Freddy_Fjellheim_HJS_3153

Av Freddy Fjellheim, redaktør.

 

Organisasjonen Forfatternes klimaaksjon § 112 er nedlagt. Det er tid for å rette en takk til styremedlemmene for innsatsen, men det er også nødvendig å fremme kritikk. 

Jeg kritiserer med jevne mellomrom miljørørsla. Denne gangen vil jeg rette søkelyset mot FKA-organisasjonen som ifølge en kunngjøring etter det dårlig besøkte årsmøtet i mai 2016 ”fryses ned”. Hittil har jeg lojalt utøvd kritikken innad. Nå må dette sies offentlig, også fordi forfattere er offentlige aktører. Forklaringene i medlemsbrev og pressemelding om et administrativt problem holder ikke vann, heller ikke som frost.

ORGANISATORISK UKULTUR

Når historien om FKA skal skrives vil det fremgå at 2015-årsmøtet påførte det daværende FKA-styret betydelige voteringsnederlag. Det gjaldt særlig vedtektene for herværende nettsted. Dessverre gjorde flere styremedlemmer en iherdig innsats for å undergrave Årsmøtets vedtak. Manglende tilsending av styredokumenter til redaktøren, triksing med referater, utestengelse av redaktøren når avgjørende vedtak om nettsiden skulle fattes, innblanding i redaksjonelle forhold, samt flere grove personangrep med ditto partiske ordstyrere – utfrysningsforsøkene ble mange og styret ble rammet av en uerkjent klikkmentalitet.

Til tross for denne ukulturen har nettstedet holdt dampen og prioritert forfatterarbeidet og klimasaken, og vi fortsetter arbeidet.

Årsaken til ukulturen går tilbake til etableringen av FKA og det jeg kaller karriereaksjonisme. Mer om det ved en senere anledning. Styrehavariet skyldes også at det nåværende styrets verktøykasse var tom, noe jeg også påpekte under Årsmøtet i 2015. For å avhjelpe idétørken foreslo jeg for Årsmøtet at styret kunne arbeide med å opprette en Forfatterpool med klimasaken som spesiale, samt en Forfattertrupp av poeter og prosaforfattere som i samlet flokk kunne rykke ut til landets litteraturfestivaler, men styret valgte å bruke energien på organisatorisk selvgransking. Til styrets unnskyldning kan sies at den nyvalgte lederen i 2015 trakk seg kort tid etter Årsmøtet og overlot FKA til et arbeidsutvalg.

Det tragiske – og antagelig også det tragi-komiske – var at styret etter initiativ fra AU-medlem Mette Newth brukte mye tid på å diskutere, bekoste og gjennomføre en evaluering av en tre år gammel organisasjon, ja, med et eget utvalg nedsatt for anledningen. Evalueringen av FKA, som ble utført av Mette Karlsvik, Bjørn Ingvaldsen og Bård Lahn, var svakt fundert og inneholdt oppsiktsvekkende faktafeil. Verken utvalget eller styret tok tak i ukulturen, til tross for tilgjengelig informasjon. Det var slike feilvalg som ødslet vekk FKAs menneskelige ressurser det siste året.

I januar foreslo et samlet styre – bak redaktørens rygg – å splitte styre og nettsideredaksjon rent organisatorisk, til tross for at flere styrer har kalt nettsiden ”flaggskip” og ”vårt ansikt utad”. Styret gikk senere tilbake på vedtaket, men det endte altså med at styret tapte ansikt, ja, hele organisasjonen havarerte.

FORKJÆRT STRATEGI

Flere styrer i FKA satset på å bli en av mange deltakere i miljørørsla, framfor å rendyrke forfatterarbeidet og spisse organisasjonens særpreg. Undertegnede advarte mot denne kursen helt siden oppstarten og fikk økende støtte i det avtroppende styret, men for sent.

Årsmeldingen som nylig ble sendt ut til medlemmene bekrefter at det organisatoriske arbeidet har krevd for mye av styremedlemmene, og at valget av organisasjonsform var feil. Hvorfor klarte ikke forfatterne å organisere klimakampen?

KLIMASAKEN SOM MERITOKRATISK INVESTERING

Helt siden oppstarten har FKA vært preget av forfattere som valgte å bruke organisasjonen til egne karriereformål. Noen av karrieristene har lykkes overmåte godt og skal gratuleres med investeringen, men deres individuelle aksjonisme etterlot en utarmet organisasjon som nærmest har gått i oppløsning innenfra. En periode var FKA-styret det reneste PR-byrå for Espen Stueland, noe som fremgår av FKA-deltakelsen på diverse litteraturfestivaler. Stueland har blitt offentlig kjent for sin alenegang. I FKA nedla han en hederlig innsats med vårt Statoil-opprop, men gjorde deretter en så slett jobb som leder at han ikke ble bedt om å ta gjenvalg. Likevel ble han av sitt nettverk i styret utpekt til et verv i valgkomiteen så sent som i fjor.

