Kristin Berget / og når det blir lyst blir det helt fantastisk

Foto: © Kristin Folsland Olsen

 

 

Dette landskapet fanger oss    med sine lange strå    En sprø jord sprekker opp i juli
Vi har valgt å skrape fingrene mot denne jordskorpa    få bakterier under neglene
Her holder vi oss fast    Kroppene vokser gir plass til nye kropper
et system utarbeidet gjennom millioner av år    Ta det ikke personlig
at det krakellerer    at det fungerer    Det er evolusjonen som snakker
En stemme som påstår det uhyrligste

 

 

 

 

 

 

 

Et hjerte bytter kropp
fra dyr til menneske
Tåren simulerer både
hav og sorg
pusten en vind
som drar havet
inn og ut
fra land

 

 

 

 

 

 

 

Vi er mennesker her    føder nye mennesker    puster inn sjøluft eller eksos
Er det havet som driver i oss    er det veinettet som navigerer gjennom oss
er det varme som pumpes rundt    magma under    sol over    Bare her kan vi være
Dette tempererte området

 

 

 

 

 

 

 

Utenfor viltgjerdene suser husene forbi    en nedlagt skole    kan hende en
ombygget kirke    Her pågår den sekulære overskridelsen    verktøyene glitrer
under lystoffrør    før et strømbrudd mørklegger landsbyen
og vi lyser opp innenfra

 

 

 

 

 

 

 

Hjernen søker tilflukt i ubrukte områder
lengter etter nye avgrensninger
Hjernen er ikke autonom
den er din og min på deling
støpt i samme form
Bålet brenner i øyenene

 

Vi ber om kullvarme for hjertet

 

Snart er det over
en kropp presses ut av min
Snart er den over
snart er det vi som sover
snart er det vi som lover
vi skal miste alt