
Av Anna Kleiva
små elektroniske konglar
eksploderer i øyret mitt:
sjølvlysande tre, seier han
kan lyse opp i framtida
område som ikkje har råd til skikkeleg lyssetjing
tettbygde strøk, skur i heten
og: sjølvlysande tre
forblåste gater, pistrete snø tvers gjennom
istappar og: sjølvlysande tre
så kjem havbotnen til jordoverflata
moreld, algar og manetar
greinar seg, glødande
fletter gjennom mørkeret
ut av stammane tyt
eit elektrisk
wunderbaum
greiner er glow sticks
eit glimande rave
til overflata
eg er visst ikkje framskriden nok
eg er ikkje elektronisk
eg er fysisk, ei gammal furu
ein ettertenksam type
tenkjer på
sjølvlysande tre
glor på eit sirkusdyr
tenkjer på å ta havet opp
ta minnet ut
av morelden, inn i treet
ta treet inn i bakken, frøa gjennom vinden
å vrenge havet i lufta
eg prøver å vere
framtida, samankopla
ta minnet mitt ut
men eg er ikkje
framskriden eller syntetisk
eg er ei nervøs osp
gammal biologi
//
Anna Kleiva er født i Oslo i 1985. Hun er oppvokst på Vinstra, men er nå tilbake i Oslo. Hun gav ut diktsamlinga Ti liknande versjonar i 2011. Hennes andre bok, Vårar seinare, kom i 2014, for denne har hun vunnet flere priser. Ved siden av å være poet er Anna også virksom som oversetter, og i år kom hennes gjendiktning av den amerikanske poeten Ariana Reines, Coeur de Lion, ut på norsk. For mer informasjon se Oktobers forfatterside. / Oktober bidrar med honorarstøtte til forlagets forfattere på denne nettsiden.