Uten tittel / Kjersti Bronken Senderud

Foto: Paal Audestad

det mugne kornet  henger med akset  

slik jeg ser for meg hodet til broren min

når jeg hører ham snakke om skroget  

om alle kroppene   presset sammen  med skrikene 

som la seg så tungt i ørene hans

at han aldri mer kan sove   men hver natt

gjenforteller den samme scenen 

den blå båten    vannet og himmelen 

etter hvert i alle den var lastet med

tungt henger skyene   over åkrene i dette landet 

så mettet med vann at bonden knapt får avlingen av jordet  

jeg forsøker å skrive på et språk jeg ennå ikke kan tenke 

jeg skriver  ventet   og venter ikke lenger