Under overflata, havets uendelige overflate, lever noe vilt som kan utnyttes til alles fordel.

Var vi de ville, ville vi da finne oss i å være en ressurs for fellesskapet uten å velge? 
Milliarder av levende skapninger, dråper samlet i et hav, en uendelig mengde salte tårer. I mørke dyp, i bølger høyere enn hus, i sjøsprøyt, i opprørt hav. Opprørt over tilstanden på land. Krav om kontroll, kvoter, reguleringer, priser, effektivitet, maskulinitet. Fisk, rogn, krill, tang, tare, skjell, krabber, kreps, reker, hval, sel, egg, fugl. Alt kan utnyttes. Alt kan og skal grådig brukes uten å spørres, uten å si akkurat hva som blir tatt. Stort og smått, alt som er vilt og vått. Vi sverger vi aldri skal gjøre det igjen … (utdrag fra teksten Ættesang for havets gull av S. Jørgensen)

Ættesang er skrevet som en bevissthetsstrøm i respons til §2 i den norske Havressurslova av 2008 og fremført første gang på utstillingen ”Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.” ved Kurant Visningsrom i Tromsø i 2016. Videomaterialet er innsamlet fra en snorkletur-happening i havnebassenget som del av samme utstilling.

Ordene i Ættesang utgjør en vev av myter, konvensjoner, kjensgjerninger og minner. Talestrømmen glir over mikro- og makronivåer relatert til ressursbruk i havets kjente og ukjente dyp.

Ættesang, video 13 min.

For English version, please click the continuous-reading tag below.

Les mer «Ættesang av Søssa Jørgensen» →