Under ukulturen sorterer også at minst to tidligere styreledere regelrett ble ført bak lyset av de respektive valgkomiteer, for de ble ikke informert om de reelle tilstandene i organisasjonen. Det blir bekreftet i organisasjonsrapporten styret henviser til i sin Årsmelding.

Ut fra fellesinteressene er det frisk diskusjon og kritikk som skaper sosial energi i en organisasjon; maktspill og intriger stabler opp forsinkelser og fyller tomrommet med middelmådighet. Nyliberalismens individualistiske ideologi har et begrep for dette, meritokrati, men like lite som karrieristene oppfatter sammenhengen mellom sosialt liv og biologisk liv, like lite vil de vedstå seg sin miljøødeleggende atferd.

MAKTSPILL

I en oppsummering som dette må det også anføres at nettsiden ble utsatt for flere forsøk på redaksjonell innblanding fra styrene i FKA. Ved en anledning måtte Redaktørforeningen kontaktes for assistanse. Det har vært fremmet vedtektsforslag som ville ha underlagt redaksjonen styret, men takket være folk som Sidsel Mørck og Elisabeth Eide ble framstøtet avvist. Redaktøren har gjennom måneder det siste året vært utsatt for et utidig press for å få fjernet en redaksjonell kommentar på nettsiden. Minst to styrer har nektet å invitere pressen til Årsmøtene, og en styreleder avviste en intervjuforespørsel fra nettsiden fordi spørsmålene var ubehagelige.

At dette kunne skje i en organisasjon av forfattere og journalister – med flere styremedlemmer som nåværende og tidligere styremedlemmer i norske PEN – er pinlig for dem som har vært ansvarlig for tilstandene.

For en som arbeider med maktkritikk ble det viktig å registrere at de som driver en organisatorisk ukultur agerer kjølig og beregnende fram til de blir avslørte. Først da blir aktørene følsomme og forurettede, og de vil gjerne gjøre kritikeren til problemet. Gammelt nytt, men ikke desto mindre en bemerkelsesverdig form for ansvarsfraskrivelse.

SELVKRITIKKENS NØDVENDIGHET

Jeg har selv gjort feil, men også gitt mine beklagelser. Fordi redaktøren ble stående alene mot et styre som mer og mer opptrådte som en klikk, kunne nok nidkjærheten bli i sterkeste laget når jeg skulle forsvare nettsidens interesser. Innad i organisasjonen var undertegnede den som argumenterte for selvkritikkens nødvendighet, etter hvert som de kritikkverdige forholdene tiltok. I ettertid har argumentet vist seg å være på sin plass, for bagatellisering har vært hersketeknikken som har fått råde grunnen i FKA.

Her nevner jeg bare en brøkdel av forholdene som til slutt ødela en i europeisk målestokk enestående organisasjon. For ordens skyld, ukulturen angår i alminnelighet ikke arbeidsinnsatsen til de enkelte styremedlemmer, men kommunikasjonen og mentaliteten som sådan.

Nettsiden har hele veien bemerket FKA-styrene for de konstruktive initiativene, som søksmålet mot Staten, forfatteropprop og en landsomfattende skrivekonkurranse for barn. Vi har uoppfordret lagt til rette for styrets selvpresentasjon på nettsiden og invitert minst to styreledere til en egen spalte, uten at tilbudene ble tatt i mot.

TAKKSIGELSER

La meg til slutt oppklare noe som ofte må sies eksplisitt når kritikken er sterk. Både dem jeg nevner og dem jeg ikke nevner av FKA-styremedlemmer har det vært en ære å møte. Alle som én er betydelige personligheter. At styret i Forfatternes klimaaksjon utåndet i blass frostrøyk skyldes etter mitt ringe skjønn en mentalitet der kritikk sjelden kommer innenfra som pusterytme.

Jeg vier dette oppmerksomhet av historiske grunner, men også fordi jeg tror individualisme og meritokrati er det som hemmer miljøbevegelsen som sådan. Ofte virker det som om de enkelte miljøorganisasjonene er konstruerte nettopp som individer med særrett på et begrenset virkelighetsområde og en snever identitet, og ikke som et fellesskap av levende mennesker med evnen til å vokse til større fellesskap, etterhvert til folkebevegelse.

Redaksjonen for denne nettsiden fortsetter heretter klimaarbeidet på selvstendig grunnlag.

FF/

 

cropped-50mm_red.jpg