Eg sit og skriv på ein kafé. Rundt meg sit alle og ser på mobilen sin. Utanom to unge damer, som snakkar om kjærleikssorga til ho eine.
Fekk han til å sjå deg i augene?
Ein kunde kommenterer dei mørke områda i ansiktet til ho som lagar kaffien.
Ingen ser opp.
Det er pigmentflekkar, av og til ser dei ut som sommarfuglar.
Eg tenker på eit maleri av Munan Øvrelid som får meg til å vekselvis sjå sommarfugl og ansikt. Det er som om noko ser tilbake på oss frå ein annan stad.

Øye, hånd, sommerfugl. Munan Øvrelid 2015, olje på lerret, 40*30cm.

