-Norge – også fordi «seismikk er en viktig og mer eller mindre kontinuerlig del av oljevirksomheter» (Oljedir. Bente Nyland, Andenes 2007). Det tar med andre ord aldri slutt.

Regningen betales av kysten i nord

Er det utenkelig at seismikkappløpet i Barentshavet på 1970 og 1980-tallet var den egentlige årsaken til at det ble masseflukt fra fiskeriene og konkursrunder blant redere og fiskekjøpere og som nå har ført til struktureringer med kjøp og salg av fiskekvoter og at det meste av kystens verdier havner på børs inkludert nordnorske kraftselskaper? Blir en slik forståelse av virkeligheten for vanskelig å fordøye?

For dersom det skulle vise seg at våre påstander om seismikkskytinger er riktige, så er det altså først og fremst kysten og kystfiskerne i nord som gjennom mange ti-år har betalt regningen for at oljeselskapene og nå OD har blitt sluppet løs i nordområdene. Skal det få fortsette nå når Øksnesværingen Lien med samme plan skal «redde Nord-Norge»?

Atlantic explorer_15.07.2008

Seismikkfartøyet Atlantic Explorer, 2008. Foto: Artikkelforfatter

/

Bjørnar Johansen er 61 år, navigatørutdannet kystfisker med bachelor i økonomi (2004). Han har stått sentralt i kampen mot olje og seismikkskytinger i LoVeSe (Lofoten, Vesterålen og Senja) og debatten rundt såkalt «sameksistens» mellom olje og fiskerier siden 2007.