AV THORUNN GULLAKSEN ENDRESON, KAREN LYKKE SYSE OG KRISTIAN BJØRKDAHL

Vårt samfunn produserer hvert år store mengder tekst om klimaendringene. Fra FNs klimapanel alene kommer mer enn hva et enkelt menneske er i stand til å konsumere, og panelets 6000 sider lange rapporter sammenfatter i sin tur enorme mengder vitenskapelig tekst. Det er verdt å reflektere over at tekster om klima i så stor grad er vitenskapelige.

For selv om vitenskapen unektelig har en sentral rolle å spille, kan man stille spørsmål ved om disse tekstene – og vitenskapens vokabular mer generelt – er tilstrekkelig. Ifølge vitenskapssosiologen Brian Wynne, for eksempel, er bildet vi har av klimaendringene sterkt preget av vitenskapen, det vil si av tall, grafer, tabeller, fremskrivninger, sannsynlighetsberegninger, og så videre. Det er ikke noe prinsipielt i veien med dette, men som Wynne skriver kan vi «spørre oss selv om ikke den intenst vitenskapelige innrammingen […] kan gjøre at vanlige mennesker rundt omkring i verden blir dypt fremmedgjorte fra å ‘eie saken’ og dermed fra å ta ansvar for den» (Wynne 2010: 291).

Les mer ««Kli-fi» på villspor / Klimakrisen i norsk samtidslitteratur» →