Nina Svenne, debutant: Tre dikt

Av Nina Svenne / Tegning: Nina Svenne

 

Tre dikt

 

Det stille øyeblikket slår meg. 
Myra drukner i lyset. Her 
trengs ei glassmor for å skjære meg 
ut i klare dagen, men hvem 
går tur med diamanter i lommene? 
Hvis våren slipper meg 
så skal jeg gjøre myra et morstykke, 
for midt i dagen drar en sørgesang 
igjennom sumpskogen. 
Fingersoppen brer seg djupt i munnvika.
Jeg gjør lange ører, store øyne. 
Jeg sitter fast i ormegraset, hører
myrkleggbarna hviske bakom bladet:
er det oss som drar?

 

/

 

Verden bæres blå 
og bleik. Verden bæres 
bort på likstrå.

Gjennom skogen 
trasker leppeblomsten trassig, 
fyller flaska si med drikk. Bekken 
dufter bimmelim.

Leppeblomster lærer aldri, setter bo 
i røys av lærepenger, et i sudr, et i austr. Haug av gull 
og sølv og køl, og sin egen fjerne duft av patchouli. Spørs 
om leppene kan strekkes lenger, ut i vestr, opp i nordr.

Jeg kryper under bladet. Mange paddelopper hopper ned 
i avgrunnshallen. Ormer dormer djupt i huden. Fluer 
springer ut fra fjes og armer.

Rull meg inn i blomsterduken, 
ikke dra i kjolen min, grav meg ned 
i tisselura. Stråa dirrer lett i varmen

 

/

 

Lyngen lukter ikke godt. Du klør
deg litt i navlen. Jeg kom og ville sprenge 
årer. Spikra hull i bøtta. Knakk et bein og 
knakk en arm, nikka til og kakka skallen.
Det er ikke avklart ennå hva 
som skjer i tundradalen.

 

Nikke, nøkke. Rosa myrkleggblomster 
ligger strødd på alle vierstubber. Kjenner det 
når bånda brister, at jeg må 
sånn grusomt
tisse.

 

Bitteliten bjellebror, 
myrmorskjørt av ull og søndagsskjorte. Varmen 
stråler under huden, myra buldrer under beina, 
vinden rusker i busker, i dusken, 
i håret. Bjeller kastes over kammen. Skallen 
knitrer. Skogen løsner!

Det er ikke avklart ennå hvem av oss 
som ligger her og blir til knokkel

 

//

 

NINA SVENNE, f. 1962 i Drammen. Hovedfag fra Institutt for Farge, SHKS. Lektor i formgivningsfag. For tiden student ved Forfatterstudiet i Tromsø. 

Forfatternes Klimaaksjon takker for dikt!