Ekstremværsnøstormen har etterlatt seg fem centimeter
puddersnø i natt, og ingen av dem som er spurt kan bekrefte
at alle er i live.
Katedralene er skrudd ned noen hakk, og gresset er
løftet opp, til tross for at den selvtilfredse moralismen lever i
beste velgående, og er forbeholdt sosialismens idé. De fleste guder
styrer krig og torden, og alt ansvaret er overlatt til
Folket, men selve Skylden står noen heldige utvalgte i kø for
å påta seg under parolen Alle Deler Historien om Alle. Det
er visstnok slik vi får tak over hodet, og det ønskes til lykke
med dagen, som en ettertanke, for livet er åpenbart noe
annet enn tomhetens eksakte uendelighet eller andre
metaforer for barnløse ekteskap.
Det påstås at konsistensløshet ikke er et ord med
utgangspunkt i virkeligheten, at et påtatt mørke handler mer
om påtatthet enn mørket, og at sinnstilstander i seg selv ikke
forårsaker tragedier.
Det spås at den kommende sommeren blir tørr og
overskyet, at badevannet blir lunkent, og at noen kommer til
å utelukke en verden fra en annen i solidaritetens navn.
//
Morten Øen (f. 1969) debuterte med samlingen I grønnskyggene i 1990, og har til sammen utgitt 11 diktsamlinger. Han har skrevet seks romaner der han blant annet utforsker kunst og poetikk, optikk og mekanikk, apokalypse og gjenreisning. Norge om våren er hans nyeste utgivelse. I 2001 ble Øen tildelt Oktoberprisen og i 2004 Halldis Moren Vesaas-prisen. I 2010 vant Øen “Leser søker bok” sin romankonkurranse med Ord for hav. Den ovenstående teksten er hentet fra diktsamlingen «Så langt nattens hell», som kom ut i 2013. Vi takker så meget!