80
Tanken er kraftverket og bevegelsen som ikke beveger, begynner med strøm
en mild kuppel av smerte, ingenting utenfra, informasjonen er lagret et annet
sted i kroppen: glødende stål kjennes nøyaktig, så nøyaktig
81
Jeg har en bue av valset stål i det ene beinet
den vokser som stål vokser når det helles ut av ovnene
i bølger under huden før det stilner, pust, men ikke la det glipe
82
En rasjonell tanke om å bøye kneet 90° stanser i hjertet, men
presser seg gjennom halvmåneklaffen, og det går et lite signal, via lungene
til testiklene, hvor motstanden er en samtale som bare kan føres mellom to parter
83
Litteraturen skraper ut et av øyeeplene og finner et annet syn
som tillater inntrengning i Det gamle testamente, at Odyssevs’
reiser kan eksistere i ospebladets forgreinede skjelett
84
Jeg unnslipper ikke de bitre lagene, før stablet jeg bøker oppå hverandre, som etasjer
i babelske hus: jeg visste ingenting om å skrive, men fortsatte å stable fordi jeg lærte
å lese, først med ett øye som kyklopen, så med hele kroppen, inngangen til diktene
86
Nå lever jeg i barn, duer, sand og brostein
jeg skriver ikke at begge nyrene brenner
alt er utholdelig med litteraturen
//
Vi takker Nils Chr. Moe-Repstad og Flamme forlag for tillatelsen til å bringe dette utdraget fra Wunderkammer!
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 