Hvem har heist
sin flaggspett opp
igjen i dagen
vakre hviledagen Gud
og Hvermanns hviledag
hvem er det
som vil minne meg på
hva jeg har slått rot i
selve livet?
jo, det er
det gamle liket
livet
Juralaget
Krittlaget
og det en gang
fjærløst flyvende
pterodakyle
jo det er livet
tidsmessig fjærkledd
i henhold til
evolusjonær praksis
hannen med
trykkavlastet kranium
heist opp trommende
på toppen av en telefonstolpe
som alle tråder
har forlatt
en flaggspett
unplugged på et
blikkbeslag
slik all verdens
trommere har
trommet avant gárde
krigstrommere og
fredstrommere
slik Gene Krupa trommet
slik Keith Moon
trommet til seg
dop og damer
slik vi som guttetamper sto
i lette sko
der tæla gikk
og kappet land
for pikers blikk
slik hanner deler
verden seg imellom
slik flaggspetthanner
trommer seg revir og
trommer til seg hunner
ikke som one night stands
men trofast byggende til
høsten skiller dem
setter bo
og aler avkom opp
som igjen skal
tromme skogens ro i stykker
en mulig
søndags morgen
alt for tidlig i april
og dele verden seg imellom
trommende
men
hvem svarer
ingen svarer
skogens hunner tier
for tidlig?
nei, kanskje tvert om
er det
for sent?
jeg spør
og spør igjen
om er det er heist og firt
av samme hånd
alt som er verdt å
tromme for?
det nødtørftige
(for slekt
og slekters gang)
rituelle
som revelje
ved morgengry
og tappenstrek
ved solefall
Video: Marius Kolbenstvedt
//
Torgeir Rebolledo Pedersen (f. 1949) er utdannet arkitekt og debuterte med Tidr i 1983. Han har siden utgitt en rekke diktsamlinger og vunnet flere priser.
Dette diktet ble bestilt av FKA og fremført under diktaksjonen «Poeter, trommer og trompeter» i Gamlebyen, Fredrikstad, 22. juli 2017.
KLIMAAKSJON / NORWEGIAN WRITERS´ CLIMATE CAMPAIGN // NWCC 